NRK Meny
Normal

Aftenposten-redaktør: – Den systematiske seksuelle trakasseringen kunne ikke skjedd i Norge

Medieledere mener det finnes trakasseringshistorier også i norske mediehus, men Harald Stanghelle tror miljøet er «for gjennomsiktig» til at det som er avdekket i Sverige og USA kunne skjedd her.

harald stanghelle

VERRE FØR: Det er naivt å tro at kvinner ikke blir forsøkt utnyttet av menn også i norske mediehus, mener Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle, men han tror det var verre før.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

#MeToo-kampanjen har fått tusenvis av kvinner over hele verden til å dele historier om seksuell trakassering, overgrep og sjåvinisme i sosiale medier.

Det startet med Weinstein-saken, en skandale som har fått ringvirkninger langt utenfor USA – blant annet i Sverige. Flere mediehus har iverksatt granskinger etter alvorlige anklager rettet mot en TV4-programleder, en journalist i Aftonbladet, en programleder i SVT og en toppsjef i samme mediehus.

Sakene som har dukket opp i vårt naboland førte søndag til demonstrasjoner i 13 svenske byer. Mens svenskene tar til gatene, er det til sammenligning bemerkelsesverdig stille i Norge. Hvorfor er det slik?

– Jeg håper jeg har rett når jeg sier at den systematiske seksuelle trakasseringen som er avdekket i Sverige og USA, blant annet i Fox News-ledelsen, ikke kunne skjedd i Norge. Jeg tror miljøet er for gjennomsiktig, sier Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten og leder i Norsk Redaktørforening.

– Ville blitt en sak

– Heldigvis er jenter så sterkt representert blant redaktører og journalister i Norge, at jeg tror medieledere ikke kunne drevet trakassering uten at det ville blitt en sak av det. Det er som sagt noe jeg håper, men jeg vet jo ikke. Det er det bare de jentene som eventuelt har opplevd det som kan svare på.

Er det ikke naivt å tro at norsk mediebransje er bedre enn svensk mediebransje?

– Det er naivt å tro at kvinner ikke blir forsøkt utnyttet av menn også i norske mediehus. Et eksempel på det er beskrevet i min kollega Sarah Sørheims kommentar som ble publisert søndag kveld. Det jeg snakker om er den systematiske trakasseringen. Dersom dette fant sted, tror jeg det ville ha blitt en sak innad i norske medier, sier Stanghelle.

Ufrivillig forsøkt kysset

I kommentaren Stanghelle refererer til, skriver Aftenpostens kulturredaktør om en kveld på byen for noen år tilbake:

Det var en helt vanlig kveld på bar sammen med kolleger (...) Men i løpet av denne kvelden opplevde jeg plutselig at en profilert norsk medieleder forsøkte å kysse meg. Helt uten forvarsel og foran alle de andre vi var der sammen med. Senere samme kveld så jeg også at to andre kvinnelige kolleger som var til stede ble utsatt for den samme, høyst ufrivillige fysiske tilnærmingen fra denne mannen.

Sarah Sørheim, kulturredaktør i Aftenposten

Sarah Sørheim sier at #MeToo-kampanjen fikk henne til å tenke gjennom hva hun selv har opplevd, og om dette kunne være en relevant historie for andre i samme situasjon. Kulturredaktøren er enig med Stanghelle i at situasjonen var verre før, men mener det kan være mørketall fordi de som opplever seksuell trakassering ikke tør å si fra.

– Jeg tror vi har utfordringer i mediebransjen. Som leder tror jeg det er viktig å være klar over at selv om man ikke ser tilfeller, så betyr det ikke at de ikke er der, sier hun.

sarah sørheim

UTFORDRINGER: Sarah Sørheim, kulturredaktør i Aftenposten, mener mediebransjen har utfordringer knyttet til trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. – Selv om man ikke ser tilfeller, betyr det ikke at de ikke er der, sier hun.

Foto: Aftenposten

Har du tips eller en historie du vil dele? Ta kontakt her!

Aftenposten: Klare regler

Selv har Sørheim opplevd at ansatte har meldt fra om uønsket seksuell atferd. Hun mener det er avgjørende at mediehus har et system for hvordan slike saker skal håndteres.

– I Aftenposten har vi klare regler for hva vi gjør i slike tilfeller. Man må ta saken på alvor med én gang og vise at man som arbeidsgiver kan gjøre noe med det. Det er viktig å snakke med begge parter raskt, for det er jo alltid to sider av en sak, og den anklagde må også få vite om situasjonen, sier Sørheim.

Avisen har ikke foretatt seg noen endringer som følge av #MeToo-kampanjen, men Sørheim sier hun ikke tror det skader å ta jevnlige runder for å sjekke om det finnes problemer.

– Vi snakker jevnlig om temaet, men det kan godt hende vi må ta en ny runde på hvordan vi kan få frem eventuelle problemer i redaksjonen vår. Disse kan foreligge uansett hvor gode rutiner man har.

VG: Diskuterte trakassering i forrige uke

VGs sjefredaktør Gard Steiro har diskutert seksuell trakassering med klubben flere ganger de siste årene. Da avisens ledelse hadde møte med klubbstyret i forrige uke, sto trakassering igjen på agendaen.

– Vi tar opp seksuell trakassering med jevne mellomrom. Det er viktig å ha tydelige retningslinjer. Det har vi. Etter #MeToo-kampanjen og de interne granskingene i Sverige, løfter vi problematikken nok en gang, selv om det ikke er meldt om konkrete saker i VG, sier Steiro.

Gard Steiro er ansatt som ny sjefredaktør i VG.

TOK DET OPP: Som følge av #MeToo-kampanjen har VGs ledelse diskutert seksuell trakassering med klubbstyret, opplyser VGs sjefredaktør Gard Steiro.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Han forteller at de i disse møtene gjennomgår retningslinjene. Sjefredaktøren mener det er viktig å snakke om problemet og oppfordre alle til å melde fra dersom de utsettes for noe eller er vitne til trakassering.

– For ledelsen handler det om å gi problemet nok oppmerksomhet og ikke dukke unna slike saker. Vi har naturligvis nulltoleranse for seksuell trakassering i VG. Når saker dukker opp, håndterer vi dem fortløpende som personalsaker. Men målet er jo at vi ikke skal ha noen hendelser.

– Har du opplevd at ansatte har meldt fra om slike saker?

– Ikke nylig, men flere ganger i min tid i pressen. Det kommer episoder med ujevne mellomrom som man må ta tak i, sier Steiro.

Tror det var verre før

På spørsmål om hvilke råd han vil gi folk som opplever seksuell trakassering på arbeidsplassen, svarer han slik:

– Først: Det er den som er utsatt som avgjør om handlingene kan aksepteres. Den som rammes er ikke problemet, og den skal heller ikke stå alene. Informer tillitsvalgt, leder eller HR-avdelingen. Disse har taushetsplikt og erfaring med å håndtere slike problemer.

Steiro har inntrykk av at mediebransjen var verre før.

– Muligens var det større aksept for seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen for noen tiår siden. Jeg sier ikke at det ikke skjer i dag, det ville være useriøst å fastslå at det ikke finnes seksuell trakassering i bransjen, men mitt inntrykk er at bevisstheten fra tillitsvalgte og ledere er større enn før. Dette kan jo ha en effekt.

– Uakseptabelt å forføre sommervikarer

Harald Stanghelle tror også at utviklingen har gått i positiv retning de siste tiårene. Han peker blant annet på den seksuelle revolusjon på 70- og 80-tallet som et vendepunkt. At andelen kvinner i redaksjonene økte på samme tid, førte til et skifte, mener redaktøren.

– Da endret journalistlivet seg mye. Istedenfor å måtte bevise at du var «ordentlig journalist» ved å gå ut på byen etter arbeidstid, ble det sosialt akseptert å skulle hente barna i barnehagen. Før dette skiftet var bransjen mye tøffere.

Mediemangfoldsutvalget. Harald Stanghelle under presentasjonen. Mediemangfoldsutvalget leverer sin NOU: Det norske mediemangfoldet ? En styrket mediepolitikk for borgerne.

FLERE KVINNER: Flere kvinnelige journalister og ledere har vært viktig i kampen mot ukulturen i mediebransjen, mener Harald Stanghelle.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

At mediebransjen har hatt det Stanghelle beskriver som en «røff stil», kan ha gjort at det har vært flere saker i denne enn i andre bransjer, sier han.

– Kanskje også fordi menn i mediebransjen har opplevd miljøet som liberalt – i dette tilfellet i negativ forstand. Noe av det viktigste som har skjedd i bransjen i min tid, er at man har fått så mange kvinnelige ledere. Det betyr at mannssjåvinistiske vitser og historier ikke lenger eksisterer i et moderne norsk redaktørkollegium. Den som skryter av sine erobringer av unge sommervikarer i et norsk redaktørkollegium i dag, dummer seg rett og slett ut og blir på ingen måte sett på som en helt.

Har du som redaktør håndtert saker der ansatte har blitt seksuelt trakassert?

– Jeg har ikke hatt konkrete saker på mitt bord, men jeg vet at jeg har sagt at det er uakseptabelt for sjefer å prøve og forføre sommervikarer. Det har selvsagt med maktforholdet å gjøre. I en slik relasjon er maktforholdet så skjevt at det blir problematisk, sier Stanghelle.

NRK: Alle medarbeidere har varslingsplikt

Olav Nyhus, personaldirektør i NRK, sier at det er ledelsens ansvar og mål å sikre et arbeidsmiljø tuftet på tillit og respekt.

– Jeg er overbevist om at god kjønnsbalanse er et godt bidrag til dette. I NRK er vi så heldige å ha en relativt høy andel kvinnelige ledere, 48 prosent, og en generell kvinneandel på 46 prosent av alle ansatte, sier han.

Olav A. Nyhus

PLIKT: Alle NRK-ansatte har varslingsplikt om saker om seksuell trakassering, opplyser Olav Nyhus.

Foto: Ole Kaland/NRK

– Jeg har ikke grunnlag for å vurdere om forholdene var verre før, men vil slå tydelig fast at seksuell trakassering er totalt uakseptabelt i NRK i dag.

NRK har ikke iverksatt særskilte tiltak som følge av sakene som har dukket opp i Sverige. Nyhus opplyser at NRKs retningslinjer for forebygging og håndtering av konflikter, mobbing, trakassering og diskriminering ble revidert i januar i år. Disse skal gjøre det enklere å ta opp og varsle om uakseptable hendelser.

– Samtidig har vi tydeliggjort at alle medarbeidere har en varslingsplikt om saker som innebærer utilbørlig opptreden, det være seg seksuell trakassering eller annet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger