Strømstøtten har økt forbruket - mener det finnes bedre løsninger

NRK kunne forrige uke fortelle hvordan de som får mest strømstøtte tjener best og sparer minst. Og jo mer gunstig kompensasjonen ble, jo mindre sparte folk på strømmen, viste NRKs beregninger.

– Det er nok mange som har brukt mindre strøm enn det de har gjort før. Men det er klart de hadde brukt vesentlig mye mindre hvis de måtte betale hva det faktisk kostet.

Det sier Nils-Henrik von der Fehr, som er økonomiprofessor på UiO og en av Norges fremste eksperter på strømmarkedet. Alle NRKs funn er som ventet, sier han.

– Hvilke konsekvenser har det at strømstøtten bidrar til å holde strømforbruket oppe?

– Den bidrar generelt sett til at prisene blir høyere enn de ellers ville ha vært. Dette rammer særlig de som ikke har strømstøtte. Og det gjelder spesielt næringslivet, som får høyere priser.

Et av måtene regjeringen vil løse priskrisen på, er at vi skal bruke mindre strøm.

Peker på andre løsninger

I dag dekker staten 90 prosent av strømprisen i det den overstiger 70 øre pr. kilowattime. Støtten dekker inntil 5000 kilowattimer i måneden.

Økonomiprofessoren forteller om måter å gi støtte, som gjør det mer lønnsomt å spare på strømmen.

• Alle får utbetalt det samme beløpet i kompensasjon. Folk hadde så betalt markedspris for strømmen.
• Alle får kompensasjon etter inntekt eller hvor de bor, og så betaler de det strømmen faktisk koster.

– Da kunne man både sørge for at folk følte og så hvor dyrt det var. Samtidig som det ikke ga et så voldsomt stort utslag i lommeboken.

Flere økonomer har foreslått lignende løsninger, med samme begrunnelse som von der Fehr.

På Stortinget har flere parti, som Frp, KrF og Rødt, gått inn for en makspris på strøm. Det vil motvirke strømsparing, mener von der Fehr.

– Det er det man bør forsøke å unngå. I hvert fall hvis formålet er å redusere strømforbruket.

Strømstøttens dilemma

Samtidig som staten har flere titalls milliarder i strømstøtte, så har Norges Bank satt opp rentene 13 ganger siden 2021 for at vi skal bruke mindre penger.

– Hadde det ikke vært for strømstøtten, så hadde bremsen vi har økonomien helt klart kommet fortere, sier Kjersti Haugland, som er sjeføkonom i DNB.

Denne motsetningen har vært et dilemma, sier Haugland.

– Nå i 2023 er ikke dette dilemma så stort, for nå bremser økonomien. Dermed er det ikke så farlig ut fra inflasjonspresset innenfra at strømstøtten fortsatt er der.

– Kunne man spart noen milliarder på strømstøtten, samtidig fått den oppbremsingen man ønsket med en lavere rente?

– Dessverre er det ikke så enkelt. For hadde ikke Norges Bank satt opp rentene såpass som de har gjort, så hadde hatt en vesentlig svakere kronekurs enn i dag. Det hadde ført til en høyere prisvekst inn i norsk økonomi.

– Vanskelig å komme ut

De siste dagene har strømprisene sør i Norge svingt mellom 1 og 3 kroner pr. kilowattime.

Prisene kommer trolig til å gå ned fra dagens nivåer, men vi kommer ikke tilbake til gamle nivåer, tror von der Fehr.

– Hvor lenge kan vi da fortsette med denne typen strømstøtte?

– Man kan egentlig holde på så lenge man vil. For staten har jo mye penger. Så det er mer et spørsmål om hva som er hensiktsmessig og god ressurspolitikk, svarer professoren.

– Har du noen tanker om hvor hensiktsmessig denne ressurspolitikken er?

– Sånn som strømstøtten er innrettet nå, så når den ikke målene om å få ned forbruket og øke energieffektiviseringen.

Allerede nå har regjeringen forlenget strømstøtten ut 2024.

– Det er ikke så helt lett å se for seg den situasjonen som skal gjøre det enkelt for en regjering å komme seg ut av dette.

Von der Fehr er medlem i Høyre. Han understreker at han uttaler seg som økonom, ikke politiker.