FN-sjefen «urolig» for Støres bistandskutt

Det skjedde i en telefonsamtale i kveld mellom FNs generalsekretær António Guterres og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

De to diskuterte krigen i Ukraina og hvordan den påvirker global matforsyning, men også den norske regjeringens ferske forslag om å kutte i den internasjonale bistanden.

Generalsekretæren tok opp forslaget om at en andel av bistandsbudsjettet skal brukes for å finansiere flyktninger i Norge, skriver Statsministerens kontor i en kort uttalelse i kveld.

– Guterres understreket og anerkjente Norges langvarige og omfattende støtte til FN, men var urolig for at en konsekvens av dette var budsjettkutt for sentrale FN-organisasjoner, herunder FNs utviklingsprogram UNDP, heter det.

– Jeg lyttet til hans vurderinger og forsikret om at Norge vil legge stor vekt på å fortsette å støtte FN, både i felt og ved hovedkvarterene, sier Støre i en SMS til NRK.

Regjeringen har foreslått å øke bistandsbudsjettet med 3,6 milliarder kroner i sitt reviderte nasjonalbudsjett for 2022. Totalt blir budsjettet da på 44,9 milliarder.

Men 5,8 milliarder av bistandskronene skal sendes til norske kommuner for å finansiere mottak av ukrainske flyktninger.

Det betyr at bistandsmottakere i andre land får mindre enn det som egentlig ble vedtatt i årets budsjett i desember.

SV: Håper det var en vekker

Regjeringen har ikke flertall i Stortinget og skal over helgen i forhandlinger med SV om 2022-budsjettet.

SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa håper samtalen med Guterres var en vekker for Støre. Hun sier SV har fått signaler fra flere kanter om stor bekymring i FN over kuttforslagene.

– Man er veldig overrasket over de brutale kuttene som er foreslått for flere FN-organisasjoner, ikke minst UNDP, sier Fiskaa til NRK.

– Hvilken garanti kan du gi for at SV får gjort om dette i forhandlingene?

– Jeg håper regjeringen selv innser alvoret i dette. Det handler ikke bare om bistand, men også om FN som arena for internasjonalt samarbeid. Hvis dette kuttet går gjennom, vil det være et brudd med en lang utenrikspolitisk linje, sier Fiskaa.

Hun frykter Norges omdømme i FN vil få seg en alvorlig knekk hvis bistandsplanen blir opprettholdt.

FN-kutt på 14 prosent

Totalt reduserer regjeringen bistanden til FNs organisasjoner med 850 millioner kroner. Flere FN-organer må dermed tåle store reduksjoner:

• Hele kjernestøtten på 440 millioner kroner til FNs utviklingsprogram (UNDP) blir kuttet.
• Støtten til FNs barnefond (Unicef) reduseres med 72 prosent, som tilsvarer 357,5 millioner.
• FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) får redusert støtten fra 197 til 98,5 millioner.
• Kutt på 75,2 millioner til FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women).

Selv om støtten til Verdens matvareprogram økes med 600 millioner, er totalen et kutt på 14 prosent til ulike FN-organisasjoner, ifølge FN-sambandet. WHO må også tåle et kutt på 118 millioner kroner.

For øvrig kuttes sekkepostene «helse» og «utdanning» med totalt vel 1 milliard kroner i regjeringens forslag.

Samtidig økes bistanden til Ukraina og nabolandene med 1,75 milliarder kroner.

Les også Varsler tøffe forhandlinger: – Et usolidarisk bistandsbudsjett

Sterke reaksjoner

Mens SV mener forslaget er usolidarisk, forsvarte regjeringen sitt forslag da budsjettet ble lagt fram.

– Selv om vi omprioriterer 4 milliarder kroner som vi skal bruke til å ta godt vare på ukrainske flyktninger til Norge, har vi et rekordhøyt bistandsbudsjett, sa bistandsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp).

– Det skal vi bruke til å kjempe mot sult, bedre mattrygghet, lindre nød og gi vern, i tillegg til innsats for klimatilpasning og langsiktig utvikling.

Allerede da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram før helgen, kom det sterke reaksjoner fra bistandsbransjen og FN-organisasjoner i Norge mot kuttene.

– Kuttene vil gjøre det vanskeligere for dem som trenger hjelp aller mest, sa Ellen Sporstøl, fungerende generalsekretær i FN-sambandet.

41 bistandsorganisasjoner gikk før ut i et felles opprop før budsjettet ble lagt fram. De var imot kutt i den internasjonale bistanden.

– Aldri før har Norge kuttet hele kjernestøtten til en FN-organisasjon uten konsultasjoner og grundige prosesser på forhånd. Kuttet er helt uforståelig for oss.

Det sa direktør Arvinn Gadgil ved UNDP Oslo Governance Centre.