Lege mener medisinsk overbehandling har flytta seg fra mennesker til dyr

Hopp til innhold

Hans Johan Breidablik har hatt hunder og katter hele livet. Breidablik er også lege med lang erfaring fra norsk helsevesen. Blant annet som spesialist i allmennmedisin og i samfunnsmedisin.

– I humanmedisinen har overdiagnostikk og overbehandling fått betydelig oppmerksomhet. Nå virker det som om dette har flytta seg over på veterinærmedisin, sier han.

Han sier at Legeforeningen har kommet med klare råd og drevet kampanjer rundt dette. Nå mener han det er på høy tid at dette blir tema også innen veterinærmedisin.

Les også: For lite, for mye, eller akkurat passe?

Breidablik mener kjæledyr risikerer å plages og at eiere kan utnyttes av en overivrig veterinærbransje.

Han viser til ortopedisk kirurgi som eksempel, der han mener enkle tiltak hos mennesker har vist seg å fungere bedre enn avanserte operasjoner.

– Må virkelig alle hunder med for eksempel korsbåndskader opereres, uansett alder?, spør Breidablik.

Les om Raf (10) som trenger en operasjon til 40 000 kroner:

– Forskjell på mennesker og dyr

President i Den norske veterinærforening, Torill Moseng, mener det ikke går an å sammenligne humanmedisin og veterinærmedisin.

– Du kan ikke forklare en hund med smerter at alt vil bli bedre om et års tid. Derfor kan en operasjon være riktigere hos en hund enn et menneske. Det kan være vanskelig å forstå om du er humanmedisiner, sier Moseng.

Hun sier at overbehandling er noe de i veterinærforeningen fokuserer sterkt på. Dette er strengt regulert blant annet i dyrevelferdsloven.

I tillegg har veterinærforeningen vedtekter og yrkesetiske retningslinjer som alle skal holde.

– Vi gjør konkrete vurderinger i hvert eneste tilfelle, der vi tar hensyn til dyrenes fysiske og mentale behov, og evnen til å ha det godt etter behandlingen. Dette er helt nødvendig, for dyrene kan jo ikke snakke selv, sier Moseng.

Hun sier at man må respektere at noen sier nei.

– Det er tilfeller der eier av forskjellige årsaker ikke ønsker å behandle. Men om dyrevelferden er dårlig så er vi pliktige til å si ifra at da må man avlive kjæledyret.

Store økonomiske interesser

Breidablik mener det er problematisk at det er de samme som gir råd om behandling ofte kan være de som også har økonomiske interesser i det.

– Jeg mener dette markedet bør inn under en viss kontroll, slik at både kjæledyr og eiere kan vernes mot å bli utsatt for unødig mye behandlinger, sier legen og hundeeieren.

Presidenten i veterinærforeningen mener dette ikke er uvanlig.

– Om jeg knekker en tann så hører jeg på tannlegen min, sjøl om det er han som skal utføre det etterpå. Det er mange profesjoner som har det på denne måten, sier Moseng.

Både økonomisk og faglig konkurranse

Cecilie Mejdell, seniorforsker, veterinær og fagansvarlig for dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, er enig i at grensa for hva slags behandling som settes inn på kjæledyr er i ferd med og flyttes.

Dette kan gjelde alt fra avanserte operasjoner til behandling av kroniske sykdommer.

Hun sier det er etablert mange smådyrpraksiser, og at det kan være konkurranse om kundene. Samtidig finnes en faglig motivasjon til å utvikle faget og tilby ny behandling.

– Og så lenge det er noen som er villige til å betale så blir naturlig nok fristende å gjøre avanserte ting.

Hun er likevel uenig med Breidablik i at dette utgjør et stort problem i Norge, men at grensen for hva som gjøres av behandling kan være en annen i andre land.

– Det er ikke noe mer moralsk forkastelig å bruke penger på kjæledyret sitt enn på kunst eller en ny sofa, sier hun.

Men Mejdell er helt klar på at det er livskvaliteten til dyret som er det viktigste.

Vi bruker milliarder på kjæledyr

Stadig flere dyreeiere er villige til å betale store summer for å få kjæledyra sine friske. I 2017 hadde veterinærbransjen en omsetning på over 3 milliarder kroner, det viser tall fra SSB.

Dette er nesten en dobling på 10 år.

Nå tilbys for eksempel behandling av kroniske sjukdommer, cellegift- eller strålebehandling ved kreft, hofteproteser, transplantasjon av organer og amputasjon av lemmer.

Det finnes ingen "folketrygd" for dyr i Norge, som betyr at en tur til veterinæren ved sykdom eller skade fort kan koste titalls tusen kroner.

Ifølge Finans Norge og Agria Dyreforsikring bruker nordmenn ca. 1,6 milliarder kroner i året på å forsikre kjæledyrene sine.

Dette skjer samtidig som synet vårt på dyr og kjæledyr spesielt, har forandret seg. Mange er villige til å betale store summer for å kunne tilbringe noen måneder lengre tid sammen med dyret sitt.

Moseng, president i Den norske veterinærforening, er enig i at grensene flyttes. Hun mener at dette er helt naturlig, medisinen har gått videre, og flere ønsker å benytte seg av det.

– For 40 år siden tok du livet av bikkja nesten uansett hva som feilte den. I dag er kjæledyrene våre som familiemedlemmer og da ønsker vi eiere å gi dyrene muligheten for behandling når de blir syke, sier Moseng.

Villige til å gjøre alt

Breidablik mener muligheten for overbehandling er ekstra skremmende siden kjæledyreiere ofte er villige til å gjøre alt for sin firbeinte venn. Men sjøl med de beste intensjoner så risikerer en å påføre dem unødvendige inngrep og behandlinger, mener han.

Samtidig lurer han på om de dyreste og mest avanserte behandlingene har et godt nok vitenskapelig kunnskapsgrunnlag.

Etter hans syn risikerer en at veterinærmedisin er på veg til å bli det som humanmedisinen er blitt i USA; svært kostbar og likevel med en dårlig folkehelse.