Tobarnsmoren Denise (29) vil inn på medisinstudiet: – Har sittet hjemme og lest i tre år

– Jeg har alltid villet bli lege så lenge jeg kan huske. Men karakterene mine var for dårlige, så det virket som en uoppnåelig drøm.

Denise Aune Elvestad brukte fire år på å fullføre videregående, og gikk ut med 3,6 i snitt.

– Jeg slet ikke med fagene, men manglet motivasjon. Jeg flyttet til Elverum som 15-åring og slet med å få venner. Å ikke ha det bra sosialt gikk ut over karakterene, sier hun.

Ti år senere skal Elvestad søke seg inn på medisinstudiet på NTNU.

Leser mens barna sover

Elvestad var 26 år og høygravid da hun bestemte seg for å satse på legeyrket. Fra før av hadde hun et lappeteppe av avbrutte utdanningsløp bak seg.

– Jeg satt igjen med følelsen av at jeg ikke klarte å fullføre noe. Etter et år med jobbing i Australia kom jeg hjem og spurte meg selv: «Hva er det jeg egentlig vil gjøre?»

Svaret har krevd tre år med sjonglering av livet som privatist og småbarnsforelder. Elvestad og samboeren har i dag to barn på tre år og ti måneder. Hun mener en opptaksprøve ville spart henne for mange år som privatist.

– Jeg tok fysikkeksamen da jeg var tre dager over termin med nummer to, og noen uker etterpå tok jeg to matteeksamener. Å bli mor har gjort meg svært effektiv, det ble en ren rutine å lese når barna sover, ler hun.

Gjentatte forsøk

Regjeringen har styrket medisinutdanningen med 185 årlige studieplasser årlig. Likevel var poenggrensen for ordinær kvote på NTNU (studiested Trondheim) 69,2 høsten 2023.

Å nesten doble snittet har vært tidkrevende. Først på tredje forsøk klarte Elvestad å få en sekser i fysikk.

– Det har vært ekstremt tungt. Jeg har for det meste sittet hjemme alene og lest i tre år, og har gått glipp av mye sosialt. Men jeg tenker det er verdt det.

Fortsatt har hun to eksamener igjen å ta før Elvestad kan søke studieplass i april.

– På høy tid

Stortinget behandler for tiden et forslag om å gjøre endringer i universitets- og høyskoleloven.

Et av forslagene fra Kunnskapsdepartementet er å dele studieopptaket i to: En for karakterer utelukkende fra videregående, og en basert på opptaksprøve.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel mener samfunnet taper på at unge mennesker bruker flere år på å samle nok poeng.

– Denne saken viser at det er på høy tid at vi får ryddet opp i et unødvendig komplisert system, som over tid har ført til kunstig høye poenggrenser på flere utdanninger, sier Hoel til NRK.

– Norge mangler folk innenfor en rekke fagområder, og behovet blir bare større for hvert år. Vi må legge til rette for at flest mulig kommer raskt i gang med utdanning og videre ut i arbeid.

Positiv til opptaksprøver

Leder av Norsk medisinstudentforening, Aladdin Boukaddour, mener også opptaksprøver er en god løsning.

– Det er ikke samfunnsøkonomisk bærekraftig at folk skal gå rundt og vente på alderspoeng og andre tilleggspoeng for å komme inn på et studie. Det er tid man heller kunne brukt på å være produktiv innenfor det feltet man ønsker å studere, sier han til NRK.

Elvestad sier hun ville ha foretrukket en opptaksprøve om hun hadde hatt muligheten.

– Det ville spart meg for mange år.

Arve Hjelseth, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, sier at så lenge muligheten for å forbedre karakterer i kampen om studieplasser eksisterer, vil det alltid være mange som er villige til å forsøke.

– 20-åringer er i en livsfase hvor noen har et veldig stort driv knyttet til én bestemt drøm de har. I slike tilfeller er andre- og tredjevalg aldri fullgode valg, bare dårlige erstatninger for den opprinnelige drømmen, sier han.

Samtidig endrer mange retning i løpet av livet, understreker Hjelseth.

– Ungdomstiden er litt mer komplisert i virkeligheten enn slik den ser ut på det byråkratiske tegnebrettet.

Strammere økonomi

Elvestads yrkesdrøm vil resultere i strammere økonomi de neste årene, og også mindre inntjening av pensjon.

29-åringen er imidlertid trygg på valget sitt, uavhengig av økonomiske konsekvenser.

– Jeg vil gå inn i et yrke med trygghet for jobb livet ut, og forhåpentligvis fortsatt ha 35 gode år i arbeidslivet. Samtidig anser jeg meg selv som veldig økonomisk og god til å spare.

Elvestad sier at det er mange faktorer som ligger bak valget. Hun er åpen om å ha lidd av en spiseforstyrrelse i mange år, som hun nå forteller at hun er friskmeldt fra. Samtidig er hun opptatt av trening, ernæring og helse, og ønsker å jobbe med mennesker.

– Jeg tror sammensettingen av bakgrunnen jeg har med meg gjør at jeg håper jeg kan hjelpe andre.