32 prosent av alle som avga stemme i årets stortingsvalg, stemte på et annet parti enn de gjorde i valget i 2013. Det viser de foreløpige resultatene fra velgerundersøkelsen, som er basert på intervjuundersøkelser gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Institutt for samfunnsforskning (ISF).
Andel velgere som har endret parti fra ett valg til det neste, har ligget stabilt på rundt 32 prosent de siste tre stortingsvalgene:
- 2005-2009: 31 prosent
- 2009-2013: 33 prosent
- 2013-2017: 32 prosent
De største velgervandringene ved årets valg gikk fra Ap til Sp og SV.
Vinner på bekostning av Ap
Arbeiderpartiet fikk 27,4 prosent av stemmene i valget, og gikk dermed ned 3,5 prosentpoeng fra 2013 til 2017.
67 prosent av dem som stemte på Ap i 2013, gjorde det også i 2017. Rundt 40.000 Ap-velgere gikk til SV, mens i overkant av 60.000 gikk til Senterpartiet.
– Senterpartiet tar velgere fra så å si alle andre partier, sier Johannes Bergh, leder for valgforskningsprogrammet ved ISF.
Han understreker at det er store geografiske forskjeller. I Oslo, der Sp hadde nesten ingen oppslutning, mister Ap først og fremst velgere til SV og Rødt.
– Men i landet for øvrig vinner Senterpartiet veldig på bekostning av Ap, sier Bergh, som mener fokus på distriktssaker er en av flere mulige årsaker til at Sp kaprer velgere.
– Hvor velgerne drar er ikke tilfeldig. Ap mister velgere til de andre rødgrønne partiene. Det skjer en fragmentering på rødgrønn side der det største partiet avgir velgere til flere mindre partier. På borgerlig side går Ap omtrent «i null» – partiet mister noen velgere og vinner noen velgere.
- Les også:
Høyre-velgere reddet Venstre
For Venstre ble valget høydramatisk. Partiet fikk 4,4 prosent av stemmene og kom seg med et nødskrik over sperregrensen på fire prosent.
Johannes Bergh mener Venstres resultat er det foreløpig mest interessante i årets velgerundersøkelse.
– Venstre-velgerne har veldig lav lojalitet. Bare én tredel av dem som stemte Venstre i 2013, stemte på partiet også i 2017. De mistet de fleste av sine velgere til rødgrønn side, men partiet reddes av en masse velgere fra høyresiden, forklarer Bergh.
– Det er en betydelig velgerstrøm fra Høyre til Venstre som gjør at de kommer over sperregrensen på fire prosent, og som dermed redder det borgerlige flertallet og den sittende regjeringen. Denne velgerstrømmen ble helt avgjørende i årets valg.
– Var det taktisk?
– Vi vet ikke hva som foregår inne i hodene til velgerne, men mye tyder på at det var en taktisk stemmegivning. Vi så det samme i 2005, da Venstre var i en lignende situasjon, at mange velgere gikk over fra Høyre til Venstre. Det var taktisk stemmegivning den gangen og det var det mest sannsynlig også i år, sier Bergh.
- Les også:
De mest lojale velgerne
Både Senterpartiet og Rødt gjorde det relativt sett svært godt i stortingsvalget, med en fordobling av oppslutningen fra 2013.
I velgerundersøkelsen kommer det frem at dette er de to partiene med mest lojale velgere. 86 prosent av Sp-velgerne fra 2013, stemte på partiet også i 2017. For Rødt er tallet 84 prosent. Det er ikke veldig overraskende, mener Bergh.
– Når man gjør så bra, må man beholde sine egne og i tillegg vinne nye velgere.
70 prosent av Høyre-velgerne fra 2013, ga sin stemme til samme parti i år. I tillegg til Venstre (34 prosent) er partiene med lavest lojalitet MDG (44 prosent), SV (60 prosent) og KrF (64 prosent). Deretter følger Ap og Frp, begge på 67 prosent.
