Tolker frykter for livet: – Taliban står ved døra til Kabul

De sier de jobbet for norske styrker og fikk avslag på søknad om opphold i Norge. Kamptolkene frykter nå hevn fra Taliban.

Privat bilde: Han sier han jobbet med norske styrker.
Foto: Privat

– Jeg er i fare. Jeg kommer til å dø hvis de ikke tar vare på meg, hvis de ikke får meg ut av Afghanistan.

Det er beskjeden til norske myndigheter fra en tidligere kamptolk som ønsker seg til Norge. NRK snakker med afghaneren i morgentimene mandag 9. august.

– Sikkerheten over hele landet er veldig dårlig. Taliban har nå kommet til døren til Kabul.

How afraid are you? A lot sir, a lot. Do you know currently I live like, I'm doing the game of hide and seek, in fact.

Den siste tiden har Taliban tatt kontroll over flere områder og rykket nærmere Kabul. Få dager etter NRK snakker med afghaneren, har Taliban tatt kontroll over Logar-provinsen. De er nå bare 50 kilometer fra hovedstaden.

Taliban-kontrollerte områder 12. august 2021.

Områdene markert i rødt er Taliban-kontrollerte områder per 12. august.

Foto: Long War Journal / Faksimile

I takt med at opprørerne rykker frem, eskalerer volden. FN frykter at antall døde vil bli uten sidestykke. Det meldes om nådeløse straffemetoder og brutale drap.

Noen av de som frykter for sine liv, har tidligere stått skulder til skulder med norske soldater.

NRK har snakket med tre menn som sier de har jobbet som kamptolker for norske styrker for flere år siden. Da de søkte om opphold i Norge, skal de ha fått avslag. Og ifølge dagens bestemmelser har de ikke rett til å søke om det på nytt.

– Livet har blitt veldig tøft for menneskene som har jobbet for internasjonale styrker og afghanske sikkerhetsstyrker, sier en av dem.

Han sier Taliban er ute etter ham og andre som har jobbet for koalisjonen, som nå har trukket seg ut av landet. Han sier livet hans er i fare.

I hovedstaden Kabul er situasjonen nå spent. NRKs korrespondent forteller om store sikkerhetsstyrker i byen.

NRKs korrespondent Yama Wolasmal rapporterer fra Kabul i Afghanistan.

Betydelig eksponert

Siden innrykket av utenlandske styrker i Afghanistan i 2001, har en rekke lokale afghanere bidratt i forsøket på å bekjempe opprørerne. Blant dem er mange kamptolker.

De har vært med å løse skarpe oppdrag, og stått fremst i strid. Det er flere kamptolker blant de 360 lokalt ansatte, inkludert familiemedlemmer, som hittil har fått innvilget opphold i Norge.

Afghanerne NRK har snakket med, sier at også de har stått i skytsilden.

Tolkene har sendt NRK flere dokumenter, blant annet noen signert og stemplet det norske forsvaret. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) bekrefter overfor NRK at disse papirene er ekte.

«Dokumentene har blitt utstedt av avdelingene i misjonsområdet og har vært gyldige i den spesifikke misjonen det har vært snakk om.»

Tolken NRK snakker med mandag 9. august, skal ha vært ansatt av norske styrker i Kabul.

I stillingsbeskrivelsen heter det at han skulle jobbe som oversetter og tolk. Av andre dokumenter fremgår det at tolken skal ha jobbet for norske spesialstyrker og det afghanske spesialpolitiet.

Til NRK forteller kamptolken om flere oppdrag der han sammen med norske soldater skal ha arrestert og drept opprørere fra Taliban. I et av oppdragene, skal identiteten hans ha blitt avslørt.

– Vi dro på dette oppdraget, og drepte disse (..) menneskene, opprørerne, Taliban. Etter dette ble jeg avslørt, forteller han og fortsetter:

– Det var noen (...) som var involvert i rapportering for Taliban. De har tatt bilder av meg og sendt dem til folk jeg ikke vet om, men jeg har hørt fra andre at bilder av meg er sent til opprørerne.

FOH vil verken bekrefte eller avkrefte at han har jobbet for norske styrker: «Slik situasjonen er i Afghanistan pr. nå ønsker vi ikke å kommentere dette på nåværende tidspunkt».

I et dokument tolken har sendt til NRK, kommer det imidlertid frem at Forsvaret vurderte at kamptolker i avdelingen han skal ha jobbet i var «betydelig eksponert» som følge av at de samarbeidet med koalisjonen. Og at koalisjonens fravær kunne bety økt risiko for tolkene.

Det var på tidspunktet snakk om fraværet som ville oppstå i 2014, da ISAF-styrkene trakk seg ut. Risikoen er imidlertid til stede også andre gang koalisjonen forlater Afghanistan.

– Bekymret for livet til mange afghanere

NRK har spurt forsvarssjefen om hvorvidt han er bekymret for at personer som har jobbet for norske styrker, skal miste livet i Afghanistan. Eirik Kristoffersen har selv vært på oppdrag for de norske spesialstyrkene i landet, og ledet Forsvarets spesialkommando.

– Jeg er bekymret for livet til veldig mange afghanere. Kvinner, barn, sivile som vi ser blir rammet av krigshandlingene som foregår, og jeg er bekymret for dem som mange av oss kjenner og som fortsatt er der, sier forsvarssjefen.

Kristoffersen sier det foregår «utstrakt kommunikasjon» mellom nordmenn som har tjenestegjort i Afghanistan og lokalt ansatte.

– Vi har et system i Norge med både flyktning- og asylpolitikk som gir muligheter for folk til å få opphold. Så håper jeg det blir gjort en ny runde nå på de afghanske tolkene som har vært ansatt av Forsvaret.

Eirik Kristoffersen og broren Frode i Afghanistan.

Eirik Kristoffersen og broren Frode Kristoffersen i Afghanistan.

Noen av de vi har snakket med føler seg latt i stikken av norske myndigheter. Har du noe du vil si til dem?

– Når vi signerte kontrakt med dem, var vi veldig tydelige på at det ikke var en kontrakt om opphold i Norge. Men jeg vil be dem om å ta vare på seg selv, gjøre de tiltakene de kan for å komme seg i sikkerhet, og så søke gjennom de reglene som finnes for å søke opphold i andre land hvis sikkerheten er så truet at de føler at livet står i fare, sier Kristoffersen.

Taliban benekter trusler

Som å leke gjemsel. Som å være en liten mus som søker ly i små hull i bakken, mens en ørn svermer over deg. Slik beskriver tolkene frykten de lever med i dag.

– Noen ganger drar jeg til huset til onkelen min, noen ganger til moren min, noen ganger andre steder, med venner. For jeg kan ikke bo ett sted. Da vil de finne meg, sier en av dem til NRK.

Ifølge tolkene, er trusselen fra Taliban høyst reell også flere år etter at de selv jobbet for norske styrker. De mener situasjonen er verre nå enn tidligere.

– Hver dag blir dusinvis av mennesker slaktet av dem. Og de har sagt at de skal ta hevn på oversettere, de kaller oss spioner for de vantro, sier en av dem.

Tolken forteller at en av kollegaene hans ble drept for få år siden. Kollegaen skal ha søkt opphold i Norge etter å ha jobbet for norske styrker, men fått avslag. Familien mener han ble drept på grunn av arbeidet sitt.

– Når de tar over et område er det første de gjør å lete fra hus til hus for å finne de som har jobbet for utlendingene og afghanske sikkerhetsstyrker.

NRK har vært i kontakt med den politiske talsmannen i Taliban i Qatar, Suhail Shaheen.

Han er på vei inn i møter om situasjonen i Afghanistan. Over telefon benekter han at Taliban vil drepe tolker som har jobbet for utenlandske styrker.

– Det er ikke sant. De kan vise oss hvilken sak som helst, det er ikke sant. Våre ledere har gitt instruksjoner om at vår prioritet skal være å sikre livet til alle mennesker som bor i Afghanistan, sier han.

Maybe some of them are claiming that we are afraid in order to take asylum in western countries. But their fear is not based on realities. Rather it is some made up excuses.

Talsmannen hevder videre at de som mener livene sine er i fare, sier dette for å kunne søke asyl i vestlige land. Han benekter også at Taliban ønsker å ta over Afghanistan ved bruk av militær makt og vold.

– Vi ønsker et fredfullt Afghanistan, et uavhengig Afghanistan, der alle kan leve vanlige, fremgangsrike liv.

Avslag på asylsøknad

Tolkene NRK har snakket med, mener bestemt at Taliban er etter dem. Derfor vil de og familiene deres ut av Afghanistan.

Avslagsbrev fra UDI.

De skal ha søkt asyl i Norge i 2015 og 2016. NRK har fått se avslagsbrevene, men UDI opplyser at de ikke kan kommentere dem.

Nå ønsker tolkene å søke på nytt. Men i dag faller de mellom to stoler: De ble ansatt for tidlig til at dagens regelverk gjelder for dem.

Det kommer blant annet frem av e-postutvekslinger mellom den norske ambassaden i Kabul og en av mennene NRK har snakket med.

«Personell med avsluttede kontrakter fra tidligere oppdrag med det norske forsvaret (...) er ikke inkludert og kan ikke søke beskyttelse i tråd med de nye reglene», heter det i en e-post.

«Tidligere tolker hadde muligheten til å søke i tråd med tidligere retningslinjer. Hvis du ikke søkte eller søknaden din ble avvist, er det ingen muligheter for å søke nå eller å søke på nytt. Vær snill og aksepter at vi ikke har mulighet til å hjelpe deg, uansett hvor mange forespørsler vi mottar», heter det i en annen e-post.

E-post fra ambassade til tolk.

Tolken sier han fikk avslag på søknaden sin fordi Kabul var vurdert som trygt. UDI opplyser at de ikke kommenterer enkeltsaker, og disse opplysningene er dermed ikke bekreftet.

NRK er imidlertid kjent med at tolker som har fått avslag, skal ha fått dette av tungtveiende årsaker som for eksempel kriminell atferd (se første faktaboks). At dette er tilfelle for tolkene i denne saken, er ikke mulig å gå opp. Ingen kan få innsyn i saksgangen til personer som har søkt om opphold da de befant seg utenfor Norge – heller ikke søkerne selv.

– Jeg har bedt om at de behandler meg som de andre tolkene som fikk asyl i Norge. Jeg må behandles på samme måte, sier tolken.

Now I have a request from them sir, that I am in danger, and I am going to die if they do not take care of me, if they do not take me out of Afghanistan.

– Grundig og individuelt vurdert

NRK har sendt en rekke spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet om regelverket for tolker som var ansatt før 2015.

Departementet har ikke mulighet til å stille til et intervju, men statssekretær Hilde Barstad skriver i en e-post at alle som søkte fikk sakene sine grundig og individuelt vurdert av norske myndigheter.

– Forsvaret/Forsvarsdepartementet fremmet søknadene på vegne av de lokalt ansatte. Norske myndigheter vurderte om det var søkere som av ulike grunner ikke kunne få opphold. De som fikk avslag fikk det av tungtveiende grunner.

Hun skriver videre at det er gitt et inntrykk av at Norge ikke har tatt ansvar for tidligere lokalt ansatte i Afghanistan.

– Det er helt galt. Norge har hatt en god ordning og hittil gitt opphold til over 360 personer som inkluderer tidligere ansatte og deres familier. Det har vi gjort før mange andre land. Faktisk har andre land sett hen til Norge når de har gitt opphold til tidligere ansatte.

Barstad understreker at situasjonen i Afghanistan er svært krevende.

– Nå håndterer vi situasjonen rundt våre norske utsendte ved ambassaden samt lokalt ansatte med familier for å sikre at de kommer trygt til Norge.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger