Politimannen var instruktør i sanitet på Politihøgskolen i Stavern da hendelsen fant sted i februar 2020.
Han skulle vise politistudentene hvordan de skulle sjekke hverandres kropper for blod, da han ikke var fornøyd med hvordan en av studentene lette etter blod på låret til sin kvinnelige medstudent.
Mens han hadde hånda på innsiden av låret til den kvinnelige studenten, uttalte han «her var det klamt». Årsaken til at politimannens hånd var på innsiden av studentens lår, var for å demonstrere hvordan man leter etter blod og skader på andre.
Etter å ha sluttet demonstrasjonen, spurte politimannen studenten om hun følte seg voldtatt.
Da studenten svarte nei til dette, sa politimannen at «da gjorde jeg ikke jobben min godt nok» eller lignende», ifølge den ferske dommen fra Vestfold tingrett.
Etter at den kvinnelige studentens medstudent hadde lett etter blod på henne på samme måte, gjentok politimannen spørsmålet.
«Føler du deg voldtatt nå?»
Ifølge dommen hadde han også tidligere på dagen reagert høylytt på at studenten ikke hadde på seg BH i forkant av sanitetsundersøkelsen.
NRK har vært i kontakt med kvinnens bistandsadvokat, Anniken Astrup. Hverken hun eller kvinnen ønsker å kommentere saken.
Ifølge dommen reagerte kvinnen på det som ble sagt til henne, men hun ønsket i utgangspunktet ikke å ta saken videre.
Politimannen jobber til vanlig i et annet politidistrikt enn Vestfold. Hans forsvarer, Carl Henning Leknesund, skriver i en SMS til NRK at de er fornøyd med utfallet.
– Min klient er glad og lettet over tingrettens frifinnende dom, hvor flertallet – etter vår oppfatning – har nedfalt på en korrekt konklusjon.
Ifølge Politihøgskolen jobber mannen ikke lenger som instruktør for politistudenter.
Har du tips i denne saken? Send meg gjerne en e-post, eller kontakt meg på telefon/Signal: 41462909
Etter hendelsen anmeldte Politihøgskolen politimannen til Spesialenheten for politisaker. Det er de som etterforsker eventuelle lovbrudd politiet begår.
Spesialenheten ga mannen et forelegg, som han ikke godtok. Slik havnet saken i retten.
Dissens
Kommunikasjonsrådgiver Marianne Lund Buset ved Politihøgskolen ønsker ikke å kommentere hva Politihøgskolen mener om dommens utfall.
Fagdommeren i tingretten mente at politibetjenten skulle dømmes. De to meddommerne fant at den tiltalte politimannen ikke hadde hatt noe seksuelt motiv ved undersøkelsen av studenten.
De mener uttalelsene til instruktøren kom fordi han selv forklarte at han har en grov sjargong og humor.
«Flertallet anser tiltaltes adferd og uttalelser kritikkverdig og upassende, men finner at hans handling og uttalelser ligger innenfor det rom for uforsiktig og klønete opptreden som må aksepteres,» heter det i dommen.
Mindretallet, altså den dommeren som ville at politimannen skulle straffes for hendelsen, mente at det motivet til instruktøren ikke spilte noen rolle i saken.
«Det vises til at tiltalte var hovedinstruktør og i et overordnet forhold til studentene. Hans kommentarer ble uttalt i en undervisningssituasjon til studenter som ikke er vant til eller forventer en slik språkbruk,» står det i dommen.
– Spesialenheten tar til etterretning at et flertall mener tiltalte har opptrådt kritikkverdig, men ikke straffbart. Spesialenheten registrerer at mindretallet er enig med vår vurdering om at opptreden er straffbar, og vi vil bruke ankefristen til å vurdere om dommen skal anke, skriver assisterende sjef Guro Glærum Kleppe i en e-post til NRK.
Tre trakasseringssaker de tre siste årene
Senere samme år som hendelsen skjedde, skulle en annen sak om trakassering i politiet skape sterke reaksjoner i Norge.
Forskerne Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas slo da alarm om ukultur i politiet og blant enkelte politiinstruktører på Politihøgskolen.
Politihøgskolen bekreftet den gang at de hadde fjernet enkelte instruktører etter tips fra politistudentene.
En rapport fra 2020 viste at 6,6 prosent av ansatte i politiet har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb.
– Vi har kjennskap til til sammen tre trakasseringssaker i 2020, 2021 og 2022 som involverer studenter. Dette er én av de tre sakene, skriver Buset ved Politihøgskolen i en e-post til NRK.
Ifølge Buset har to varslingssaker blitt registrert gjennom deres interne varslingssystem. To andre saker har PHS fått kjennskap til på en annen måte.
