Mener hundemarkedet på nett er «helt Texas»

Mange nordmenn har kjøpt seg hund under pandemien. Veterinær Trude Mostue sier hun er forskrekket over kvaliteten på hundemarkedet. – Det er jo rene hallikvirksomheten der ute nå, sier hun.

Labrador og puddel

Labrador er en populær rase å blande med puddel, men det er ikke gitt at alle avkom blir allergivennlige som mange hevder, sier Mostue i Ekko-programmet.

Foto: Yoav Lemmer / AFP

Veterinær Trude Mostue er en av mange som har brukt tid på Finn.no fordi hun har vurdert å skaffe seg en hund til.

Mostue beskriver hundemarkedet i Norge under pandemien med ett ord:

– Texas, forteller hun i radioprogrammet Ekko, som hadde spørretime om hunderaser og avl.

Norsk Kennelklub anslo en økning på rundt 10 prosent i salg av antall i hunder i fjor, men dette er hunder som er registrert som godkjente raser i Norge.

Det finnes ingen oversikt over blandingshunder, da disse ikke blir registrert i NKK, eller registrert i en felles database.

Over tid har Mostue fulgt med på hvordan hundemarkedet i Norge har utviklet seg i det siste, og kaller det for en uhøytidelig studie.

Trude Mostue, veterinær

– Avlsarbeid skal man ha respekt for. Det handler om kunnskap, bakgrunn og man skal vite hva man driver med. Genetisk materiale skal man ikke tulle med, sier Veterinær Trude Mostue.

Foto: Line Hødnebø / NRK

Ble avvist

Hun har sett litt på hva den vanlige hundekjøper møter når de går på Finn.no, som ofte er en inngangsport til å søke etter hund.

– Jeg sendte masse spørsmål til ulike valpeselgere og ble skrekkslagen av hva jeg fikk tilbake, sier Mostue som er sjefveterinær i FirstVet.

Mostue forsøkte å få svar på hva slags sykdomshistorie og raserelevante tester avlshunder hadde. Uansett om det var en blandingshund eller en rasehund.

– Som for eksempel med puddel, så vil jeg vite om den er registrert NKK. Da kan jeg gå inn i Dogweb, som er en database hos NKK, og selv se hva slags testresultater og sykdom som ligger i avlslinjene til hunden.

Videre stilte hun spørsmål om hunden har blitt øyelyst for genetiske sykdommer, patella-testet for dårlig knær og om det har vært noen sykdomshistorie for allergi.

– Jeg ble ofte avvist med at disse hundene er friske og sunne, men de hadde ingen offisielle papirer eller kennelnavn å vise til, forteller Mostue.

Labrador retriever valp

Rasehunder har bedre dokumentasjon på helse, men det betyr ikke at alt er bra av den grunn.

Foto: NRK

– Rene hallikvirksomheten

Hun sier det fort kan bli veldig krevende når man skal forsøke å finne arvelige sykdommer hos blandingsvalper.

– Jeg ble veldig forskrekket over kvaliteten på det som ble lagt ut. Jeg oppdaget at det er jo rene hallikvirksomheten der ute nå, sier hun.

Med det så sikter hun til at en god del hundeeiere etterlyser hunder for paring.

– Det er jo litt underholdende når man ser på disse bildene. Som for eksempel et forførende bilde av en puddel som ligger og slapper av på en sofa med teksten «Dette er Troy, klar for paring, 3000 kroner for en paring og pris for en valp», forteller hun.

Som legger til at det er mye potensial for dårlig avl.

– Det er min opplevelse i Norge nå, man har ikke peiling på hvilke genetiske linjer hunden kommer fra, sier Mostue.

Hun har også erfart selgere av blandingshunder som også har vært veldig seriøse.

Blandingshund bedre helse?

I spørreprogrammet ble det blant annet stilt spørsmål om blandingshunder har bedre helse enn renrasede hunder.

– Rasehunder har bedre dokumentasjon på helsen sin, men det betyr ikke at alt er bra. Med blandingshunder får man større variasjon. Du vet i mindre grad hva du får, fordi at genetikken splittes opp. Man får noe som heter krysningsfrodighet, som kan være positivt for en del helseegenskaper, men det kan også være negativt, for lynnet kan gi en livskraft som er litt for brysomt for oss, sier professor i husdyravl og genetikk ved NMBU, Odd Vangen.

Odd Vangen, professor i husdyravl og genetikk ved NMBU

– Ord som bastart og kjøter er arvet fra blandingshunder som er et negativt ladet ord. Det har noen negativ elementer, og det har noen positive for det kan oppheve sykdomsbilde i de renrasede, sier professor i husdyravl og genetikk ved NMBU, Odd Vangen.

Foto: Line Hødnebø / NRK

Regelverk

Vangen forteller at reglene som finnes om avl i dag ligger i dyrevelferdsloven §25, som handler om avl.

Hundeavl er i større grad opp til hver enkel hundeoppdretter med ulik kompetanse.

Der står det en god del føringer, som er knyttet til at man ikke skal avle hunder som endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs funksjon eller mentale funksjoner negativt. Eller at det videreføres slike arveanlegg til neste generasjon.

– Det er en lov som jussen forvalter, men regelverket om avl av husdyr er det Mattilsynet som forvalter. Vi har altså ikke noe regelverk på hund, så langt, sier Vangen.

Keeshund
Foto: Privat

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger