Vekst i norsk økonomi: – En milepæl

Gjenåpningen har gitt oppgang i norsk økonomi utover våren. Og i juni fortsatte veksten med 0,7 prosent, målt ved bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlandsøkonomien.

Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Milepæl

– Det er en milepæl i den helt uvanlige perioden norsk økonomi har vært inne i siden mars 2020, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet, Pål Sletten, i SSB.

Tallene for juni viser at norsk økonomi er tilbake på samme nivå som før pandemien rammet norsk økonomi i mars 2020, ifølge Sletten.

Ser man på tallene over en større periode, viser også tallslippet at økonomien vokste med 1,4 prosent fra første til andre kvartal i år. SSB tror norsk økonomi nå er forbi bunnpunktet.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets trodde tallene skulle vise litt sterkere vekst i økonomien, men er enig at fremgangen i andre kvartal overordnet er en milepæl for norsk økonomi.

– Det viser at nok en gjeninnhenting er i full gang i norsk økonomi, sier hun til NRK.

Industrien trekker opp

Direktør Knut Sunde i Norsk industri er særlig fornøyd. Landsforeningen, som ligger under NHO, organiserer en sektor som skiller seg ut som spesielt sterk.

– I sum er vi på vei til å riste av oss koronaeffekten i norsk økonomi rett før valget, sier han til NRK, og fortsetter:

– Det går bra i industrien, særlig for industrien som er rettet mot konsum. For eksempel går det som ei kule for de som lager hjemmekontorstoler.

I LO er sjeføkonom Roger Bjørnstad oppløftet når han leser tallene.

– Når vi har lempet på smitteverntiltakene forventer og håper vi at forbrukerne kommer på plass og at bedriftene henter igjen de permitterte og får aktiviteten i gang igjen, sier han til NRK.

• Les også: I disse bransjene ansetter bedriftene igjen

Likevel «et stykke igjen»

Selv om bedringen i økonomien er i gang, utdyper Sletten til NRK at milepælen betyr ikke at økonomien er normal igjen.

– Det er et stykke igjen før alt fungerer som normalt, sier han.

– Hvor gode er egentlig disse tallene, hvis vi tar med i regnestykket at bedriftene har lite rente på lånet og får mye penger fra staten?

– Det har vært ført en kraftfull økonomisk politikk for å skjerme norske husholdninger og bedrifter. Staten har tatt mye av regningen. Én av effektene er at folk har mye penger å bruke når det er mulig igjen å gå på butikken. Det er noe vi ser i tallene.

Også Haugland ser at enkelte næringer vil fortsette å slite.

– Vi opplevde en alvorlig nedtur, og først halvannet år er vi tilbake igjen på førkrisenivå. Det sier litt om at norsk økonomi ikke er friskmeldt. Ser vi på forskjellige typer næringer, er det fortsatt slik at tjenestesektoren sliter fortsatt. Aktivitetsnivået er der lavere enn før krisen. Dette er fortsatt bilde av en økonomi som trenger stimulanser, sier Haugland.

Høyere rente i sikte

Norges Bank har gitt en slik stimulans til norsk økonomi ved å senke styringsrenten til null prosent. Lånene er blitt rekordbillig å betjene, både for bedrifter og nordmenn.

Men arbeidsledigheten i Norge er fortsatt over 5 prosent, ifølge SSB. Torsdag ble styringsrenten holdt uendret på kriselave 0 prosent av Norges Bank.

Sentralbanksjef Øystein Olsen ga da tydelig beskjed om at økonomien er i rute for å tåle høyere rente fra september.

– Komiteen mener fortsatt det er behov for en ekspansiv pengepolitikk. Samtidig er forholdene i økonomien i ferd med å normaliseres. Det tilsier at det snart vil være riktig å heve styringsrenten fra dagens nivå, sa Olsen.

Haugland forklarer at økonomien fortsatt trenger hjelp, men at veksten den siste tiden forteller sentralbanken at det er litt mindre behov for hjelp nå, enn da pandemien sto på som verst.

– Andre kvartal har vært sterkere enn det Norges Bank har lagt til grunn. Slik sett er dagens tall noe som understøtter at Norges Bank kan sette i gang hevingen av renten i september, sier sjeføkonomen.

Les også:

• Ledigheten stuper fra krisenivå
• NAV: Mange koronaledige tilbake i jobb
• 2 milliarder i inkassogjeld blant nordmenn: Frykter mørketall