– Det trengs en sterkere nasjonal styring, sier Hege Gjessing, president i Legeforeningen til NRK.
De tre siste årene har IKT-investeringene på sykehusene økt med over én milliard kroner.
– Dette forteller at pengene utnyttes på en dårlig måte. Man taper store summer fordi man ikke oppnår det man har satt seg som mål, sier Gjessing.
- Les også:
– Må sikre kommunikasjonen
Karl Trygve Kalleberg er turnuslege, og har også doktorgrad i informatikk. Han sier arbeidsdagen hans hemmes av dårlige datasystemer, og at det også rammer pasientene.
– I praksis kan det bety at du kommer fånyttes til legekontroll fordi nødvendig info ikke foreligger, og du vet du må tilbake senere. Fra tid til annen blir du også undersøkt dobbelt, sier Kalleberg.
Han ønsker seg systemer som sikrer trygg toveiskommunikasjon mellom de ulike etatene i helsevesenet.
– Det ville gjort hverdagen mye bedre, sier han.
- Les også:
Blir eget direktorat
Helse- og omsorgsminister Bent Høie er enig i kritikken, og sier regjeringen jobber for å bedre situasjonen.
– Det er derfor jeg har opprettet helseforetaket Nasjonal IKT i Bergen, som skal ta seg av spesialisthelsetjenesten. I tillegg har vi varslet i revidert budsjett at det blir opprettet et eget direktorat for helse-IKT som skal sikre styringen på tvers av helseområdene, sier Høie.
Dette skal være i drift fra 1. januar.
– Ingen quick fix
Hovedproblemene er at data i helsevesenet er svært komplekst og at systemene stadig må oppgraderes og endres for å følge med i utviklingen av ny behandling, nye instrumenter og ny teknologi.
Det mener Ole Hanseth, professor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.
– Bare i Helse Sør-Øst brukes det 4000 systemer. Dårlig kommunikasjon mellom dem gjør at det er vanskelig å få tak i informasjonen som finnes, sier Hanseth.
Han sier det har vært snakket om bedre styring og nasjonale standarder i 25 år.
– Men det finnes ingen quick fix man kan trekke opp av hatten.
- Les også: