– Det var urimelig at vi ikke hadde de samme rettighetene som nordmennene vi jobbet sammen med, sier Manuel Rama Mayo. 78-åringen jobbet på norske skip i 25 år fra 1961 til 1986. Som pensjonist sier han at han har 600 euro i måneden, det tilsvarer omtrent 5.500 kroner i måneden.
Opptjente ikke pensjon
– Spanjolene opptjente heller ikke pensjonsrettigheter i Spania mens de jobbet for norske rederier og betalte skatt til Norge, sier advokat Øyvind Østberg. Han representerer 212 enkeltpersoner og sjøfolkenes organisasjonen Long Hope i rettssaken som starter i Oslo tingrett i dag.
Spanjolene var i årevis den største nasjonaliteten av utlendingene i den store, norske handelsflåten. I 1967 hadde 4.094 spanske sjøfolk hyre på norske skip.
Det var også i 1967 at folketrygden ble innført. De spanske sjøfolkene fikk ikke være medlemmer, selv om de jobbet på norske skip og betalte skatt til Norge.
– Burde vært med i folketrygden
– Det er klart at rimelighet og likhetsbehandling ville tilsagt at de som arbeidere på
norske skip og skattebetalere til Norge skulle være medlem av folketrygden, sier Østberg.
– Ingen av spanjolene bodde i Norge. De bodde i Spania og var rekruttert fra Spania, sier Østberg.
– Men når de ikke betalte folketrygdavgift, hvorfor skal de da ha pensjon fra Norge?
– De hadde ingen mulighet til å betale, lovgivningen forbød dem å være medlemmer. Men uansett så finansierer ikke folketrygdavgiften fullt ut pensjonsrettighetene. Spanjolene var skattebetalere til det norske samfunnet og jobbet på norske skip. Det i seg selv bør gi dem rett til pensjon, sier Østberg.
– Vi betalte mange millioner i skatt til den norske staten, på lik linje med norske sjøfolk. Men vi fikk ikke være med i folketrygden, sier sjøfolkenes talsmann, Alberto Paz Viñas, som selv har 12 års fartstid på norske skip.
Omfatter 12.000 tidligere sjøfolk
Hvis spanjolene vinner fram i retten, vil det få betydning for om lag 12.000 spanjoler som jobbet på norske skip fram til 1994. Etter den tid fikk de pensjonsrettigheter som følge av EØS-avtalen.
Men hittil har spanjolene først og fremst møtt motstand. De fikk ikke støtte av Sivilombudsmannen i at Norge har brutt loven. De fikk heller ikke støtte av Eftas overvåkingsorgan ESA.
Avviser kravet
Og fra norske myndigheter får de fortsatt bare nei.
– Staten mener at det ikke er grunnlag for kravet deres. Ut over det, vil vi ikke kommentere saken, sier advokat Hilde Ruus hos Regjeringsadvokaten.