Lege mener kjæledyr overbehandles

Hans Johan Breidablik mener medisinsk overbehandling har flytta seg fra mennesker til dyr.

Hans Johan Breidablik

TETT: Breidablik har et tett og nært forhold til sine dyr, her med hunden Balder. Han synes mange kjæledyr blir utsatt for unødig behandling.

Foto: privat

Hans Johan Breidablik har hatt hunder og katter hele livet. Breidablik er også lege med lang erfaring fra norsk helsevesen. Blant annet som spesialist i allmennmedisin og i samfunnsmedisin.

– I humanmedisinen har overdiagnostikk og overbehandling fått betydelig oppmerksomhet. Nå virker det som om dette har flytta seg over på veterinærmedisin, sier han.

Han sier at Legeforeningen har kommet med klare råd og drevet kampanjer rundt dette. Nå mener han det er på høy tid at dette blir tema også innen veterinærmedisin.

Les også: For lite, for mye, eller akkurat passe?

Breidablik mener kjæledyr risikerer å plages og at eiere kan utnyttes av en overivrig veterinærbransje.

Han viser til ortopedisk kirurgi som eksempel, der han mener enkle tiltak hos mennesker har vist seg å fungere bedre enn avanserte operasjoner.

– Må virkelig alle hunder med for eksempel korsbåndskader opereres, uansett alder?, spør Breidablik.

Les om Raf (10) som trenger en operasjon til 40 000 kroner:

– Forskjell på mennesker og dyr

President i Den norske veterinærforening, Torill Moseng, mener det ikke går an å sammenligne humanmedisin og veterinærmedisin.

Veiledningsbesøk

VURDERING: Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening, mener at forsikringsselskapene også er med på å vurdere behandlingene av hvert dyr individuelt.

Foto: Steffen Korner

– Du kan ikke forklare en hund med smerter at alt vil bli bedre om et års tid. Derfor kan en operasjon være riktigere hos en hund enn et menneske. Det kan være vanskelig å forstå om du er humanmedisiner, sier Moseng.

Hun sier at overbehandling er noe de i veterinærforeningen fokuserer sterkt på. Dette er strengt regulert blant annet i dyrevelferdsloven.

I tillegg har veterinærforeningen vedtekter og yrkesetiske retningslinjer som alle skal holde.

– Vi gjør konkrete vurderinger i hvert eneste tilfelle, der vi tar hensyn til dyrenes fysiske og mentale behov, og evnen til å ha det godt etter behandlingen. Dette er helt nødvendig, for dyrene kan jo ikke snakke selv, sier Moseng.

Hun sier at man må respektere at noen sier nei.

– Det er tilfeller der eier av forskjellige årsaker ikke ønsker å behandle. Men om dyrevelferden er dårlig så er vi pliktige til å si ifra at da må man avlive kjæledyret.

Store økonomiske interesser

Breidablik mener det er problematisk at det er de samme som gir råd om behandling ofte kan være de som også har økonomiske interesser i det.

– Jeg mener dette markedet bør inn under en viss kontroll, slik at både kjæledyr og eiere kan vernes mot å bli utsatt for unødig mye behandlinger, sier legen og hundeeieren.

Presidenten i veterinærforeningen mener dette ikke er uvanlig.

– Om jeg knekker en tann så hører jeg på tannlegen min, sjøl om det er han som skal utføre det etterpå. Det er mange profesjoner som har det på denne måten, sier Moseng.

Både økonomisk og faglig konkurranse

Cecilie Mejdell, seniorforsker, veterinær og fagansvarlig for dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, er enig i at grensa for hva slags behandling som settes inn på kjæledyr er i ferd med og flyttes.

Cecilie Mejdell

LIVSKVALITET: Cecilie Mejdell, Seniorforsker Veterinærinstituttet, mener det må være lov å bruke penger på kjæledyret sitt, om det ikke går ut over dyrets livskvalitet.

Foto: Veterinærinstituttet

Dette kan gjelde alt fra avanserte operasjoner til behandling av kroniske sykdommer.

Hun sier det er etablert mange smådyrpraksiser, og at det kan være konkurranse om kundene. Samtidig finnes en faglig motivasjon til å utvikle faget og tilby ny behandling.

– Og så lenge det er noen som er villige til å betale så blir naturlig nok fristende å gjøre avanserte ting.

Hun er likevel uenig med Breidablik i at dette utgjør et stort problem i Norge, men at grensen for hva som gjøres av behandling kan være en annen i andre land.

– Det er ikke noe mer moralsk forkastelig å bruke penger på kjæledyret sitt enn på kunst eller en ny sofa, sier hun.

Men Mejdell er helt klar på at det er livskvaliteten til dyret som er det viktigste.

Moseng, president i Den norske veterinærforening, er enig i at grensene flyttes. Hun mener at dette er helt naturlig, medisinen har gått videre, og flere ønsker å benytte seg av det.

– For 40 år siden tok du livet av bikkja nesten uansett hva som feilte den. I dag er kjæledyrene våre som familiemedlemmer og da ønsker vi eiere å gi dyrene muligheten for behandling når de blir syke, sier Moseng.

Villige til å gjøre alt

Breidablik mener muligheten for overbehandling er ekstra skremmende siden kjæledyreiere ofte er villige til å gjøre alt for sin firbeinte venn. Men sjøl med de beste intensjoner så risikerer en å påføre dem unødvendige inngrep og behandlinger, mener han.

Samtidig lurer han på om de dyreste og mest avanserte behandlingene har et godt nok vitenskapelig kunnskapsgrunnlag.

Hans Johan Breidablik sine hunder

HUNDEEIER: Hans Johan Breidablik har hatt hunder og katter hele livet.

Foto: Privat

Etter hans syn risikerer en at veterinærmedisin er på veg til å bli det som humanmedisinen er blitt i USA; svært kostbar og likevel med en dårlig folkehelse.

Hei!

Har du noen tanker om denne saken, eller kanskje du har tips til andre ting vi bør se på? Jeg blir glad for alle innspill!

Her kan du lese flere artikler om kjæledyr.