Elvestuen varslet forbud – så ble natur gjort om til åker som aldri før

For ett år siden varslet regjeringen at de vil forby omgjøring av myr til åker. Siden har flere søknader om såkalt nydyrking blitt godkjent enn noen gang. Resultatet er en tikkende klimabombe.

Restaurering av myr

DYREBART: Årlig bruker regjeringen flere millioner kroner på å restaurere myr, som vist på bildet. Likevel godkjennes prosjekter som ødelegger myr i enda større grad.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

I en tidligere versjon av saken kom det ikke frem at SSBs tall omfatter all nydyrking av natur, ikke bare av myr. Artikkelen er oppdatert for å presisere dette.

– Dette er skuffende. Myr er den naturtypen som lagrer mest karbon per areal. Betydningen av å ta vare på de naturlige karbonlagrene er undervurdert, sier miljøpolitisk nestleder i WWF Verdens naturfond, Jon Bjartnes.

Etter en langvarig politisk dragkamp ble jordbruksloven endret i fjor.

Stortinget la da til rette for at regjeringen kunne komme med en forskrift som skulle forby nydyrking av myr – altså å kunne gjøre myr om til åker.

Årsaken var at myr slipper ut enorme mengder CO₂, og andre klimagasser, når den grøftes og graves opp. Daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) understreket at det måtte handles raskt.

Men forskriften har ennå ikke sett dagens lys. Ifølge Landbruks- og matdepartementet er det ennå uvisst når den kommer.

I mellomtiden viser SSBs Kostra-tall, som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet, at antallet søknader om nydyrking – altså å gjøre myr og andre naturområder om til åker – aldri har vært høyere.

– Selv om forskriften ikke er på plass, så burde myndighetene, som behandler disse søknadene, kunne se at det er en grunn til at det er varslet en forskrift, sier Bjartnes.

Myrutslipp tilsvarer norsk biltrafikk

NRK har tidligere fortalt hvordan regjeringen årlig bruker flere millioner kroner på å restaurere myr.

Men samtidig gis det tillatelse til å grave opp enda større områder til utbygging og nydyrking.

Det tar naturen tusen år å bygge én meter myr. Men den våte, tjukke torven fungerer som en karbonsvamp.

Selv om myr bare dekker tre prosent av jordklodens areal, er det lagret like mye karbon her, som i hele atmosfæren.

Når myr graves opp frigjøres dette karbonet, og blir til CO₂. I tillegg slippes klimagassene metan og lystgass ut.

Norsk institutt for bioteknologi (Nibio) beregner at utslippene fra ødelagt myr kan tilsvare syv prosent av alle norske utslipp. Ifølge Norsk institutt for naturforskning (Nina) kan det være så mye som ti prosent.

Det tilsvarer omtrent utslippene fra alle personbiler på norske veier.

Trafikk biler

Utbyggerne og kommunene, som graver opp myr til landbruk og utbygging i dag, gjør ikke noe ulovlig.

Det eneste forbudet mot inngrep i myr i dag, er at det ikke er lov å dyrke skog på disse områdene.

Hvor omfattende forbudet mot nydyrking blir, er det ingen som vet før regjeringen har ferdigstilt forskriften de varslet i fjor.

Se hvordan myren kan bidra til å stoppe klimaendringene.

Kostra-tallene, som NRK har sett på, går tilbake til 2005. De viser at søknadene om nydyrking, og godkjenninger, har fortsatt å øke siden Elvestuen varslet at forskriften skulle komme.

Totalt er det sendt inn 1121 søknader om nydyrking av udyrket mark til jordbruksområder det siste året, ifølge foreløpige tall. 94 prosent av dette arealet er blitt godkjent.

SSB har ikke egne tall for hvor mye av dette som er myr. Ifølge NIBIO er skog og myr de naturtypene som oftest nydyrkes.

I enkelte kommuner har antallet søknader økt kraftig det siste året:

  • Hå kommune mottok 49 søknader om nydyrking i 2019. De fem foregående årene fikk de i gjennomsnitt fem søknader årlig.
  • Ringsaker kommune er den kommunen som har godkjent størst areal til nydyrking de siste årene. Fra 2014 har de godkjent 5375 dekar, som tilsvarer 753 fotballbaner.
  • Elverum kommune godkjente 1211 dekar til nydyrking i 2019. Dette er 1088 dekar mer enn hva som ble godkjent i snitt de fem foregående årene.
  • Overhalla kommune godkjente 763 dekar i 2019. I 2018 var tallet 137 dekar.
  • Smøla kommune godkjente 814 dekar i 2019. I 2018 var 163 dekar.

Ketsjup tilbake på flasken

I vinter sendte WWF inn et forslag til Klima- og miljødepartementet der de krever et eget klimamål for opptak og lagring av karbon i naturen.

Jon Bjartnes i WWF sier det haster med å få på plass politiske virkemidler. Naturlig karbonlagring sier han er vår store sjanse til å få mest mulig ketsjup tilbake på flasken.

Jon Bjartnes i WWF Norge

EGET MÅL: Miljøpolitisk nestleder i WWF Jon Bjartnes vil ha et eget mål for naturlig karbonlagring.

Foto: WWF-Norge / Ivan Tostrup

– Det store bildet er at naturen binder over halvparten av de klimagassene som vi slipper ut. Det er ingen som kutter så mye klimagasser som naturen. Denne evnen må vi for all del beskytte og ta vare på, sier Bjartnes.

Hva målet skal være, må baseres på en bedre oversikt over naturlig karbonlagring, forklarer Bjartnes. Dette kan gjøres ut fra tre tiltak:

  • Få på plass et krav om å ta hensyn til naturlig karbonlagring når det bygges ut i naturen.
  • Støtte og gå over til metoder i jord- og skogbruk som binder mer karbon.
  • Restaurere mer natur. For eksempel myr.

– Det som er helt sikkert, er at vi ikke kan fortsette å svekke naturens karbonlager. Da må vi la mer natur få være i fred og fornye seg selv, sier han.

Lover at forbudet kommer

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier at arbeidet med forskriften har vært et nitid arbeid.

Han understreker at regjeringen jobber for å stramme inn mulighetene for å bygge ned myr i Norge.

– Forskriften har tatt ganske lang tid fordi Stortinget har lagt detaljerte føringer på hvordan den skal være, og hvilke unntak som skal gjelde. Men den er på vei, sier Rotevatn.

Sveinung Rotevatn

MYE DETALJER: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier mye detaljarbeid har gjort at forskriften tar lang tid.

Foto: Oddmund Reisæter Haugen / NRK

– Siden jordloven ble endret i fjor har rundt tusen prosjekter om nydyrking blitt godkjent. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at andelen myr som har blitt nydyrket det siste året har vært ganske stabil. Stabilt høy. Det er derfor regjeringen ønsker et forbud, og vi startet med dette nå i fjor.

Når det gjelder WWFs forslag, vil ikke Rotevatn gi et konkret svar.

Han sier at Norge allerede har et av de mest ambisiøse klimamålene i verden, som skal oppfylles i samarbeid med EU.

– Noen peker på at det vil være utfordrende å nå forpliktelsen om netto null utslipp for skog og arealbruk, og klimamål generelt. Særlig når de er så ambisiøse som det denne regjeringen har foreslått. Men det er viktig å ha forpliktende, ambisiøse mål, sier Rotevatn.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger