Tror ikke regjeringen fikser lovede klimakutt

Regjeringen vil bruke 7 milliarder kroner på klimatiltak i neste års budsjett. Pengene vil gå til blant annet fornybarsatsing, miljø, skog og bærekraftige hav.

Mange mener regjeringens pengebruk og forslag til kutt ikke på langt nær er gode nok.

For så fort statsbudsjettet var offentliggjort mandag, begynte det å strømme på med reaksjoner fra kritikere i opposisjon og i klimabevegelsen. De hadde bitt seg merke i de såkalte fremskrivningene i statsbudsjettet; beregninger av hvor store utslippskutt dagens politikk vil føre til.

Beregninger som viser at utslippskuttene fra Norge skal gå ned med 12 prosent innen 2030, fikk det til å gå varmt. Norge har lovet utslippskutt på 40 prosent i Parisavtalen innen 2030, men dette målet skal nås blant annet ved kjøp av klimakvoter.

Kuttene regjeringen legger opp til hjemme i Norge er ikke nok, mener kritikerne, som står i kø.

Mener vi ikke når målet

– Småpenger løser ikke klimakrisen. Et statsbudsjett fra en regjering uten klimaambisjoner, og vi er langt fra der vi må være for å kunne nå 2030-målene vi har satt oss, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.

Før dagens statsbudsjettforslag er tatt med i beregningen, ligger det an til at Norge ikke når sine egne mål for klimautslipp for 2020.

– Dette viser jo egentlig at vi planlegger for å ha de samme utslippene i 2020 som da vi laget de første klimamålene i 1990. Slik det er nå skyves byrden med å ta tøffe valg over på nye regjeringer og nye generasjoner, er reaksjonen fra Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Regjeringen svikter titusener av klimastreikende ungdommer når utslippskuttene de legger opp til fram mot 2030 er under halvparten av hva vi har lovet verden, sier stortingsrepresentant for SV, Lars Haltbrekken.

I stortingssalen kalte Hadia Tajik (Ap) budsjettet for et svik mot fremtidige generasjoner:

– Dette er en regjering som åpenbart tror de har tid til å vente på de store beslutningene for å få klimautslippene ned, sa Hadia Tajik.

Også Arild Hermstad mener regjeringen tar seg for god tid.

– Det har aldri vært en norsk regjering som har hatt sterkere mandat til å gjøre skikkelige klimatiltak. Og 6 år med elbilskryt har altså gitt 2 prosent kutt. Det er oppskriften på et klimakollaps, sier Hermstad når han gjester Debatten mandag kveld.

– Vi er nødt til å gjøre radikale grep nå. Jo lenger vi venter, jo større del av klimaregningen sender dere til de som kommer etter oss. Det er ikke å vise lederskap, og det er ikke å være modig, legger han til.

En vurdering Erna Solberg ikke sier seg enig i.

– Vi gjør disse omleggingene hvor tempo nå går raskt. Vi går fra å ha 25 000 elbiler til 250 000 elbiler, vi skifter ut diesel- og bensinbiler. Men det tar litt tid før hver enkelt familie har råd til å kjøpe en ny og miljøvennlig bil, svarer Solberg.

Kan løse det med klimakvoter

I statsbudsjettet skriver regjeringen at den vil «oppfylle 2030-målet om å redusere utslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990, sammen med EU.» Og at «Klimapolitikken virker. Utslippstrenden har vært nedadgående de siste 10 årene, og fremskrivingene viser at nedgangen forsterkes.»

– Hvordan skal vi forstå dette, når budsjettet for 2020 viser så labre utslippsprognoser for 2030?

–Regjeringen når ikke klimamålene med utslippskutt her hjemme, men vi når våre internasjonale forpliktelser med kjøp av klimakvoter. Også i 2030 har vi fleksibilitet fordi vi skal nå målet sammen med EU, og slik kan vi nå målet uten kun å kutte nasjonale utslipp, forklarer forskningsdirektør i CICERO, Steffen Kallbekken.

Kallbekken presiserer også at beregningene av utslippskuttene i 2030 ikke inkluderer den nye politikken som foreslås i statsbudsjettet.

– I dag har vi ikke godt nok metodegrunnlag for dette, men det jobbes det med.

– Men man kan vel ikke kritisere regjeringen for ikke å gjøre nok, når man ikke har metoder for å regne ut utslippskuttene av den nye politikken deres?

– Nå har Erna Solberg-regjeringen sittet i seks år, og effekten av alle tidligere statsbudsjetter er fanget opp, så de kan ikke fortsette å skylde på at neste års budsjett blir bedre.

Tar til orde for høyere avgifter

Kallbekken sier det er en god del fornuftige enkelttiltak i det nye budsjettet, men mener at summen av dem ikke er store nok til at det monner for klimaet. Dessuten mener han nasjonale klimatiltak vil bli både dyrere og vanskeligere jo lengre frem i tid man skyver dem.

– Vi trenger mer kraftfulle virkemidler. Vi trenger høyere avgifter og sterke subsidier, og større investeringer i fornybar energi og kollektivtransport. Rett og slett å øke ambisjonsnivået og gjennomføre klimapolitikken, sier Kallbekken.

Haakon Riekeles, samfunnsøkonom i Civita, tror også at høyere avgifter er et viktig bidrag til å få ned utslippene – vel så viktig som å bruke mer penger på klimatiltak.

– Når man øker avgiftene på å slippe ut CO₂ og andre klimagasser, så vet man at det er en effektiv måte å redusere utslippene på. Så har man doblet CO₂-avgiften fra 2013 til i dag, men går man over grensen til Sverige så er deres avgift dobbelt så høy som vår er. Og de får reduserte utslipp samtidig som deres økonomi vokser, sier han i Debatten mandag kveld.

Erna Solberg forsvarer avgiftspolitikken i statsbudsjettet med at mange nordmenn er avhengig av bil, og påvirkes av høyere bensinpriser.

– Når det gjelder spørsmålet om hvorfor vi ikke øker CO₂-avgiften på bensin, så tror jeg de fleste kan gå og se hvordan bensin- og dieselprisen har utviklet seg. Den har faktisk økt mye mer en avgiften har gjort, og det gjør at vi har noen fordelingsmessig og distriktsmessige utfordringer, sier Solberg.

Lover opptrapping

Klimaminister Ola Elvestuen (V) sier han er fornøyd med statsbudsjettet, selv om Norge ikke når klimamålet for 2020.

– I 2020 vil vi være litt under 1990-nivået for utslipp, og det med 1 million flere innbyggere.

Elvestuen bedyrer at målet fortsatt er 45 prosent utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor (nasjonale utslipp det ikke kan kjøpes kvoter for) innen 2030. Det skal regjeringen få til gjennom en plan, «Klimakur», som de skal legge fram neste år.

Klimaministeren presiserer at beregningene av utslippskutt i 2030 er meget konservative anslag på den politikken som foreligger i dag, og ikke inkluderer neste års klimatiltak.

– Men dere klarer jo ikke målet for 2020, hvordan skal vi da kunne stole på at dere greier det for 2030?

– Mange av tiltakene våre vil det jo ikke vises noen effekt av før de er satt ut i livet. Men tiltakene skal forsterkes år for år, slik at vi når målet i 2030. Hvert budsjett må være det grønneste i historien. Dette er det, akkurat som det neste også kommer til å være det.

• Les også: Her er klimakravene som må med i statsbudsjettet for å unngå bråk