Her er klimakravene som må med i statsbudsjettet for å unngå bråk

Et bred utvalg samfunnsaktører mener dette er de viktigste klimasakene som må få penger i statsbudsjettet: CO₂-gassen må ned under Nordsjøen og det må komme en betraktelig økning i avgiftene på utslipp.

Norcem

Norcem sementfabrikk i Brevik i Telemark er ett av industrianleggene der CO₂-fangst prøves ut.

Foto: Thomas Nikolai Blekeli / NRK

Mandag klokka 10 får vi vite fasiten om hva regjeringen mener er viktigst at Norge bruker penger på i 2020. NRK har spurt et bredt utvalg samfunnsaktører om hva de mener er det viktigste klimatiltaket som må på plass i neste års statsbudsjett.

Soleklar favoritt blant relevante fagforbund og næringsliv er karbonfangst og -lagring (CCS). Også hos ungdomspartiene er CCS høyt prioritert. I august samlet de seg bak et krav om å få det på plass.

Det vil anslagsvis koste 15 milliarder kroner å få på plass fullskala karbonfangstanlegg der det i dag er pilotprosjekter på Klemetsrud og Brevik, skriver E24.

FNs klimapanel slår fast at CCS er helt avgjørende om vi skal nå 1,5-gradersmålet. Samtidig er Norge blant landene som har kommet lengst i verden med teknologien, og havbunnen i Nordsjøen har potensielt plass til å lagre utslipp fra hele Europa.

Hva er karbonfangst? – Video

Absolutt viktigst

Hos Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) er det liten tvil:

– CCS er miljøsaken vi mener er aller viktigst i budsjettet. Dette må på plass om vi skal få ned utslippene. Det er viktig både nasjonalt og internasjonalt, sier Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna til NRK.

Tekna forventer at en investeringsbeslutning tas neste år og ikke skyves til 2021.

LO-lederen stemmer i:

– Vi forventer tilstrekkelige midler til å sikre framdrift for fullskala CO₂-fangst og lagring. Vi snakker her om 30–40.000 nye jobber, sikring av 80–90.000 eksisterende arbeidsplasser, med ringvirkningenes styrke opp mot 200.000. Dette blir dessuten svært viktig for å nå verdens klimamål, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg på omvisning på Teknologisenteret Mongstad (TCM) i 2012

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på besøk under åpningen av Teknologisenteret Mongstad i 2012. Dette er det eneste som er igjen etter den såkalte «månelandingen» – CO₂-fangst og -lagring, som han presenterte i sin nyttårstale i 2007.

Foto: Helge Hansen

Hos arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri rives de mellom vindkraft til havs og CCS. Men når han må velge, går administrerende direktør Stein Lier Hansen for det siste.

– Det haster mest å få en endelig avklaring om CCS!

Moderorganisasjonen NHO er enig:

– Får vi ikke en investeringsbeslutning i 2020, kan det bety skrinlegging, at Norge går glipp av store muligheter for utslippskutt, utvikling av ny næring og kompetanse vi er avhengig av for omstilling, og en effektiv overgang til lavutslippssamfunnet, sier Mari Sundli Tveit, direktør for politikk i NHO.

Krever anlegg som kan fange CO₂

Både Bellona og Zero er enige om at CCS bør stå øverst på regjeringens prioriteringsliste:

– Det er ingen god grunn til å vente til 2021, slik regjeringen gjentatte ganger har åpnet for, sier fagsjef i Bellona, Christian Eriksen.

Både på Norcems sementfabrikk i Telemark og Fortum Oslo Varmes avfallsanlegg på Klemetsrud har de testet CO₂-fangst i liten skala og utreder nå bygging av anlegg i full størrelse, og for det trengs det statlig støtte.

Potensielt kan de to anleggene fjerne CO₂ tilsvarende utslippene fra 400.000 fossilbiler årlig. Men de trenger et sted å gjøre av gassen.

Klemetsrud energigjenvinningsanlegg

Søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo er ett av industrianleggene der karbonfangst og lagring testes ut.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Zero krever langsiktige finansieringsmodeller som kan gjøre CCS lønnsomt, i tillegg til statlig finansiering av fullskala CO₂-håndtering innen neste sommer. De etterlyser også tiltak som kan gjøre CO₂-rensing enda mer konkurransedyktig.

– Det må skapes etterspørsel etter produkter med lavere utslipp etter CO₂-rensing, slik som sement, avfallshåndtering og andre industriprodukter. Det kan man gjøre for eksempel gjennom systematisk bruk av offentlige anskaffelser, foreslår Marius Holm i Zero.

Leter etter sted å lagre CO₂

Det er bare noen få uker siden europeiske energiministre og ledende industri- og energiselskaper var samlet til høynivåkonferanse om CO₂-håndtering i Oslo.

Flere av dem har inngått intensjonsavtaler med Equinor om å levere CO₂ for lagring under Nordsjøen. Men dette er avhengig av statlig støtte for å bli realisert.

På konferansen lovet oljeministeren en beslutning om CO2-fangst og lagring til neste år.

– Det ligger allerede 225 millioner kroner i budsjettet for neste år, nettopp fordi vi skal kunne fatte en beslutning, har energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) sagt.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

– Betyr det at investeringsbeslutningen om CO₂-lagring i Nordsjøen kommer i statsbudsjettet?

– Vi skal prøve å ta en beslutning i 2020, og så har vi varslet Stortinget om at det kanskje ikke blir før i 2021, svarer Freiberg.

Frode Alfheim i fagforbundet Industri Energi er lei av å vente på avgjørelsen.

– Vi må få det på plass nå, slik at det ikke blir en usikkerhet hos aktørene i industrien i Norge.

Vil gjøre CO₂ så dyrt at det svir

Resten av miljøbevegelsen har råd til å være mindre opptatt av karbonfangst og -lagring enn næringslivet.

For dem er det viktigere å slutte med utslipp enn å forsøke å rydde opp etter seg med CCS.

– Det viktigste for oss er at staten må slutte å legge til rette for ny oljeutvinning, sier Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom.

WWF forventer at regjeringen får på plass et klimabudsjett som gjør det klart og forståelig hva utslippsvirkningen av budsjettet vil være.

– Det er på tide å telle utslipp som vi teller penger, sier WWF-leder Bård Vegar Solhjell.

– Avgiftene må vris slik at det lønner seg å kutte utslipp. CO₂ avgiften må dobles, og vi må slutte å lete etter og sponse olja, sier Frode Pleym i Greenpeace.

Også Naturvernforbundet mener det viktigste er å fjerne de gunstige vilkårene for oljeindustrien. Mens Framtiden i våre hender sverger til å sette opp prisen på det som forurenser, og å gjøre det billigere å ta klimavennlige valg.

SISTE NYTT

Siste meldinger