Kan kastes ut av Norge – frykter å kjempe for Putin i Ukraina

– Kroatia er ikke et trygt land. Det er mange tilfeller hvor tsjetsjenere har blitt deportert til Russland. Jeg var redd for at det ville skje med meg hvis jeg ble i Kroatia, sier den anonyme asylsøkeren (26) til NRK.

For noen måneder sider kom han til Norge via Tyrkia og Kroatia for å søke asyl.

Han søkte først asyl i Kroatia, men mente mulighetene for å få det var for små. Dermed reiste han videre.

Da hadde politiet banket på døra hjemme hos familien i Tsjetsjenia, for å si at han og broren trolig ville måtte kjempe på Putins side i Ukraina, sier han.

Han forlot landet en uke før familien hjemme i Tsjetsjenia fikk mobiliseringsorden med navnet hans på.

– Jeg vet at krigen ikke er riktig. Jeg vil ikke drepe uskyldige mennesker. Og jeg vil ikke bli drept i den krigen, sier 26-åringen.

Han tør ikke avbildes eller ha navnet sitt på trykk på grunn av sikkerheten til familien hjemme i Tsjetsjenia, men NRK kjenner hans identitet og har sett dokumentene i saken hans. NRK har også sett skrivet hvor mannen innkalles til militærtjeneste.

– Jeg vil ikke bli drept i den krigen

Så langt i år har 45 russiske borgere søkt asyl i Norge, de fleste menn. Også i 2022 var majoriteten av de 283 søknadene om asyl fra mannlige russere.

I samme periode har 7 personer fått kollektiv beskyttelse, mens 13 er sendt ut av Norge i et såkalt Dublinvedtak.

I 2022 fikk 76 russiske statsborgere asyl i Norge, mens det ble gitt 14 avslag og 38 ble sendt ut etter Dublin-avtalen.

Det er uvisst hvor mange av disse som har søkt asyl for å slippe unna militærtjeneste i Ukraina. UDI har besluttet å sette sakene som gjelder militærnektere på vent inntil videre, da de er usikre på hvordan slike saker skal behandles.

– UDI avventer fortsatt praksisavklaring, og sakene settes på vent fordi UDI må sikre at vi har tilstrekkelig landinformasjon til å gjøre en forsvarlig vurdering av beskyttelsesbehovet, opplyser enhetsleder Pernille Schulerud Søland til NRK.

Men fordi tsjetsjeneren søkte asyl i Kroatia først, er det besluttet at han kan sendes tilbake dit. Selv om han selv mener det ikke er trygt.

– Hvis jeg sendes til Kroatia er det stor sannsynlighet for at de sender meg til Russland. Da er jeg førstemann til Ukraina, sier mannen.

Han har ved hjelp av advokat Jostein Løken klaget på vedtaket.

Mener Kroatia er utrygt

Den norsk-tsjetsjenske menneskerettsaktivisten Akmed Gisaev mener det er en god sjanse for at mannen sendes til krigen i Ukraina dersom han sendes tilbake til Russland.

– De tvinger mange unge tsjetsjenere til Ukraina, der de dør eller må drepe. Tvangsmobilisering i Tsjetsjenia er en realitet. For Putin er det viktig å sende tsjetsjenere til Ukraina, sier Gisaev til NRK.

Gisaev mener det er viktig for Putin å vise verden at tsjetsjenere, som flere ganger har kjempet mot Putins styrker for sin egen selvstendighet, nå står side om side med russiske soldater.

Kroatia har signert Flyktningkonvensjonen. Dermed regnes landet som et trygt mottakerland. Det kan likevel gjøres unntak, dersom det finnes konkrete holdepunkter for at landet ikke er trygt.

Forholdene for migranter i Kroatia er blant annet gjenstand for kritikk rapporter fra organisasjonene Human Rights Watch og Amnesty International.

Den kroatiske menneskerettsorganisasjonen Centre for peace studies (Centar Za Mirovne Studije) opplyser i en e-post til NRK at de har begrenset kunnskap om situasjonen til russiske og tsjetsjenske asylsøkere i Kroatia.

– Vi vet at en større gruppe mennesker fra Tsjetsjenia har vært internert på et mottak siden november, og at de er i fare for å deporteres. De er menn, og selv familiene vet ikke årsaken til at de er internert, skriver organisasjonen.

Forventer forsvarlig asylsaksbehandling

Asylsøkerens advokat, Jostein Løken, sier domstoler i flere land nekter å sende asylsøkere til Kroatia på grunn av manglende rettssikkerhet for asylsøkere.

– Kroatia har signert flyktningkonvensjonen. Bør man ikke legge til grunn at asylsøkeren får rettferdig behandling der?

– Det som er spørsmålet er hvordan man blir behandlet de facto i Kroatia. Der har vi mye dokumentasjon, blant annet fra Helsingforskomiteen. Jeg tar det for gitt at Norge ikke vil tvangssende noen til Kroatia såpass uklar som landsituasjonen er, sier han til NRK.

Enhetsleder Søland i UDI skriver i en e-post til NRK at UDI legger til grunn at Kroatia gir asylsøkere som returneres dit forsvarlig saksbehandling i tråd med flyktningkonvensjonen.

Hun sier kroatiske myndigheter har akseptert ansvaret for å behandle mannens asylsøknad, og at UDI kjenner til kritikk mot deler av asylprosessen i Kroatia.

– Når det gjelder situasjonen for dublinreturnerte til Kroatia, så foreligger det ingen EMD-dommer som tilsier at dublinretur til Kroatia er i strid med EMK 3 og dermed ikke forsvarlig. Vi er heller ikke kjent med at det foreligger en anbefaling fra UNHCR som fraråder dublinreturer til Kroatia, skriver Søland.

Søland viser også til en rapport fra organisasjonen Asylum Information Database (AIDA), hvor det står at det ikke er hindringer for at dublinreturnerte asylsøkere til Kroatia får asylsøknaden sin behandlet.

– UDI legger til grunn at Kroatia som medlemsland gir asylsøkere som returneres etter Dublinavtalen en individuell og forsvarlig asylsaksbehandling som er i tråd med flyktningkonvensjonen og andre traktater og konvensjoner som Kroatia, i likhet med Norge, er bundet av, skriver enhetslederen.