Ekspertutvalg foreslår utredning av ny sykelønnsordning: Virke og LO kritiske

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mottok torsdag utredningen fra Sysselsettingsutvalget leder, økonomiprofessor Steinar Holden (UiO).

Holden åpnet med å si at koronapandemien har gitt dramatisk utslag for arbeidslivet. På det meste var over 400.000 nordmenn registrert som arbeidsledige. Samtidig understreker Holden at utvalget har sett på mer strukturelle og langsiktige utfordringer som begrenser sysselsettingen.

– Vi har blitt bedt om å se på hvordan flere kan komme inn i arbeidslivet og færre falle fra med langvarig stønad. Men de strukturelle utfordringene vi forsøker å løse kan ha blitt forsterket gjennom pandemien, sier Holden.

– Mer aktuelt

Røe Isaksen understreker at utvalget startet sitt arbeid flere år før koronapandemien startet.

Samtidig mener han krisen pandemien har skapt i arbeidsmarkedet har gjort flere av problemstillingene mer aktuelle.

– Jeg er helt enig i at en del av utfordringene vi hadde før korona, at flere som faller utenfor, blant Europas høyeste uføreandel – om ikke den høyeste, sterk økning i unge uføre, og at unge er overrepresentert som sosialhjelpsmottakere – alt det kan bli vanskeligere etter en koronapandemi, sa Røe Isaksen under fremleggelsen.

Ny sykelønnsordning

Utvalget la torsdag fram delrapport nummer to fra sitt arbeid, som har pågått over flere år. Både fageksperter og arbeidslivets parter har vært med i drøftingene.

Ny sykelønnsordning har vært en viktig del av utvalgets arbeid, sier Holden.

Dette er hovedpunktene i utvalgets forslag til ny sykelønnsordning:

• Det skal ikke innføres karensdager. Sykelønn skal gjelde fra dag én.
• Arbeidsgiver skal betale for de første tolv dagene. I dagens system er arbeidsgiverperioden på 16 dager. Deretter betaler staten fram til det er gått tre måneder.
• Etter tre måneder skal arbeidsgiver ta 10 prosent av kostnaden.

Røe Isaksen kaller det «et spennende forslag vi er nødt til å vurdere».

– Så er det noen farer ved det også, om kostnaden blir så stor at det tipper, for eksempel for en liten bedrift med fem ansatte. Særlig nå som mange private bedrifter er under et voldsomt press grunnet korona.

– Den andre tingen er at man kan vegre seg for å ansette noen som har større sjanse for å bli syk, da vil det virke i motsatt retning, sier Røe Isaksen.

Holden påpeker at man ikke vet hvordan en ny sykelønnsordning vil slå ut, noe som gjør det viktig å utrede dette nærmere.

– Det forutsettes at partene i arbeidslivet involveres i det videre utredningsarbeidet, samt i drøftinger av hvordan saken tas videre, heter det i utvalgets oppsummering.

12 av utvalgets 14 medlemmer i utvalget var for forslaget.

I en merknad fra mindretallet forutsettes det at arbeidslivets parter blir koblet tett på det videre arbeidet, og gis mulighet til å ta endelig stilling til modellen når utredningen foreligger.

– Må se på nye løsninger

Forslaget betyr at utvalget går vekk fra modellen som ble presentert i første delrapport i 2019. Her het det at sykelønnen skulle kuttes til 80 prosent etter seks måneders sykemelding.

Den nye modellen skal gi bedriftene et sterkere økonomisk insentiv til å følge opp og legge til rette for langtidssykmeldte ansatte, slik at disse kan komme i jobb igjen.

I arbeidet med delrapport to har arbeidslivets parter vært direkte involvert i samtalene. Det nye forslaget får støtte av YS, Unio og Akademikerne.

– Langtidsfraværet er svært høyt i Norge. Vi er nødt til å se på nye løsninger som kan bidra til at færre blir langtidssykemeldte, og at flere kommer tilbake i jobb etter sykdom, sier YS-leder Erik Kollerud i en pressemelding.

Leder i Akademikerne, Kari Sollien, viser til at sjansen for å komme tilbake i jobb synker jo lenger man har vært sykmeldt.

– Å gjøre noe med dette er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre for inkludering. Vi er nødt til å ta grep for å sikre ordningen – men uten å rokke ved den økonomiske tryggheten til folk, sier Sollien.

LO tok dissens

LO er imidlertid bekymret for at endringene forrykker balansen i sykelønnsordningen, og tok derfor dissens i samtalene.

I dissensen kommer det fram at LO mener det nye forslaget «med høy sannsynlighet» vil gjøre det vanskeligere å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet. LOs frykt er at en terskelen for å ansette personer med helseplager vil bli høyere når bedriften må ta en del av regningen for sykepenger ved langtidsfravær.

LO tror også endringene kan føre til et hardere og mer ekskluderende arbeidsliv for eldre kvinner.

– LO er skeptiske uavhengig av om arbeidstaker er helt skjermet. Men andre viktige arbeidsorganisasjoner mener dette er viktig å kikke videre på, sier Røe Isaksen.

Etterlyser egenandel for ansatte

Også handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon, Virke, har innvendinger mot de nye forslagene. Virke skriver i en pressemelding at man «er skuffet over at Sysselsettingsutvalget ikke har kommet lenger».

Virke mener en ny sykepengemodell må bygge på at begge parter godtar forpliktende endringer, og mener egenandel for de ansatte ikke kan utelukkes.

Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, viser til at Norge har blant verdens høyeste sykefravær. Dette koster oss omtrent 40 milliarder kroner over statsbudsjettet årlig.

– I tillegg koster det virksomhetene et lignende beløp, og vi går glipp av 139.000 årsverk hvert eneste år. Det er som om hele Stavanger skulle være sykmeldt. Da må vi være villige til å snu alle steiner for å redusere langtidsfraværet, sier Kristensen.

– Politikerne må følge opp

I den nye NOU-en foreslås også en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk der partene i arbeidslivet spiller en viktig rolle. Spekter, KS og NHO sier man skal ta sin del av ansvaret for dette, men påpeker samtidig viktigheten av at politikerne følger opp fra sin side.

– Dette gjelder særlig for unge som faller fra i utdanningsløpet og tidlig i yrkeslivet, og som risikerer å bli stående utenfor i lang tid. Vi trenger økte ressurser til oppfølging og målrettede tiltak, skriver organisasjonene i en felles pressemelding.

Spekter, KS og NHO understreker også behovet for ytterligere tiltak for å få ned sykefraværet. Organisasjonene sier man er nysgjerrige på forslaget til ny sykelønnsordning, som altså innebærer at arbeidsgiver betaler mindre for korttidsfravær.

Flere faser

Sysselsettingsutvalget har arbeidet i to faser. I første fase gikk en ekspertgruppe gjennom kunnskapsgrunnlaget og analyserte utviklingen i Norge sammenlignet med andre land.

Dette resulterte i rapporten «Arbeid og inntektssikring – tiltak for økt sysselsetting» som ble overlevert daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i mars 2019. Rapporten inneholdt en rekke forslag for å redusere langvarige eller passive stønadsløp.

I fase to av arbeidet fortsatte partene i arbeidslivet og fageksperter å diskutere tiltakene. Det er endringer og eventuelle ytterligere forslag som nå legges fra for arbeidsministeren.

Over 100.000 ledige

108.987 personer er nå registrert som ledige i Norge, ifølge SSB. I november 2019 var tallet 60.000.

Tidligere torsdag la SSB frem nye tall som viser at den registrerte ledigheten blant innvandrere gikk opp fra 5,0 prosent i 4. kvartal 2019, til 9,2 prosent i 4. kvartal 2020. I befolkningen ellers gikk ledigheten opp fra 1,5 til 2,7 prosent, melder SSB.

SSB fremholder at ledighetsøkningen i stor grad må tilskrives koronakrisen som har rammet arbeidslivet i form av permitteringer og færre ledige stillinger. Det vil si at mange av de registrerte ledige er permitterte personer som søker om dagpenger.