Tina Jørgensens mor: «Hadde et håp om at noen måtte sprekke»

– Min sorg ligger som en vond klump i hjertet, for jeg har så mange spørsmål. Hvorfor måtte noen ta livet av Tina?

Denne dagen er det nøyaktig 15 år siden datteren, Tina Jørgensen, forsvant. Vi møter Rasmussen hjemme på Klepp i Rogaland. Den siste tidens utvikling har gitt henne økt tro på at hun vil få svar.

– Jeg har hatt et håp hele veien om at noen måtte sprekke, og ikke klare å holde det inni seg lenger. Jeg håper dette er begynnelsen på slutten.

Vage minner

Rasmussen tar oss med 15 år tilbake. Til det lille hun husker fra en tid hvor hun levde på siden av seg selv.

– Vi var i Bergen i bryllup, og fikk vite at Tina ikke hadde kommet hjem. Det gikk slag i slag. Jeg lette hver dag.

26. oktober 2000 sluttet letingen. Liket ble funnet ved en tilfeldighet.

– Jeg hørte på radioen at de hadde funnet et kvinnelik i en kum. Da sa jeg «nå har de funnet Tina».

Mistet to døtre

Å miste et barn. Torunn Austdal Rasmussen har mistet to. Tinas storesøster, Ann Elin, døde av sykdom.

– Statistisk sett er det ikke realistisk at jeg skal miste begge mine jenter. Derfor var jeg sikker på at Tina levde.

Magefølelsen viste seg å ikke stemme. Fire menn er nå siktet for drapet. De er alle fra Lyngdal, der Tina tilbrakte 18 sommerferier.

– Jeg er ikke ute etter hevn, men jeg vil at de som har tatt livet av min datter skal få den straffen rettsvesenet mener de skal ha. I femten år har de eller den kunnet feire jul og bursdager med sin familie. Jeg har måttet reise vekk fordi jeg synes det er så forferdelig med jul uten Tina.

Glad jente

Dagen før Tina forsvant meldte Rasmussen seg inn i Fremskrittspartiet.

– Jeg gikk inn i politikken for fullt. Jeg trengte noe å holde på med. De siste fire årene har jeg sittet som varaordfører.

Savnet er der hver dag. Det slipper hun ikke unna. Når hun er ute og går tur tar hun alltid med seg to steiner som hun legger på døtrenes grav. Én litt større for storesøsteren og en liten en for Tina.

– Jeg husker bare Tina som smilte. Hun sa alltid ja. Hvis jeg spurte om hjelp til å rydde bort klær for eksempel sa hun alltid ja. Selv om hun kanskje ikke gjorde det med en gang, sa hun alltid ja.