Ordningen med lønnsstøtte skal hjelpe bedrifter som blir rammet av koronatiltak, med å komme seg gjennom krisen.
Regjeringen foreslår å gi lønnsstøtte på 35.000 kroner per ansatt i februar, mot 40.000 kroner i januar. Samtidig foreslås det at bedrifter må ha et fall i omsetningen på 30 prosent, mot 20 prosent i januar, for å få støtte.
Det reagerer SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes kraftig på.
– Vi synes det er usaklig. Det er ingen grunn til at det skal være en annen støtte per ansatt i februar enn i januar. Det er ingen saklige grunner til det, sier han til NRK.
KAMP: SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes vil ikke kutte i lønnsstøtteordningen allerede i februar.
Foto: Kristian SkårdalsmoSV-toppen mener ordningen må være lik i januar og februar, fordi mange bedrifter, særlig innen reiseliv, vil være preget av koronatiltakene også neste måned.
– En slik endring som regjeringen foreslår, vil fort føre til at folk i stedet for å havne på lønnsstøtte og få full inntekt, blir permittert i februar, i en periode hvor man skal begynne å bygge opp igjen, sier Fylkesnes.
– Det vil være stikk i strid med intensjonen fra Stortinget.
- LES OGSÅ:
Skal fases ut
Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik i finanskomiteen forklarer regjeringens kutt i ordningen slik:
– Det ble signalisert allerede før jul at en lønnsstøtteordning er en viktig ordning, men et tiltak som man allerede varslet at det er behov for å finne plan for å fase ut og trappe ned, sier han til NRK.
– Det er det regjeringen har kommet med, forklarer Sps finanstopp på Stortinget.
Regjeringens forslag kom i en omfattende pakke med koronatiltak sist fredag.
UTFASING: Senterpartiets finanspolitiker Sigbjørn Gjelsvik forsvarer forslaget om å trappe ned lønnsstøtteordningen i februar.
Foto: Kristian Skårdalsmo / NRKOrdningen med lønnsstøtte har vært etterspurt av partene i arbeidslivet.
Tanken med grepet er at bedrifter skal kunne få støtte til å utbetale lønn og dermed beholde folk i jobb i krevende tider, i stedet for å måtte permittere dem.
Regjeringen anslår at ordningen koster omkring 4 milliarder kroner. Men beløpet er usikkert og beror på hvor mange bedrifter som benytter seg av den.
I dagens ordning er det krav om et omsetningsfall på 20 prosent i desember i fjor og januar i år. Men i februar oppjusteres altså dette kravet til 30 prosent.
- LES OGSÅ:
Over 20 milliarder
I dag klokken 11 satte SV seg til forhandlingsbordet sammen med regjeringspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet på Stortinget. De tre partiene har også hatt kontakt digitalt gjennom helgen.
Målet er å lande forhandlingene allerede i midten av denne uken. Og det er ikke småtteri de tre partiene skal forhandle om:
Koronakrisepakken beløper seg totalt til vel 20 milliarder kroner, fordelt på en rekke ulike tiltak på mange ulike områder.
FORHANDLER: SVs finanspolitiker Kari Elisabeth Kaski sitter i samtaler med regjeringspartiene om krisehjelp til koronarammede bedrifter.
Foto: Heiko Junge / NTBI tillegg til lønnsstøtteordningen er SV også opptatt av å få til forbedringer i kompensasjonsordningen for næringslivet i forhandlingene.
Her varsler SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski krav om at det ikke skal utbetales økte lederlønninger og bonuser i bedrifter som får støtte.
– Vi vil ramme inn ordningen bedre for å unngå skyhøye utbetalinger til deler av næringslivet som ikke har behov for det, og heller trygge de små og mellomstore bedriftene, sier hun til NRK.
Kaski sitter i forhandlinger med finanskomiteens leder Eigil Knutsen (Ap) og Gjelsvik fra Sp.
«Råkjør» i Stortinget
En rekke prosesser må nå kjøres i ekspressfart i Stortinget for at de som trenger støtte – enten det handler om strøm eller korona – skal få det i tide:
- Finanskomiteen forhandler om den helhetlige koronakrisepakken.
- De tre partiene møtes også i arbeids- og sosialkomiteen, hvor SV krever bedre ordninger for permitterte og frilansere.
- I energi- og miljøkomiteen forhandles det om den siste ordningen for strømstøtte, som ble lagt fram fredag.
- Den økte strømstøtten koster 3,4 milliarder kroner og må følgelig også innom finanskomiteen for godkjenning før den kan vedtas.
STØTTEORDNINGER: Stortinget får kort tid på seg til å behandle tiltakene finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har lagt fram.
Foto: Terje Bendiksby / NTBSV er oppgitt over det stramme forhandlingsløpet.
– Det er veldig krevende, sier Fylkesnes.
– Det er et demokratisk underskudd at det skal behandles på så utrolig kort tid, legger han til.
– Er dette en forsvarlig saksbehandling?
– Vi får se hvordan de neste dagene forløper. Skal du ha en skikkelig behandling, hvor du får belyst viktige sider og Stortinget får mulighet til å stille spørsmål ved det som er foreslått fra regjeringen, og få skikkelig svar, er det på grensen.
Forsvarer tidsplan
Allerede i midten av desember varslet regjeringen krisetiltak for å hjelpe koronarammede bedrifter og arbeidstakere. Men pakken ble altså først lagt fram sist fredag, over én måned senere.
Mandag om én uke skal både strøm- og koronastøtte være endelig vedtatt i Stortinget.
– Dårlig tid er vi vant med å ha på Stortinget. Det har vi nesten konstant, sier Aps Eigil Knutsen.
– Men de som har dårligst tid, er de som har mistet jobb og inntekt. Det er de vi er på jobb for.
– Kan dere garantere at de som venter på disse tiltakene, får pengene sine i tide?
– Vi jobber for fullt nå for å sikre at folk får tilgang til penger som Stortinget vedtar at de skal få i støtte, sier Knutsen til NRK.
Gjelsvik svarer slik på hvorfor forslagene først ble lagt fram før helgen:
– Det er nettopp for å sikre en ansvarlig saksbehandling i alle prosesser, gjennom dialog med partene og ved å lytte til innspill. Flere av sakene har vært på høring, sier han til NRK.
Gjelsvik mener de fire-fem ukene som har gått siden midten av desember har gitt Stortingets forhandlere et godt grunnlag.