Forliksrådet i Bærum «drukner» i flyklagesaker mot Norwegian

– Jeg kan bekrefte at vi har tusenvis av saker som ligger i påvente av rettsmøte, sier Alexander Dey, Namsfogden i Oslo, Bærum og Asker, til NRK.

1000 saker i måneden

De første sakene fra flypassasjerer begynte å komme høsten 2018. I fjor kom det 3000 saker, mens det i år er kommet inn cirka 1000 saker hver måned. Det medfører at det nå ligger store uregistrert bunker med klager, ifølge namsfogden.

– Ingen av de sakene som ligger til behandling hos forliksrådet i Bærum nå, har noe med koronasituasjonen å gjøre, sier Dey.

Sakene dreier seg så å si utelukkende om krav på standardkompensasjon i henhold til EU forordning 261/2004. Det er kompensasjon på mellom 250 euro til 600 euro ut fra hvor langt passasjeren skulle fly på en strekning som ble forsinket eller kansellert.

Det er uenighet mellom partene om forsinkelsen eller kanselleringen oppfyller kravene i regelverket, eller om det er forhold som ligger utenfor selskapets kontroll, forklarer Dey.

Dette er reelle tvister som venter på behandling i rettsmøte.

Saker fra flere land

Til forliksrådet i Bærum kommer det klager fra hele verden, fordi hovedkontoret til Norwegian Air Shuttle ASA ligger der.

– Dette er kostnaden ved å ha hovedsetet til et flyselskap i distriktet, slik vi har for Norwegian, sier Dey.

Kravene rettet mot Norwegian kommer ofte gjennom flyklageselskaper som internasjonale AirHelp, danske Flyhjælp aps og andre lignende selskaper, som retter krav mot Norwegian på vegne av kunder hos dem, forteller namsfogden.

Disse selskapene tar kravet inn mot domstolen for folk som ikke orker selv, ifølge Dey. Selskapene tar saken, og får betalt av erstatningen om de vinner fram med kravet fra passasjerene.

– For øyeblikket er det cirka ett års saksbehandlingstid. Det er grenser for hva forliksdommerne klarer å ta unna. Det kommer flere saker inn enn vi greier å behandle, køen blir lengre og lengre, sier Dey.

Han er tydelig på at forliksrådet i Bærum trenger flere dommere for å ta unna køen.

Må utvide

For å lage en egen avdeling for flyklagesaker trengs tre nye dommere, pluss fem personer som skal bistå dommerne. Prislappen blir i overkant av 4 millioner kroner, ifølge Dey.

– Det er så mange saker at det er helt umulig for dommerne i forliksrådet å behandle alle sakene. Det er derfor nødvendig å utvide kapasiteten med et større sekretariat og flere dommere. Ellers kommer det til å ta flere år før sakene blir behandlet i rettsmøte, Dey.

Han forteller at de har tatt opp saken i flere omganger, og de har søkt justisdepartementet om mer penger for å utvide forliksrådet med en ny avdeling.

Krav gjøres opp i retten

I fjor mottok forliksrådet 3000 nye flyklagesaker og avsluttet cirka 2000 saker. Av disse var cirka 660 avgjort med dom. I rundt 1200 saker inngikk partene enten et forlik i retten, eller umiddelbart før rettsmøtet, slik at saken ble trukket tilbake. Det betyr at de kom til enighet og at Norwegian faktisk har betalt kunden, forklarer Dey.

– Med andre tvistesaker på toppen, så har Bærum forliksråd nå godt over 5000 saker til behandling og det er langt mer enn sekretariatet og dommerne greier å ta unna, forteller Dey.

Passasjerer søker hjelp

Advokat Hans Christian Steenstrup tar saker for flypassasjerer på vegne av danske Flyhjælp inn for retten. Han antar at de i forliksrådet i Bærum i fjor, med Norwegian som motpart, fremmet cirka 225 saker.

I 2019 har Steenstrup mottatt 1.150.000 kroner fra flyselskaper – pengene er videreført til de aktuelle passasjerer fra Flyhjælp, etter avregning der. Det er foretatte innbetalinger, men kravene er høyere, blant annet på grunn av alle sakene som står ubehandlet i Bærum.

Hvor mange har dere hjulpet til å få erstatning?

– Av de sakene som ble brakt inn for forliksrådet i Bærum i fjor, er svært få avgjort per i dag. Skal jeg gjøre et anslag vil dette være cirka 25, sier advokat Steenstrup til NRK.

Han får stadig forespørsler om behandling av saker og må da opplyse at saksbehandlingstiden i Bærum dessverre er lang.

Advokatfirmaet Wahl-Larsen Advokatfirma AS, hvor Steenstrup arbeider, har om lag 225 klagesaker mot Norwegian. For SAS har de 20 klagesaker, og Widerøe også 20 saker.

– Jeg kan bare uttale meg for min egen del, men antallet viser nokså klart at Norwegian i første omgang avslår et langt høyere antall saker enn de andre selskapene, mener Steenstrup.

Norwegian på sin side sier til NRK at de alltid gjør sitt ytterste til å behandle krav korrekt i første innstans.

Norwegian bekrefter mange krav

NRK har kontaktet Norwegian for å høre hvordan de ser på at de får tusenvis av flyklagesaker mot seg med krav om EU forordningen som gir rett til kompensasjon på mellom 250 – 600 Euro i forliksrådet i Bærum.

Norwegian svarer i en e-post: «Norwegian er et av Europas største flyselskap som frakter titalls millioner av passasjerer hvert år. Derfor får vi dessverre også flere krav rettet mot oss. Mange av disse sakene gjelder også de samme flyvningene og volumet blir derfor ekstra stort. Faktorer helt ute av vår kontroll (våre nye Boeing 737 MAX ble satt på bakken og problemer med Dreamlinermotorer) har også bidratt til flere krav om kompensasjon.»

De mener å håndtere alle krav i henhold til gjeldende regelverk, og talsperson for selskapet Astrid Mannion-Gibson skriver at de kommer til enighet med de aller fleste som retter krav mot dem. Der man ikke kommer til enighet, kan kunden selv be om en vurdering av f.eks. Transportklagenemnda som er kostnadsfritt, eller Forliksrådet.

Det siste har altså tusenvis av passasjerer gjort gjennom flyklageselskaper. Og det har ført til opphoping av saker hos forliksrådet i Bærum. Sakene kommer altså dit fordi hovedkontoret til Norwegian ligger der.

Prislapp ukjent

Norwegian skriver at de ikke kan dele med media nå hvor mye de betalte ut i kompensasjon til kunder som var rammet av forsinkelser og kanselleringer i fjor.

Heller ikke hvor mange saker de vant, eller tapte i forliksrådet i Bærum i fjor har de svar på.

«Vi har ikke mulighet til å dele denne statistikken nå, men det er viktig å poengtere at vi også kommer frem til mange utenomrettslige forlik.»

Ifølge namsfogden i Oslo, Bærum og Asker blir dere ofte enige med dem som har reist erstatningskrav etter EU forordningen rett før rettsmøter – hvorfor først da?

–Det er mange faktorer som spiller inn her, avslutter Astrid Mannion-Gibson, talsperson for Norwegian.

Justisdepartementet ser på saken

NRK har tatt kontakt med justisdepartementet for å få vite hvordan de ser på saken og om det er aktuelt å gi penger til å utvide forliksrådet slik at de kan få unna saker som ligger til behandling innen rimelig tid.

I en e-post svarer departementet: «Justis- og beredskapsdepartementet mottok 3. mars 2020 en henvendelse fra Bærum forliksråd knyttet til kapasitetsutfordringen i forliksrådet. Saken er under behandling, og departementet vil svare Bærum forliksråd i løpet av kort tid. Det er ikke naturlig å kommentere dette nærmere før vi har svart Bærum forliksråd direkte.»