NRK Meny
Normal

Frykter mange barn kan bli digitale tapere

Skolen øker forskjellene i barns digitale kompetanse istedenfor å utjevne den, viser ny forskning.

Barn bruker pc i barnehagen

DIGITAL MINORITET I FREMMARSJ: Barn som ikke får lært opp sine digitale ferdigheter i skolen risikerer å havne utenfor jobbmarkedet som voksne, ifølge forskere som mandag la fram Medietilsynets ferske rapport om barns mediebruk. Arkivbilde.

Foto: Pål Kristian Lindseth / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

– Skolen kunne vært et godt instrument for å utjevne forskjeller, men vi ser at det motsatte er tilfelle, sier Petter Bae Brandtzæg, som er seniorforsker ved Sintef.

Mandag la Medietilsynet fram Barn og medier-rapporten for 2014. Den viste blant annet at nettbrett- og smarttelefonbrukerne i Norge blir stadig yngre.

Samtidig viser forskningen at hva du lærer om bruken av disse på skolebenken avhenger av hvilken skole du tilfeldigvis går på.

– Noen skoler er veldig gode på å integrere IKT i undervisningen, mens andre ikke er det. Det er store forskjeller, sier Sintef-forskeren, som kaller utviklingen for urovekkende.

Frykter barna faller utenfor jobbmarkedet som voksne

Stian Lindbøl, Petter Bae Brandtzæg og Elisabeth Staksrud

Forskerne Petter Bae Brandtzæg og Elisabeth Staksrud ser at barn som ikke får digital kompetanse hjemmefra eller på skolen stiller med dårligere kort i resten av samfunnet.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Ifølge Brandtzæg har gutter i større grad mer avanserte bruksmønstre enn jenter, men de største forskjellene finnes i skolen.

– Det er sannsynligvis skoleledelsen på den enkelte skole som ikke er så offensive på å ta digital kompetanse inn i undervisningen.

– Men det er også store forskjeller blant lærerne. Noen har digital kompetanse og tar det inn i undervisningen, mens andre føler det er vanskelig, og lar være å bruke digitale verktøy i undervisningen, sier forskeren.

Han poengterer at elevene dermed ikke får den undervisningen de har krav på.

– Vi lever i verdens mest digitale samfunn, og flere og flere av jobbene våre avhenger av at vi behersker digitale verktøy. I verste fall vil veldig mange falle utenfor jobbmarkedet når de en gang blir voksne, fordi de ikke har lært disse digitale ferdighetene.

– Både skolene og politikerne må gripe inn

Ifølge forskeren må både hver enkelt skole bli bedre på å utnytte de digitale ressursene de allerede har, men at også politikerne bør legge et press ovenfra, samtidig som de må sørge for at hver skole har den kompetansen de trenger.

I Kunnskapsløftet i 2006 ble digital kompetanse innlemmet som den femte basisferdighet i skolen i tillegg til å lese, regne, skrive, muntlig ferdighet.

– Nå er vi i 2014. Likevel ser vi at digital kompetanse likevel ikke er en del av basisferdigheten i mange skoler. De greier ikke å integrere digitale verktøy inn i fagene på en god måte, i alle fall er det store forskjeller mellom skolene, sier Brandtzæg.

– Stiller med dårligere kort

Elisabeth Staksrud som er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo sier manglende digital kompetanse kan bidra til store problemer for barn i framtiden blant annet når det gjelder personvern, kildekritikk og hvordan man oppfører seg på nettet.

– De som ikke får digital erfaring hjemmefra, som for eksempel ikke har mobiltelefon, har dårlig nettilgang, og ikke spiller så mange spill som andre, kan utvikle seg til en digital minoritet, sier forskeren.

– Hvis denne begynnende digitale minoriteten heller ikke får hjelp til å øke den kompetansen på skolen, ikke bare teknisk, men også sosialt, så stiller de med dårligere og dårligere kort, forklarer Staksrud.

Hun sier det blir vanskeligere å holde kontakt med jevnaldrende, vite om ting som skjer og hva som de andres interesser.

– For det er jo sånn nå at de fleste gjør avtaler via internett om hvor man skal spille fotball, hva som er kult, man deler bilder og har det gøy sammen. Er du ikke på nett, så får du heller ikke vært en del av denne sosiale interaksjonen som er så veldig viktig.

– Ser framveksten av en digital minoritet

Ifølge Staksrud ser forskerne at det allerede nå er en gruppe barn som begynner å falle utenfor det digitale samfunnet.

– Kombinasjonen av liten tilgang hjemme eller at du av andre årsaker ikke har startet så tidlig som dine jevnaldrende med å bruke internett, mobil, nettbrett og liknende, sammen med dårlig tilrettelegging for digital kompetanse i skolen vil gi en dobbelt negativ effekt, og gjør digitalt sårbare barn mer sårbare.

Hun sier forskningen viser at desto tidligere barn begynner å bruke internett, mobiltelefonen og leke sammen på nettbrett, dess bedre går det når de blir eldre.

– Både fordi det er lettere for foreldrene å engasjere seg i barna når er små, og fordi det selvfølgelig vil være en forskjell på barna som allerede har fem års erfaring som nettbrukere når de begynner på skolen kontra de som ikke har det.

– Betyr det at foreldrenes frykt for å la barn bruke nett og mobil tidlig er noe ubegrunnet?

– Ja, og det handler veldig mye om å være på banen, for det er ikke sånn at det bare skal gjøre dette eller gjøre det hele tida, men det handler om å introdusere det digitale som en del av hverdagen, som er jo er for oss voksne nå.

– Må starte i barnehagen

Barbro Hardersen

Barbro Hardersen i Medietilsynet, mener den digitale kompetansen som bruk av nettbrett og må starte lenge før skolen.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Barbro Hardersen, som er rådgiver og filmsakkyndig i Medietilsynet, har tidligere undersøkt mediebruken blant barnehagebarn. Hun sier nettbrett og mobiler allerede spiller en stor rolle i de minste barnas hverdagsliv.

– Vi ser at forskjellene starter veldig tidlig, så jeg vil si at det for seint å sette inn de digitale tiltakene i skolen.

– Det å delta og øve i skjermbruk må vi ha en bevissthet rundt allerede i barnehagen. Både barnehagepersonalet og foreldre som har barn under skolealder må være minst like bevisste, slik at barna kan begynne å trene på dette for eksempel med hvordan vi oppfører oss mot hverandre, hvor mye bør man sitte foran en skjerm i løpet av en dag og kildekritikk.

– Er ikke det litt tidlig?

– Nei, for mediene er der allerede. Hvorfor skal man begynne med dette på skolen når mange av barna allerede har brukt en skjerm i fem år når de begynner på skolen, mens noen få aldri har fått denne muligheten hjemme?

– Utvikler barna til reflekterte samfunnsborgere

Hun viser til medieundersøkelsen der barn i 15-16-årsaldersen sier de kvier seg for å spørre voksne om ting de synes er vanskelig på nett.

– Det viser at det er noe i kommunikasjonen som er vanskelig for de eldre barna. Jeg synes derfor at man allerede bør gå inn i barnehagen og stille de gode spørsmålene, slik at barna senere vet at hvis det er noe som er vanskelig eller ekkelt på nett, så har de noen voksne å gå til, for de gode vanene er etablert.

Forskeren synes også det er viktig å introdusere barna for digitale hjelpemidler for å utvikle dem til reflekterte samfunnsborgere.

– Vi er alle sammen avhengige av teknologi for å delta i samfunnet som vi er en del av. Det er selvsagt at barn skal være deltakere i samfunnet som alle andre, men de må få lov til å øve og prøve på dette som med alle andre ting.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger