Slik lager vi Klimastatus

Klimaendringene går sakte og kan virke abstrakte – men de skjer her og nå. Varmerekorder slås oftere enn før. Ekstremvær blir kraftigere og hyppigere. Forskerne er samstemte om at årsaken er de store utslippene av klimagasser siden verden ble industrialisert.

Samtidig er det håp. Utslippene fra Norge og andre land, er på vei ned. Verdens land er enig om å prøve å holde oppvarmingen under 1,5 grader. Men gjør de nok?

Klimastatus lar deg følge utviklingen av både temperatur, utslipp, og klimamål direkte.

Hvor kommer tallene fra?

Tallene og grafene vi viser i Klimastatus er hentet fra anerkjente kilder i Norge og utlandet.

• Temperaturer for verden kommer fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) i USA. Datasettet vi bruker inkluderer målinger fra hav- og landoverflater. De har temperaturdata tilbake til 1880, og regner ut en global snittemperatur.
• Temperaturer fra Norge kommer fra Meteorologisk institutt. Her går tallene tilbake til 1900, og regner ut en nasjonal snittemperatur.
• Tall om norske utslipp kommer fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er utslippstallene Norge rapporterer internasjonalt. Tallene går tilbake til 1990. Disse tallene er presentert sammen med Norges klimamål, slik det fremgår i Norges innmeldte mål til FN.
• Tall om globale utslipp kommer fra Global Carbon Budget. Tallene går tilbake til 1750, men vi viser tall tilbake til 1900.
• Tall om CO₂ i atmosfæren kommer fra NOAA.

Hvordan kan man lage en snittemperatur for Norge?

Det finnes mange hundre termometre plassert rundt i Norge som leses av til faste tider og samles opp og kontrolleres av Meteorologisk institutt.

Noen steder er det tett mellom målestasjonene, andre steder er det større avstand. Ved hjelp av statistisk metode klarer meteorologene å gi målingene ulik vekt, slik at alle deler av landet får like stor betydning:

Landet deles inn i ruter på 1*1 kilometer og meteorologene regner deretter ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til ett tall for hele landet, for et fylke, for en måned eller for et helt år.

Hvorfor har jeg sett andre tall andre steder?

Det finnes ulike måter å regne seg frem til tall som temperaturendring. To ulike fremgangsmåter kan gi litt ulike tall, selv om begge er like korrekte. Valg av kilde for temperatur, hvordan snittemperaturen for et område (for eksempel verden eller Norge) regnes ut, hvilke perioder man sammenligner, og så videre, har betydning for hvilket tall som kommer ut av regnestykket.

Hvordan kan dere vite hvor mye CO₂ det er i atmosfæren?

CO₂-nivået i atmosfæren måles fra en rekke målestasjoner rundt om i verden. Vi bruker tall fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) i USA. De gjør målinger over Manua Loa-vulkanen på Hawaii. NOAA har gjort disse målingene siden 1958, og bruker en lysteknikk for å gjøre målingene. Du kan lese mer om den her.

Hvis verden blir varmere, hvorfor viser noen tall temperatur som synker?

Været varierer fra dag til dag, måned til måned og år til år. Når vi snakker om klima, ser vi på været over tid. En måned kan være kaldere enn samme måned i fjor, eller kaldere enn normalt. Men ser man på været over tid, er det tydelig at vi har fått et varmere klima.

Hvor ofte oppdateres tallene?

Tallene i Klimastatus oppdateres automatisk når kildene publiserer nye tall. Noen tall oppdateres en gang i måneden, andre ganger en eller noen ganger i året.

Hvorfor og hvordan beregner dere oppvarming siden førindustriell tid?

Selv om mennesker har påvirket klimaet i lang tid, satte dette virkelig fart da verden ble industrialisert. I Parisavtalen ble verdens land enig om å prøve å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og aller helst under 1,5 grader. Dette tallet sier derfor både noe om hvor mye mennesker har endret klimaet, og hvordan vi ligger an til å nå målene i Parisavtalen.

Parisavtalen sier ikke noe om hvilke år man skal regne med når vi ser på temperaturen for førindustriell tid. Vi bruker et snitt for årene 1880-1900, siden det er så langt tilbake NOAAs temperaturdata går. Dette sammenligner vi med temperaturen de siste 120 månedene, altså ti år.

Når FNs klimapanel regner på dette, bruker de 1850-1900, siden de har data så langt tilbake i tid. De bruker en lengre periode for å måle dagens status, ti eller tjue år. Tallene NRK viser kan derfor avvike noe fra de FNs klimapanel og andre kilder bruker.

Hvilke perioder man regner med og hvilke temperaturdata man velger, kan gi noe ulike tall.

Hva betyr «varmere enn normalt»?

Vi sammenligner temperaturen for verden og Norge med «normalen». Normalen regner vi som gjennomsnittstemperaturen fra 1991 til 2020, altså en periode på 30 år. Det er dette været en ung voksen vil oppleve som normalt.

Siden temperaturen stiger i både Norge og verden, er de fleste årene vi viser kaldere enn denne normalen. Derfor er det mange blå streker i grafene som viser denne utviklingen fra 1900 til i dag.

• Besøk Klimastatus her!