SV vil stoppe ny e-lov – frykter for pressens kildevern

SV-leder Audun Lysbakken mener forslaget til ny lov for Etterretningstjenesten truer ytringsfriheten i Norge og pressens kildevern.

SV-leder Audun Lysbakken

SV-leder Audun Lysbakken sier partiet vil stemme imot kapitlene i den nye etterretningstjenesteloven som åpner for masselagring av metadata.

Foto: Terje Bendiksby

– Forslaget om masselagring bør stoppes. Dette er en sak der tillit til Etterretningstjenesten er veldig viktig. Når vi ser at både Datatilsynet og presseorganisasjonene er så kritiske, bør ikke dette gjennomføres, sier SV-leder Audun Lysbakken til NRK.

– Det er mange legitime grunner til at E-tjenesten ønsker flere virkemidler, men hvis det går ut over tilliten til personvern og kildevern så har vi et problem.

Bredt flertall på Stortinget

Etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann i Oslo

Teleoperatørene skal levere metadata om all kommunikasjon som krysser grensen til Norge til Etterretningstjenesten hovedkvarter på Lutvann i Oslo. Metadataene skal lagres her i 18 måneder så E-tjenesten kan søke i dem.

Foto: Forsvaret

I går leverte Stortingets utenriks- og forsvarskomiteen sin innstilling om loven, som åpner for at Etterretningstjenesten kan drive med masseinnhenting og lagring av metadata som krysser grensen til Norge. Alle partiene i komiteen utenom SV og Venstre stilte seg bak regjeringens forslag.

– For ytringsfrihet, pressefrihet og pressens arbeidsvilkår så er det at kildevernet er godt beskyttet fundamentalt viktig. Da må vi ta den bekymringen på alvor. Når pressens organisasjoner sier at dette forslaget vil gå ut over det, så bekymrer det meg veldig om ikke Stortinget lytter til det, sier Lysbakken.

SV vil derfor stemme imot de to kapitlene i loven som åpner for masselagring når Stortinget skal behandle spørsmålet.

Forslaget går ut på at Etterretningstjenesten skal få drive med masseinnhenting av metadata som krysser grensene til Norge. Opplysningene skal lagres i 18 måneder.

Metadata er opplysninger om for eksempel hvem som snakker med hvem, når og hvor, men ikke selve innholdet i kommunikasjonen. Det kan være informasjon om hvem man har sendt tekstmeldinger, e-post eller Snapchat til, også innad i Norge, fordi slike nettbaserte tjenester går via en skyplattform i utlandet.

Medieorganisasjonene er sterkt kritiske

Da komiteen hadde høring i Stortinget i mai uttrykte Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og NRK meget sterk skepsis til forslaget til ny etterretningslov. Medieorganisasjonene mener lovforslaget innebærer en alvorlig trussel mot kildevernet og medienes kildetilfang.

Arne Jensen

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening er sterkt kritiske til lovforslaget, slik det foreligger.

Foto: Gorm Kallestad / NPK

– Forslaget innebærer innføring av et overvåkingsregime vi aldri har sett maken til, sa generalsekretær, Arne Jensen, i Norsk Redaktørforening.

Redaktørforeningen mener lovforslaget foretar en altfor lettvint gjennomgang og vurdering av mulige konsekvenser for kildevernet.

– Det er en overhengende fare for at loven vil ha en nedkjølende effekt når det gjelder pressens tilgang på kilder.

Vil ha egen lovbestemmelse om kildevernet

Norsk Presseforbund mener det er nødvendig å ta inn eksplisitt i loven at inngrepene ikke kan brukes for å drive kildejakt eller rettes mot redaksjonelt journalistisk arbeid.

– Journalisters vern om anonyme kilder er ikke godt nok ivaretatt i forslaget til ny lov om Etterretningstjenesten. Det mangler tilstrekkelige og uavhengige kontrollmekanismer mot misbruk og vilkårlighet av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde. Dette kan blant annet ramme samfunnsviktig journalistikk og kildetilfanget til korrespondenter på jobb i utlandet, og ansatte eller frilansjournalister på oppdrag utenfor landets grenser, skriver nestleder Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag.

SV-lederen mener det er ille om ikke disse innspillene blir hørt.

– Vi kommer til å stemme mot denne masselagringen. Vi mener bekymringene knyttet til personvern og kildevern er så sterke at det ikke er forsvarlig å si ja nå, sier Lysbakken.

Loven skal evalueres etter fire år

Michael Tetzschner, i mørk dressjakke, står foran et grått bygg

Michael Tetzschner (H) er nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomite,

Foto: Siv Sandvik / NRK

Høyres Michael Tetzschner var etterretningslovens saksordfører i komiteen. Han skriver i en e-post til NRK at den nye etterretningsloven gjelder den militære etterretningen som rettes mot mulige trusler mot Norge fra utlandet.

– Ettersom Norge er en del av det internasjonale nettsamfunnet, vil det kunne rettes angrep mot Norge, våre institusjoner og enkeltpersoner. Landet har behov for å følge med på også elektronisk kommunikasjon som rettes mot norske adressater. De datamengdene som lagres, vil ikke være tilgjengelig uten at det blir gjort konkret målsøking eller individuelle søk ut fra tjenestens forsvarsformål, sier nestlederen i Stortingets utenriks- og forsvarskomite.

– For å få inngang til «masselageret» har Stortinget satt opp et system som skal sørge for å beskytte vanlige norske nettbrukere, enten det er enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller medier mot innsyn. Det settes opp filtre, som gjør at man kan skjerme vekk informasjon som foregår innenlands, selv om signalene krysser grenser. Dernest vil E-tjenesten måtte ha forhåndsgodkjennelse fra Oslo tingrett for å hente ut informasjon som er lagret. Det skal også skje etterfølgende kontroll, der EOS-utvalget under Stortinget får flere virkemidler.

– Allerede samtidig med lovvedtaket forutsetter Stortinget en uavhengig evaluering etter fire års drift, så man er sikker på at praksisen blir som forutsatt, eller kan justere loven senere hvis man får erfaring som avdekker uønskede effekter, ikke minst for personvernet, sier Tetzschner.

Lysbakken mener denne evalueringen også må handle om ytringsfriheten og at E-tjenestens tilgangen må termineres i framtiden, hvis det viser seg at den får en negativ nedkjølende effekt på ytringsfriheten i Norge.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger