Hopp til innhold

Tross internasjonal kritikk: Regjeringen vil trappe ned vern av skog

Senest i april fikk Norge kritikk i en internasjonal rapport for treghet med å verne egen skog. Halvveis til målet svarer regjeringen med mindre penger.

Pasvik nasjonalpark

ARTSMANGFOLD: Nær halvparten av de trua artene lever i skog. Rundt tusen av disse er negativt påvirket av skogbruk, særlig hogst, ifølge Klima- og miljødepartementet. Bildet er fra fredet skog i Pasvik i Finnmark.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Mange skogeiere står i kø for å stille skogene sine til disposisjon til frivillig vern, men pengekassa er bunnskrapt.

Biologisk verdifull skog risikerer dermed å bli hugget.

Torsdag foreslo regjeringen å kutte i midler til skogvern med 50 millioner kroner. Samtidig fikk landets statsforvaltere beskjed om å bremse arbeidet med vern.

Les også: Kjende ikkje att turstien: – Eg vart heilt på gråten

Skogshogst Gjøvik. Stina Haakensbakken Roland.
Skogshogst Gjøvik. Stina Haakensbakken Roland.

Sterke reaksjoner

Naturvernorganisasjonene reagerer sterkt på nyheten. De peker på at OECD så sent som i april trakk fram en rekke utfordringer ved norsk skogvern.

Blant annet står det i rapporten at Norge er trege med å få på plass vern av egen skog.

Miljøverndepartementet sier på sin side sier at dette har vært en raus ordning som de nå vil innrette på en annen måte.

– Det som er viktig for oss er å verne riktig skog, altså ta vare på den naturen vi skal ta vare på, sier statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp).

NRK forklarer

Hva er frivillig vern av skog?

Skogeier tilbyr seg å verne skog

Norge har en ordning der skogvern i utgangspunktet skal skje frivillig. Det fungerer slik at skogeieren selv tilbyr seg å verne hele eller deler av skogen sin. Dersom området har de kvalitetene som skal til, kan skogen vernes.

Hvilke områder har verneverdi?

Det er særlig gammel skog som har verneverdi. I slike tilfeller har størrelsen mye å si for om området kan vernes.

Et annet viktig punkt som kan telle for vern, er dersom et område inneholder spesielle natur- og miljøkvaliteter. I slike tilfeller har størrelsen på området mindre å si. For eksempel kan et område ha mange arter som er utrydningstruet, eller ha en naturtype som er utrydningstruet.

Hvem avgjør om skogen har verneverdi?

Det er Statsforvalterens miljøvernavdeling som avgjør om området er aktuelt for vern. Dersom det er usikkerhet rundt verneverdiene, vil en selvstendig part utføre biologiske registreringer i området.

Der det gis klarsignal om at vern er aktuelt, vern vil miljømyndighetene oppnevne en sakkyndig for staten som vil delta i taksering og forhandlinger rundt erstatning. Dette skjer i dialog med skogeier.

Deretter vil saken sendes på høring.

Vedtak om vern

Deretter sender Statsforvalteren sin tilrådning om vern til Miljødirektoratet, som igjen sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet.

Verneområdene vedtas ved kongelig resolusjon.

Hva kan man gjøre og ikke i en vernet skog?

Et naturreservat innebærer vern av trærne, vegetasjonen og alt dyreliv i området.

Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp likevel tillatt. Skogeier kan ikke lenger drive skogbruk i naturreservatet. Han eller hun vil derfor få erstatning for tapet av fremtidige inntekter.

Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettighetene i området.

Hva med hytter og veger?

Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før.

Dersom det ligger eksisterende veier i området som vernes, vil bruk og vedlikehold av disse avklares i verneforskriften for området.

Kilde: Frivilligvern.no

Hva betales for vernet skog?

Hvor mye som betales ut for vern av skog, regnes ut fra tømmerpris og flere andre variabler. Erstatningen er skattefri for grunneieren.

Dette har noe å si for erstatningen:

  • Tømmerpris
  • Sortiment- og treslagsfordeling
  • Skogens alder
  • Kubikkmasse
  • Tilvekst
  • Bonitet
  • Driftskostnader som hogst, kjøring, osv.

Vurderer ordinært skogbruk

I fjor gikk fire skogeiere på grensa mellom Elverum og Åmot sammen om å tilby et større skogsområde til vern. En av dem var faren til Anne Cathrine Ilsaas-Horndalen. Etter den tid har Anne Cathrine overtatt eierskapet.

Søknaden de sendte ble avslått, delvis begrunnet med manglende midler, selv om blant annet WWF og Glommen Mjøsen Skog anbefalte vern.

Ilsaas-Horndalen mener det er leit, fordi frivillig vern er en god ordning for alle.

– I sånne saker får man en erstatning, pluss at man fortsatt kan drive jakt og fiske på eiendommen. Nå ble det ikke noe av, så da må vi se på om vi fortsetter med ordinært skogbruk på eiendommen, sier hun.

Anne Caroling Ilsaas-Horndalen - Rena

BURDE FÅTT VERN: Skogen til Anne Caroline er verdifull fordi den utgjør siste rest av noenlunde intakt skog i det aktuelle området, ifølge skogbiolog Trude Myhre i WWF.

Foto: Diako Muradyaliabady / NRK

Vebjørn Knarrum hos Statsforvalteren i Innlandet bekrefter at det er en nøye utvelgelse på hvilke områder som blir vernet, fordi det er begrensa midler til rådighet.

Han sier at dette vinduet blir enda smalere etter beskjeden som kom fra regjeringen torsdag.

– Vi frykter at dette vil svekke interessen for vern hos skogeiere som ikke har bestemt seg, sier han.

Les også: Økt hogst går hardt ut over bynære turområder

Esben Kirk Hansen, Maridalen.
Esben Kirk Hansen, Maridalen.

– «Hogstbonanza» i norske skoger

Samtidig hogges det stadig mer i norske skoger.

Regjeringen har sagt at de ønsker økt hogst, og tall fra SSB viser at en slik økning er et faktum.

Denne utviklingen, sammen med at det nå satses mindre på vern, synes naturvernorganisasjonene er sterkt problematisk.

– Miljømyndigheter på sparebluss jobber mye saktere enn hogstmaskinene. Nå er det hogstbonanza i norsk skog, og høye tømmerpriser bidrar ekstra til det, sier Trude Myhre, skogbiolog i WWF.

Trude Myhre, seniorrådgiver WWF

BEKYMRET: Mange skogeiere tar kontakt direkte med Myhre fordi de ønsker å verne skogen sin. De ønsker å ta vare på artene som lever der, og dermed er vern en god ordning, ifølge Myhre. Men hun sier at mangel på penger gjør at en god utvikling stopper opp.

Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / NRK

Naturvernorganisasjonene har lenge engasjert seg i arbeidet med vern av skog, og kom i vår med rapporten «Skogkur 2030 – Siste sjanse for gammelskogen», der de la fram forslag om hvordan Norge kan oppfylle sine egne skogvernforpliktelser innen 2030.

Med dagens forslag mener de det hele er endret i feil retning.

Karoline Andaur, leder i WWF Norge, kaller utviklingen dramatisk.

Skogvernet er avhengig av frivillighet hos grunneiere, og vi er nå oppriktig redd for at enda lengre kø vil gjøre at skoger som kunne vært vernet heller blir hogd.

Henger etter på vern

Norges mål om å verne 10 prosent av skogen ble vedtatt for seks år siden. I dag er 5 prosent av skogen vernet, ifølge Miljødepartementet.

Av det produktive skogarealet, altså der det potensielt kunne vært skogsdrift, er verneprosenten på 3,8 prosent.

Miljøvernorganisasjonene WWF og Naturvernforbundet har begge krevd at 10-prosentmålet bør nås innen 2030. De mener at denne ti-prosenten først gjelder hvis det er produktiv skog som er vernet.

Raus ordning

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Aleksander Øren Heen fra Senterpartiet, sier mye av etterslepet knytter seg til statlig skog, og at det ikke er en god ide at staten skal betale staten for ikke å hogge skog.

De vil at pengene de bruker i størst mulig grad skal gå til vern av privat skog.

Han understreker at dette ikke er en stopp i det frivillige skogvernet, men en nedskalering.

– Ordningene er skalerbare. Nå er det behov for å redusere presset i norsk økonomi og da er dette en av ordningene som det går an å trekke ned, sier Øren Heen.

Han mener ordningen har vært raus.

– En har vernet mye skog som ikke nødvendigvis står i fare for å bli hogd, og en har vernet mye offentlig skog som en kunne håndtert på en annen måte, sier han.

Har du tanker om skogen?

Hei! Vi er på veg inn i skogen - for å se på interessante ting som skjer der! Har du tips til oss? Ikke nøl med å sende oss en epost!