Stortingets kontrollorgan kritiserer forslaget til ny e-lov

EOS-utvalget, som kontrollerer etterretningstjenesten i Norge, er kritiske til lovforslaget som kan gi E-tjenesten rett til å lagre all internettrafikk inn og ut av Norge.

Eldbjørg Løwer

VIL IKKE VÆRE GARANTIST: Ifølge EOS-utvalget har de høy terskel for å kommentere i et slikt høringssvar, men at de i dette tilfellet gjør et unntak. Utvalget reagerer blant annet på at lovforslaget peker på dem som en slags garantist for at e-tjenesten ikke bryter loven. Bildet er av EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

I sitt høringssvar skriver EOS-utvalget at de normalt har «høy terskel for å avgi høringssvar», fordi deres oppgave ikke er å mene noe om hvilke overvåkingsmetoder E-tjenesten skal ha, men at de i dette tilfellet gjør et unntak fordi de mener forslaget til ny e-lov griper direkte inn i EOS-utvalgets kontroll.

«I tillegg ser utvalget konsekvenser av forslaget som Stortinget bør få vite om før det behandler et lovforslag,» heter det i høringssvaret.

Flere kontrollinstanser

Forsvarsdepartementet sendte i november i fjor ut et lovforslag på høring, som kan gi Etterretningstjenesten mulighet til å søke i metadata fra blant annet sosiale medier og eposttjenester inn og ut av Norge med en domstolskjennelse.

Informasjonen som samles inn kan dreie seg om datoer, klokkeslett, navn, geografisk plassering og IP-adresser.

Av sikkerhetshensyn foreslår Forsvarsdepartementet at:

  • Oslo tingrett må gi tillatelse før e-tjenesten skal kunne søke i de enorme mengdene med innsamlet metadata.
  • Egne advokater skal ivareta interessene til de som blir overvåket.
  • EOS-utvalget skal kontrollere at datainnsamlinga ikke bryter personvernet eller noen demokratiske prinsipper, og få ekstra stillinger til dette.

– Vi kan ikke være garantist

EOS-utvalget avviser at de kan eller bør være en garantist for at feil ikke skal skje:

«Vår kontroll er stikkprøvebasert, og vi har ikke mulighet til en fullstendig gjennomgang av all overvåkingsvirksomhet i E-tjenesten og de andre EOS-tjenestene».

I tillegg mener Stortingets kontrollorgan at forbudet mot overvåking mot personer i Norge er «uklart formulert,» så det vil være vanskelig å etterprøve.

EOS-utvalget tror heller ikke de fire ekstra årsverkene som Forsvarsdepartementet foreslår til kontrollorganet vil være nok for at de skal kunne få oversikt over om e-tjenesten bruker den innhentede informasjonen på en måte som ikke bryter loven.

– Vi må lese gjennom alle høringssvarene

Høringsfristen gikk ut 12. februar. Tidligere har også Datatilsynet bedt regjeringa om å skrote forslaget som gir e-tjenesten, etter deres mening, mulighet til å masseovervåke nordmenn på nett.

Forsvarsdepartementet sier til NRK at verken forsvarsministeren eller departementet har anledning til å kommentere høringssvaret fra EOS-utvalget tirsdag kveld.

– Vi har mottatt mange høringssvar i dag, og vi trenger derfor litt tid til å lese gjennom før vi kan kommentere, opplyser pressevakta.

Før jul uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at etterretningstjenesten i dag «ikke har de verktøyene som trengs» for å avdekke og avverge digitale trusler og angrep, og at lovendringa vil gjøre oss bedre rustet til å forsvare oss.

Ifølge forsvarsministeren har Norge «god domstolskontroll» på hva av disse dataene som skal kunne brukes og på at informasjonen ikke misbrukes, og konkluderte med at lovforslaget er «godt innenfor de personvernhensynene vi mener vi skal ta».

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger