Tror koronaviruset kan styrke fornybar energi

Det er ikke bare olje–, kull– og gassbransjen som har måttet tåle prisfall og økonomisk usikkerhet i etterkant av koronapandemien. Også strømprisene har falt kraftig i mange land, noe som gjør prosjekter innen sol– og vindkraft usikre.

• LES OGSÅ: Derfor kan korona skade klimaet

– Selv om det vil komme mange negative nyheter, så tror jeg totaleffekten på fossilt versus fornybar vil være positiv for fornybar, sier leder Jarand Rystad i analyseselskapet Rystad Energy til NRK.

Optimismen står noe i kontrast til bildet akkurat nå. Rystads selskap kuttet nylig anslagene for nybygging av sol– og vindkraft i år og neste år. For mange prosjekter rundt om i verden tårner korona-problemene seg opp:

• Restriksjoner på reise forhindrer arbeidere fra å møte på byggeplassen.
• Lavere etterspørsel etter kraft gjør økonomien i mange prosjekter usikker.
• Styrkingen av amerikanske dollar gjør solpaneler og vindmøller dyrere, noe som også svekker økonomien i prosjekter.
• Kapitalmarkedene har «tørket opp» i mange land. Banker og andre investorer og er blitt mindre villige til å finansiere fornybarprosjekter.

– Byggingen av anlegg har mer eller mindre stoppet opp etter hvert som force majeure-klausuler iverksettes. Resultatet blir forsinkelser og kostnadsoverskridelser, skriver investeringsdirektør Mark Davis i Norfund i en e-post til NRK.

Norfund er statens eget fond for investeringer i utviklingsland, og investerer blant annet i fornybar energi.

– Hvor lenge disse effektene (av koronaviruset) vil vare, er vanskelig å si, sier Davis.

Tror oljeprisrakett vil støtte fornybar energi

Jarand Rystad tror på sin side ikke problemene blir særlig varige.

– Til tross for en kortsiktig oppbremsing av fornybarprosjekter, som alle andre prosjekter, så ser jeg en strukturell støtte for det grønne skiftet på sikt, sier han.

Et argument ligger i oljepriskollapsen den siste tiden. Billig olje er i utgangspunktet dårlig nytt for fornybar energi, men Rystad tror priskollapsen nå vil føre til et kraftig prishopp i 2022:

– Nå investerer vi for lite i ny olje og nye brønner, og vi skrur av produksjon. Når vi så skal skru denne opp igjen etter koronakrisen, vil vi streve med å få nok olje ut i markedet. Det vil gjøre oljeprisen høy, og dermed alternative energikilder mer attraktive, sier Rystad.

Han tror også koronatiltakene vil føre til langvarige endringer i folks reisemønster: Mer hjemmekontor, færre jobbreiser, færre ferieturer med fly.

– Det kan være at oljeetterspørselen aldri kommer opp igjen til nivået vi så i 2019.

Kostnadene ved fornybar energi faller

Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets tror på sin side at det tredje kraftige oljeprisfallet på 12 år kan få oljeselskapene selv til å bli mer interessert i fornybar energi:

– Jeg tror at denne nedturen, sammen med finanskrisen og oljeprisfallet i 2014, gjør at man ser behovet for å få i gang det grønne skiftet raskere slik at oljeselskapene får flere bein å stå på, sier Saltvedt til NRK.

Hun tror også fornybar energi er mer «motstandsdyktig» mot lave oljepriser i dag enn for bare 5-6 år siden:

– Kostnadene har kommet mye ned, slik at solkraft, vindkraft og batteriteknologi er mye mer konkurransedyktig nå selv om prisen på andre energikilder har falt, sier Saltvedt til NRK.

Lave renter spesielt gunstig for fornybart

Saltvedt mener peker på en økonomisk konsekvens av koronapandemien som særlig gagner investeringer i fornybar energi:

– På grunn av problemene i verdensøkonomien, så er rentene satt kraftig ned og vil forbli lave over lengre tid. Dette hjelper særlig fornybarsektoren som er en kapitalintensiv industri, sier Saltvedt.

Vind– og solanlegg er gjerne dyrere å bygge (men billigere å drifte) enn et typisk fossilt kraftverk, og har gjerne høyere belåning. Dermed vil lavere renter være spesielt gunstig for denne type prosjekter.

Både Saltvedt og Rystad trekker fram at stadig flere investorer ønsker å investere «grønt» – noe som også taler til fordel for fornybar energi på sikt.

Zero fortsatt bekymret

En som ikke er beroliget, er leder Marius Holm i miljøorganisasjonen Zero. Han peker på at koronapandemien har ført til at penger trekkes ut av framvoksende økonomier i et tempo man aldri har sett før.

– Dette er land som har stor vekst i energiforbruket, og som uten fornybarinvesteringer vil basere den veksten på kullkraft, sier Holm til NRK.

Han er ikke overbevist om at investorene vil strømme tilbake like raskt som de forsvant.

– Jeg er redd for at mange land, når de nå skal restarte økonomien, vil gjøre det med billig fossil energi samt å fjerne kostbare miljøkrav slik blant annet Trump-regjeringen gjør, sier Holm.

– På den annen side er det lov å håpe at krisepakkene som sprøytes inn i økonomiene rundt om i verden blir grønne, legger han til.

India er blant land som har tatt grep for å støtte opp om prosjekter innen fornybar energi. I Australia vil endrede skatteregler i forbindelse med koronapandemien gjøre det mer gunstig å installere solpaneler.