Ny lov: Vil la E-tjenesten drive med masselagring av metadata

Forslaget om ny lov for Etterretningstjenesten blir oversendt til Stortinget i dag.

Der vil regjeringen la E-tjenesten fange opp og lagre metadata som krysser grensen til Norge i 18 måneder. Informasjon om norske borgere i Norge vil også bli fanget opp, men skal sorteres bort.

Loven ble kritisert fra flere hold da den var ute på høringsrunden i fjor.

Under en pressekonferanse i dag sa statsminister Erna Solberg at den nye E-loven vil gi etterretningstjenesten mulighet til å fatte beslutninger på informasjon de selv har hentet inn.

– Vi trenger tilrettelagt innhenting for å styrke og sikre beredskapen vår, sier Solberg.

• Bakgrunn: Datatilsynet mener forslag til ny etterretningslov bryter med Grunnloven

Den nåværende E-loven er fra 1998, og statsministeren pekte på tre utviklingstrekk i samfunnet som gjør at tiden er moden for en ny;

De sikkerhetspolitiske omgivelsene:

– Vi ser nytt alvor i våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Verden er mer ustabil og usikker enn det har vært på lenge. Vi må altså følge nøye med i hva som skjer rundt oss, sier Solberg.

Rettslig utvikling:

– Den rettslige utviklingen hatt betydning siden 1998. Særlig på områder som personvern og menneskerettigheter, sier Solberg.

Teknologisk utvikling:

Statsministeren sier at Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden, men baksiden av medaljen er at dette kan føre med seg nye, sårbare områder.

– Vi blir stadig mer utsatt for spionasje, for manipulasjon og angrep i det digitale rom. Vi må styrke vår evne til å oppdage og motvirke den typen trusler, sier Solberg.

Statsministeren sier at regjeringen har hatt god dialog med de forskjellige høringsinstansene og mener at lovforslaget har blitt bedre.

– Det er mye med E-tjenesten som må holdes hemmelig, men vi viser med dette åpenhet om det vi kan være åpne om. Jeg håper at det er med på å bygge tillit rundt E-tjenesten, sier hun.

– Masselagring

Metadata er blant annet avsender og mottaker for kommunikasjon, tidspunkt og sted, men ikke selve innholdet.

Det kan være informasjon om hvem man har sendt tekstmeldinger, e-post eller snapchat til, også i Norge, fordi mange slike nettbaserte tjenester går via en skyplattform i utlandet.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier til NRK at dette ikke er snakk om masseovervåkning av norske borgere, slik noen har hevdet, men at det er masselagring.

Regjeringen forslår også å innføre domstolskontroll før Etterretningstjenesten får lov til å søke i lageret. Disse søkene må først godkjennes av dommere ved Oslo tingrett.

– Vi trenger ny e-lov for å styrke Norges selvstendige etterretningsevne. Etterretningstjenesten må settes i stand til å følge den teknologiske utviklingen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, til NRK.

Bakke-Jensen sier at forslaget de nå fremmer er nødvendig og forsvarlig. Informasjonen vil ikke kunne brukes til andre formål enn utenlandsk etterretning, mener Bakke-Jensen.

– Det vil være kontroll i alle ledd. På forhånd, underveis og i etterkant, sier forsvarsministeren.

– Balanse

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier at regjeringen har lyttet til alle innspillene og bekymringene rundt lovforslaget.

Det å lagre store mengder data om nordmenns kommunikasjon kan være kontroversielt, innrømmer Krf-lederen, men sier at forslaget de har landet på et godt balansert.

– Det er sunnhetstegn når det snakk om forslag som krever å finne en balanse mellom så viktige hensyn som å forsvare personvernet og forsvare Norges grenser, sier han til NRK.

Dissens

Statsrådene fra Venstre tar dissens når det gjelder forslaget om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon.

– Selv om vi anerkjenner behovene som begrunner forslaget som legitime, mener vi at inngrepet i personvernet blir for sterkt. Derfor tar vi dissens på denne delen av forslaget, sier næringsminister Iselin Nybø.

Nybø peker særlig på risikoen for formålsutglidning og en bekymring for nedkjølende virkning på ytringsfriheten.

– Når staten først sitter med denne informasjonen, så er vi redd for at den over tid kan bli brukt til andre ting enn det som var det opprinnelige formålet i dag, sier Nybø til NRK.

Norsk Redaktørforening var kritiske til det opprinnelige lovforslaget. Selv om det nå har blitt gjort endringer, er de likevel urolige for konsekvensene av å åpne for innhenting og lagring av metadata.

– Vi frykter at denne loven reelt sett vil svekke kildevernet og medføre at flere vil bli engstelige for å snakke med journalister, sier NRs generalsekretær Arne Jensen.

Både PST og Riksadvokaten gikk hardt ut mot det opprinnelige lovforslaget. Daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch mente at lovforslaget hadde et «betydelig forbedringspotensial»

• Les mer: PST svært kritisk til forslaget til ny e-lov

Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon var blant dem som var kritisk forslaget. Dette sa han til NRK i fjor:

– Vi har kalt det for digital masseovervåkning, fordi dette kommer til å lage enorme mengder data om nesten alle norske borgere, om vår helt dagligdagse, lovlige og alminnelige kommunikasjon, for E-tjenestens bruk. Det er et altfor stort inngrep i den enkelte borgers personvern, uttalte Thon til NRK.

• Ytring: Å rope «ulv-ulv»