Hopp til innhold

Elisabeths blodtype kunne skadet barnet

Elisabeth Grønli-Raastads blodtype førte til utallige sykehusbesøk i svangerskapene. Med en vaksine som nå er innført i Norge, ville hun sluppet stress og uro. – Det føltes litt bittert at metoden var tilgjengelig i andre land, sier hun.

Elisabeth Grønli-Raastad

RHESUSNEGATIV: Elisabeth Grønli-Raastad utviklet antistoffer i blodet som kunne skadet fosteret.

Foto: Privat

Det har lenge vært forbundet med en viss risiko dersom en gravid har rhesusnegativt blod, mens fosteret har rhesuspositivt blod. I sjeldne tilfeller danner mor antistoffer som kan skade barnet.

Fra i fjor høst har alle gravide som dette gjelder, som er om lag 5400 kvinner årlig, fått tilbud om vaksine. I desember fikk de første vaksinen i Norge.

Ble hasteinnkalt til sykehuset

Da Elisabeth Grønli-Raastad (36) ble gravid for drøyt tre og et halvt år siden, visste hun lite om at blodtypen hennes kunne føre til komplikasjoner.

Elisabeth Grønli-Raastad

FRISK: Aksel (5 md.) hadde rhesuspositivt blod, og måtte følges tett i morens mage. Han fikk ingen skader av morens antistoffer.

Foto: Privat

– Jeg hadde lest en bok om å bli mamma, og der var det et lite kapittel om rhesus-immunisering. Og så fortalte min mor at jeg var rhesusnegativ, men jeg tenkte ikke noe mer over det.

En hasteinnkallelse fra Ullevål sykehuset i uke 32 kom derfor helt uventet.

Blodet hennes var stappfullt av antistoffer, og sykehuset vurderte å sette i gang fødselen.

Jeg ble kjemperedd for at det hadde skjedd noe med barnet mitt. De snakket om risiko for anemi og hjerneskade.

– Vaksinen burde kommet for flere år siden

Vaksinen som nå er tatt i bruk, har vært tilgjengelig i flere år. Derimot har det tatt tid å godkjenne metoden som brukes til å analysere mors blod for å finne blodtypen til fosteret, NIPT-testing.

Cigdem Akalin Akkøk

BEDRE BEHANDLING: Overlege og forsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved OUS, Cigdem Akalin Akkök, sier vaksinen er viktig fordi det vil gi bedre behandling til de gravide og barna.

Foto: Alf Ivar Martinsen / NRK

Overlege og forsker, Cigdem Akalin Akkök, har jobbet i flere år for å få på plass en ordning med vaksinering. Hun mener Helsedirektoratet har vært for trege.

– Når metoden er tilgjengelig og vil gi bedre behandling for mor og barn, burde den vært på plass for mange år siden.

Vaksinen var i bruk i Danmark fra 2010, og også i Sverige har den vært tilgjengelig i deler av landet.

Seniorrådgiver i avdeling for bioteknologi og helserett i Helsedirektoratet i Norge, Anne Forus, mener de ikke har brukt unødvendig lang tid.

– Metodevurdering vil alltid ta tid, og denne metoden er også definert som fosterdiagnostikk og krever spesiell godkjenning.

Glad for at andre får vaksine

For Elisabeth Grønli-Raastad ble resten av svangerskapet og det neste preget av uro, stress og hyppige sykehusbesøk.

Barna var litt slappere enn normalt etter fødsel, og én av dem trengte blodoverføring, men de har klart seg bra.

– Jeg leste på nettet at de hadde vaksinen på plass i andre land, og det føltes litt bittert. Når man så enkelt kan unngå det, er det fantastisk at de har klart å få på plass en løsning.

Vaksinering

RHESUSNEGATIV: Fra høsten 2016 har gravide med rhesusnegativt blod som bærer barn med rhesuspositivt blod, fått vaksine.

Foto: NRK

AKTUELT NÅ