Stoltenberg ble varslet om ukultur i 2010

Statsminister Jens Stoltenberg ble informert om ukultur, mangel på styring og hemmelighold i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) to år før 22. juli-kommisjonens rapport.

Statsminister Jens Stoltenberg

Statsministeren kontor ble varslet av en ansatt i DSS sommeren 2010 om ukultur i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– La meg dele en erkjennelse med Stortinget. Kommisjonen dokumenterer en svikt i norsk beredskap, og beredskapskultur som er mer omfattende og dypere enn jeg var forberedt på.

Dette sa Jens Stoltenberg 28. august i år, da han redegjorde for regjeringens oppfølging av rapporten fra 22. juli-kommisjonen.

Men statsminister Jens Stoltenberg har i lang tid før 22. juli-kommisjonens rapport vært klar over at det manglet beredskapsplaner for regjeringens datasystemer.

Han visste også om en sviktende sikkerhetskultur og dårlig gjennomføringsevne i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og Departementets servicesenter (DSS).

Disse har ansvaret for sikringen av både av bygningene og datasystemene i regjeringskvartalet. Sikringen av bygningene er dessuten delvis basert på datasystemer.

Ansatt varslet Statsministerens kontor

Statsministerens kontor ble varslet av en ansatt i DSS sommeren 2010. Hun informerte om at en alvorlig sikkerhetssvikt i regjeringens datasystemer, som ble avdekket allerede i 2007, ennå ikke var utbedret.

Sikkerhetsmanglene var så alvorlige at dokumentasjonen om svikten ble sikkerhetsgradert, fordi den kunne skade rikets sikkerhet. På tross av øremerkede bevilgninger til operative sikkerhetstiltak, var disse ennå ikke på plass.

Den som varslet direkte til Statsministerens kontor, var daværende stedfortredende sikkerhetsleder i Departementenes servicesenter, Jorid Bodin.

Aftenposten skrev om dette i desember 2010. Da direktøren i DSS fikk vite om varselet, fratok han Bodin arbeidsoppgaver. I dag jobber hun ikke lenger i DSS.

NRK har bedt Bodin fortelle hva hun varslet Statsministeres kontor om:

– Jeg dokumenterte en kultur der Fornyings- og administrasjonsdepartementet, på tross av øremerkede bevilgninger til sikkerhet, i liten grad omsatte disse til resultater. Samtidig ble det brukt mye energi på å tildekke faktiske forhold, slik at den reelle sikkerhetstilstanden ikke skulle bli kjent for tilsynsmyndigheter som Riksrevisjonen og for sikkerhetsledere i andre departementer.

Riksrevisjonen var kritisk

Også Riksrevisjonen var kritisk til FADs gjennomføringsevne på en rekke punkter.

Både i 2006 og 2010 hadde Riksrevisjonen såkalte «vesentlige bemerkninger» til FAD. Grunnen var at det ikke eksisterte noen beredskapsplaner for regjeringens datasystemer.

Slik konkluderer Riksrevisor Jørgen Kosmo i 2010: «Riksrevisjonen er sterkt kritisk til at DSS ikke har ivaretatt arbeidet med informasjonssikkerhet på en tilfredsstillende måte».

I 2010 fikk også Statsministerens kontor vite at den dårlige sikkerhetstilstanden i flere år var hemmeligholdt av DSS, selv for departementenes sikkerhetsledere.

Flere av dem hadde gjentatte ganger etterspurt dokumentasjon fra DSS. De ville forsikre seg om at departementenes informasjon var tilstrekkelig sikret.

Men svarene fra DSS var villedende eller uteble.

– Dårlig gjennomføringsevne

22. juli-kommisjonen konkluderte med at Fornyings- og administrasjonsdepartementets sikkerhetsarbeid var preget av «overdrevet hemmelighold», «tiltagende ansvarspulverisering» og «dårlig gjennomføringsevne». 22. juli-rapporten slår fast at dette var «kritisk».

Kommisjonen kommer også med klare anbefalinger om at «ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger knyttet til: Risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap».

I sin 22. juli-redegjørelse for Stortinget, avsluttet Stoltenberg sin tale slik: «Det tredje og viktigste er dette: Hver og en av oss kan stå opp for demokratiets idealer. Hver og en kan vokte på tegn til ekstremisme. Hver og en av oss kan varsle om svikt i beredskapen».

Stoltenberg ønsker ikke svare

NRK har bedt Jens Stoltenberg kommentere at han allerede to år før 22. juli-kommisjonen rapport, kjente til kulturen i FAD og DSS.

Men selv om varslet ble sendt direkte til Statsministerens kontor, formidler statsministeren, gjennom sin politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer, at han synes det er mest naturlig at fornyingsminister Rigmor Aasrud svarer.

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud

Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud.

Foto: Johan B. Sættem

Rigmor Aasrud på sin side mener det ikke er grunnlag for å beklage at varslet og kritikken fra Riksrevisjonen ikke hadde fått større virkning på internkulturen da bomben smalt 22. juli.

– Gjorde Stoltenberg og du nok da dere fikk dette varselet i 2010?

– Det varselet vi fikk i 2010 bygde på mye av de rapportene vi allerede hadde fått. Og vi satte i gang et omfattende arbeid for å bedre IKT-sikkerheten i DSS, da. Der har vi gjort store fremskritt. Jeg mener også at sikkerhetsarbeidet i DSS og FAD har blitt betydelig bedre og høyna i de siste åra, sier Aasrud.

– Men tok dere tak i kulturen i departementet og DSS, slik dere ble varslet om - en kultur som førte til manglende gjennomføringsevne?

– Ja, vi har mange nye medarbeidere både i DSS og FAD som jobber i ledelsen for å endre på kultur. Men så tror jeg også vi skal erkjenne at det tar tid å endre kultur. Det betyr at man må jobbe kontinuerlig, og det mener jeg vi har gjort.

– Vil verken du eller andre i regjeringen ta selvkritikk på at denne kulturen fortsatt var der 22. juli?

– Nei, nå var det et stort arbeid som var satt i gang på høsten 2010. Det kom ny leder inn for DSS, og det er kommet nye medarbeidere. Men selvsagt er dette et arbeid som krever kontinuitet. Vi må jobbe med det hele tida. Det gjør vi, og det skal vi fortsatt gjøre, sier Aasrud.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger