Tror barneverndommene kunne vært unngått

17. desember ble Norge nok en gang dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) for brudd på menneskerettighetene i to barnevernssaker.

Sentralt i sakene som ble avgjort tirsdag var mors rett til samvær etter at barnevernet hadde tatt over omsorgen for barnet

Mangelfulle begrunnelser og gamle vurderinger er gjengangere i kritikken mot det norske barnevernet i Menneskerettighetsdomstolen.

– Det generelle inntrykket er at EMD først og fremst kritiserer saksbehandlinga, sier Frode Lauareid, advokat hos KS-advokatene.

Han har ført barnevernssaker på vegne av flere kommuner i rundt 20 år. Han skal delta som prosessfullmektig i Høyesteretts storkammer når de skal behandle en del av barnevernssakene i februar neste år.

– Må ta tak i kritikken

– Jeg tror at jobben er gjort i mange av disse sakene, men man finner ikke arbeidet igjen i begrunnelsene fra barnevernet eller i premissene i dommene. Hvis disse sakene i større grad hadde blitt bedre dokumentert, tror jeg at kritikken mot Norge hadde falt bort i sin helhet, mener Lauareid.

– Men er det ikke alvorlig at Norge er dømt så mange ganger?

– Det er jo alltid alvorlig å bli dømt. Når kritikken er så gjennomgående, er det absolutt noe både domstolene, fylkesnemndene og det norske barnevernet må ta tak i.

Kommuneadvokaten har tro på at bedre begrunnelser og mer oppdaterte vurderinger av foreldres omsorgsevne vil kunne snu inntrykket av Norge i EMD.

– Veldig spesielt

– Dette er alvorlig, og går langs mange akser i det nasjonale systemet, sier Adele Matheson Mestad.

Hun er direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Stortinget har gitt NIM i oppgave å fremme menneskerettigheter i Norge.

– For å sette saken i perspektiv: Før barnevernssakene, har vi hatt rundt 44 dommer som omhandler Norge i Menneskerettighetsdomstolen. Her er det snakk om 34 saker på ett rettsområde. Så mange saker på noe rettsområde har vi ikke sett før. Det er veldig spesielt.

Mestad peker på at barnevernets vurderinger er svært komplekse. På en side skal de sikre barn mot vold og omsorgssvikt, men samtidig har de myndighet til å gjøre store inngrep i retten til familieliv.

Tror domstolen har innsett alvoret

Ifølge Mestad er en rød tråd i barnevernssakene i EMD at det norske barnevernet ikke alltid ivaretar formålet om at barnet som hovedregel skal tilbakeføres til sine biologiske foreldre.

Sakene låses for tidlig i foreldrenes disfavør, slik at tilbakeføring blir vanskelig.

– Et annet viktig poeng er at man på tidspunktene for de nasjonale domstolsprosessene ikke innhenter oppdatert sakkyndigvurdering av for eksempel foreldrenes omsorgsevne og barnets sårbarhet. EMD stiller derfor spørsmål ved om beslutningsprosessene har vært gode nok, gitt at dette er så inngripende forvaltningsutøvelse.

Direktøren tror norske domstoler nå har innsett alvoret.

– Man har stanset flere saker i underinstansene og henvist tre saker til Høyesterett i storkammer for at norske domstoler skal ta stilling til ulike type spørsmål innenfor barnevern nasjonalt. Da må de selvfølgelig også bygge på føringene som kommer fra EMD. Det er veldig viktig at vi nå får slike rettsavklaringer nasjonalt.