NRK Meny
Normal

Solbergs nasjonalisme-retorikk vekker oppsikt

På 90-tallet var det kun nynazister som ville bli kalt nasjonalister, ifølge historiker Øystein Sørensen. Nå snakker både Erna Solberg og Trygve Slagsvold Vedum om «positiv» og «sunn» nasjonalisme.

Statsminister Erna Solberg mener vi har en positiv nasjonalisme i Norge. De sa hun da hun møtte Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum til debatt. Statsministeren hevdet også at Sp vinner på å «være imot alt», mens Vedum hevder distriktene blir «oversett, overprøvd og overkjørt» av regjeringen.

BRUKER NASJONALISME-BEGREP: Erna Solberg lar seg ikke bekymre av Senterpartiets nasjonalismeretorikk. Hun mener selv Norge har en positiv nasjonalisme.

Øystein Sørensen byline

– HAR IKKE VÆRT HONNØRORD: Det sier Øystein Sørensen, historiker ved UiO.

Foto: Universitetet i Oslo

– Det er interessant at politikerne vil gjenerobre dette som et honnørord. Tradisjonelt har det vært en kamp for å unngå å bli kalt nasjonalist, sier Øystein Sørensen, professor i historie ved UiO.

Da han forsket på nasjonalisme på 90-tallet, ville ingen bli stemplet som nasjonalister bortsett fra nynazistene. Nasjonalisme har også spilt en nøkkelrolle i de største katastrofene i verdenshistorien.

Men nå er fenomenet igjen på frammarsj, både i USA, Europa og verden for øvrig.

«Sunn» og «positiv» nasjonalisme

Nestleder Ola Borten Moe har beskrevet Senterpartiets nasjonalisme som «sunn», og Vedum mener det handler om EU-motstand og nasjonalstaten som ramme for samfunnet.

– Nasjonalstaten er en suksess, ikke en fiasko, sier Vedum.

I Politisk kvarter avviste statsministeren at nasjonalismeretorikken bekymrer henne.

– Ikke i det hele tatt. Vi har en positiv nasjonalisme i Norge. Vi er et land som mobiliserer stor medfølelse både innenfor og utenfor landets grenser.

  • Se hele diskusjonen i klippet øverst i saken

– Ikke lært av historien

Erik Oddvar Eriksen byline

– BEKYMRINGSFULLT: Det sier Erik Oddvar Eriksen, leder for ARENA.

Men retorikken bekymrer Erik Oddvar Eriksen, leder av ARENA – senter for europaforskning.

Institusjonene som ble bygget opp etter 2. verdenskrig, som FN og EU, skulle binde landene sammen og forhindre at nasjonalisme igjen skulle føre til krig.

Når Norges statsminister bruker ordet, spør Eriksen om vi ikke har lært noe av historien.

– Nasjonalisme var jo det vi skulle unngå, sier han.

– Bekymringsfullt

Eriksen mener norske politikere tenker på høstens valg, og glemmer det internasjonale aspektet. Vi misliker og frykter Trumps retorikk om «America first», men tillater oss å snakke om norsk nasjonalisme, hevder han.

– Det er bekymringsfullt og merkverdig at små land som er så avhengige av andre, tillater seg å bruke den terminologien.

Han mener dette viser at høyreekstrem retorikk får spre seg.

NRK har vært i kontakt med Erna Solbergs statssekretær Sigbjørn Aanes som sier at Solberg ikke er tilgjengelig for å kommentere denne saken utover det hun sa i Politisk kvarter. Senterpartiet ønsker heller ikke å svare i denne saken.

Donald Trump sier at USA og det amerikanske folkets interesser skal gå fremfor alt.

NASJONALISME: I Donald Trumps innsettelsestale sa han at det fra nå var «America first, America first».

– Unngår trykkoker

At toppolitikere snakker om norsk nasjonalisme, trenger ikke være et problem, selv om ordet vekker negative assosiasjoner. Det mener forsker ved KIFO Tore Rafoss, som har skrevet doktorgrad om ordskiftet etter 22. juli.

– Hvis man legger lokk på en moderat form for nasjonalisme, åpner man for ekstrem nasjonalisme, sier han.

Han tror Brexit-avstemningen og Trump-valget kan forklares av at folk følte seg fremmedgjort av en elite som snakket mer om internasjonalisme enn å være en nasjon.

– Å ikke snakke om at det finnes et norsk fellesskap, kan bli et enda større problem, frykter Rafoss.

Vil ta begrepet tilbake

Bård Larsen

IKKE KRITISK TIL BRUKEN: Bård Larsen, historiker ved Civita

Han får støtte fra Bård Larsen, historiker i Civita. Han oppfordrer til å lytte til hva politikerne legger i begrepet i stedet for å tenke på de historiske, negative konnotasjonene.

– Kanskje kan vi ta begrepet tilbake og bruke det positivt. Det kan være nødvendig med et nasjonalt fellesskap mellom kulturer i en nasjonalstat, sier Larsen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger