Bergstø er vikar for SV-leder Audun Lysbakken, som er i pappaperm.
– Det er ikke SVs jobb å rydde etter løftebrudd, sa Bergstø i en tale til partiets landsstyre i dag.
Hun lånte partifellen Lars Haltbrekkens formulering for å si sin mening om budsjettforslaget:
– Vi kan ikke være regjeringens egen Rusken-aksjon! sa Bergstø.
– Det regjeringen har lovet, det må den fikse. Vårt oppdrag før forhandlingene er tydelig: få ned forskjellene. Få ned utslippene.
Et kuttforslag som fikk mye oppmerksomhet i budsjettet, var regjeringens forslag om å utsette oppstarten av Ocean Space Centre i Trondheim. Den kampen har SV varslet at partiet ikke vil ta.
Bergstø snakket om lønnsoppgjøret, jordbruksoppgjøret og trygdeoppgjøret, men varslet at enda et oppgjør var på gang, nemlig forhandlingene med regjeringen om revidert nasjonalbudsjett.
Og den fungerende SV-lederen gikk hardt ut:
– Det er ett til oppgjør. Det starter på mandag. Vet dere hva det er? Det er oppgjøret med den politiske retningen for landet vårt. Vi skal forhandle med regjeringen om revidert budsjett.
OPPGJØR: Fungerende SV-leder Kirsti Bergstø varslet et oppgjør med regjeringens politikk før budsjettforhandlingene over helgen.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTBKlimaangrep
Bergstø slo fast at det trengs kraftigere grep for å få ned utslipp og ta vare på natur.
– Regjeringens forslag gjør ingen av delene. Tvert imot har den avlyst mål for utslippskutt opp til flere ganger. Sine egne mål. Og nå foreslås kutt i velferd og klimatiltak, sa hun.
– Regjeringen er på feil kurs når den kutter mer i kollektivtrafikken enn i veiprosjekter. Klimaet krev at vi heller kutter i gigantiske motorveiutbygginger og oljesubsidier, og sikrer kollektivprosjekter.
Intern Nato-diskusjon
Bergstø kom også inn på krigen i Ukraina i sin tale, og ikke minst SVs Nato-motstand, som flere i partiet nå ønsker en ny vurdering av.
– Jeg tror alle er enige om en ting: Ingenting blir som før 24. februar. Putins regime har vist seg å være villig til å føre fullskala erobringskrig mot et mindre demokrati. Det skader selvsagt Norges forhold til Russland. Og det gjør at sikkerhetspolitikken i Norden er i en voldsom endring, sa Bergstø.
Hun viste til at Finland og Sverige er i ferd med å gå inn i Nato, noe som for inntil kort tid siden var utenkelig.
– Nå er vi i en tid hvor alle må tenke igjennom våre antakelser og våre standpunkter. Jeg vet at det er delte meninger om Sverige og Finlands medlemskap i SV, sa Bergstø og fortsatte:
– Noen vil si at finsk og svensk Nato-medlemskap vil øke spenningene, at det er viktig at et nøytralt belte mellom Norden og Russland er intakt. Andre vil se på det som en positiv mulighet for å bygge et tettere nordisk forsvarssamarbeid innad i Nato. Uansett må Sverige og Finland selv få vurdere hva de er tjent med. Når søknaden skal behandles i Stortinget, vil vi stemme for deres beslutning.
SV vil bruke tiden fram til landsmøtet neste år på en intern diskusjon om Norges forhold til Nato. Standpunktet til partiet som ble stiftet på Nato-motstand, vil dermed tidligst kunne bli endret i 2023.
Bistandskutt
Regjeringen la nylig fram revidert nasjonalbudsjett for 2022. Men Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ikke flertall i Stortinget, og mandag starter forhandlingene med SV. De må være i havn i god tid før sommerferien.
SV har gitt klart uttrykk for at partiet ikke er fornøyd med forslaget.
Partiet er sterkt kritisk til at regjeringen tar flere milliarder kroner fra den internasjonale bistanden, for å finansiere mottak av flyktninger i Norge.
– Selvfølgelig skal ta imot ukrainske flyktninger i Norge, men kuttet i bistand er brutalt, sa Bergstø.
Tidligere i uken kunne NRK fortelle at FNs generalsekretær António Guterres i en telefonsamtale med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttrykte uro for kuttet.
Kutt i motorveier
SV vil også ha mer penger til å satse på buss, trikk og bane i de store byene, som ble rammet hardt av pandemien.
Regjeringens budsjettpartner, som i fjor høst sa nei til å bli med i regjeringen, har også varslet at partiet vil ta opp en rekke store spørsmål i forhandlingene.
SV krever blant annet kutt i store motorveiprosjekter, økt formuesskatt og kutt i oljeskattepakken til regjeringen. SV vil i stedet bruke milliarder på velferdsreformer, som økt barnetrygd, sosialhjelp, bostøtte og barnetrygd.
I budsjettet foreslår regjeringen å bruke 800 millioner kroner mindre på bostøtte, ifølge regjeringen fordi det er færre mottakere enn anslått som har behov for slik støtte.
