Skoleprøver går på nattesøvnen løs for mange ungdommer

– Vi føler oss maktesløse når prøvepresset blir for stort, sier tiendeklassinger ved Groruddalen ungdomsskole. I en ny studie svarer sju av ti ungdomsskoleelever at prøver gjør dem stresset.

Stress Groruddalen ungdomsskole

MER PRAKSIS: (F.v.) Tiendeklassingene Fatima Hammich (15), Rasmus Tidemandsen (15) og Simrat Kaur (15) tror at lærerne deres er klar over at skolearbeid stresser elevene. – Vi burde heller vise hva vi kan i timene, for på prøver kan det være vanskelig å få vist seg frem, sier Simrat Kaur.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

Høstsemesteret nærmer seg slutten. I løpet av de siste ukene har tiendeklasse på Groruddalen ungdomsskole i Oslo gjennomført fire tentamener, tre prøver og én fordypningsoppgave.

– Når det blir for mange prøver vet jeg ikke hva jeg skal øve på. Da øver jeg enten litt på alt og glemmer det fort, eller så øver jeg for mye på en ting, og husker ikke noe på de andre, sier Rasmus Tidemandsen (15).

Forskere ved universitetet i Sørøst-Norge har spurt om lag 700 ungdomsskoleelever om hvordan de oppfatter psykisk stress og uro i skolehverdagen.

Svarene de fikk innebar blant annet:

  • Sju av ti spurte opplever skolearbeid som stressende.
  • Tre av ti engster seg i så stor grad at de sover dårlig natten før de skal testes
  • Jenter sliter i større grad enn gutter.
  • Problemene øker i omfang fra åttende- til tiendeklasse.
Stress ungdomsskolen, Rasmus Tidemandsen

– Stress er en følelse som gjør at jeg ikke klarer å konsentrere meg like bra, men har lyst til å konsentrere meg så jeg får det til, sier Rasmus Tidemandsen (15).

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

– Forventer at vi skal takle alt

De siste årene har flere nasjonale og internasjonale undersøkelser vist en økning i psykiske vansker hos ungdom. Studien fra universitetet i Sørøst-Norge er imidlertid den første som kun har sett på skolerelaterte faktorer.

– Vi sover ikke så godt om nettene når det er mange prøver, og derfor prøver vi å hjelpe hverandre. Vi stresser nok litt mer enn guttene, sier femtenåringen Simrat Kaur.

Antagelsen om at jentene stresser mer enn guttene, er i tråd med flere undersøkelser, inkludert årets Ungdata-undersøkelse.

Rasmus Tidemandsen forteller at flere av jentene i klassen sitter oppe til langt på natt for å øve.

– Alle har forventninger om at du skal takle prøver og innleveringer for å få gode karakterer, istemmer klassekameratene Fatima Hammich og Simrat Kaur.

De forteller at de sliter med å finne en balansegang når både ettermiddager og kvelder settes av til skolearbeid samtidig som de skal prioritere venner, familie og trening.

– Mange mister tro på egne evner

Forskerne Per Einar Garmannslund og Marie-Lisbet Amundsen, som står bak studien, har arbeidet med barn og unge i en årrekke.

De påpeker at det er nær sammenheng mellom psykisk helse og skolerelatert stress.

Marie-Lisbet Amundsen

FORSKER: Marie-Lisbet Amundsen er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge

– Vi vet at manglende motivasjon og psykiske vansker er hovedårsaken til at ungdom ikke fullfører videregående utdanning. Det er et nederlag for den norske skolen at mange mister all tro på egne evner og ressurser i løpet av ungdomsskolen, sier professor i pedagogikk ved Universitet i Sørøst-Norge, Marie-Lisbet Amundsen

– For noen elever blir gapet mellom egen prestasjonsevne og skolens krav og forventninger for stort. I slike situasjoner vil man reagere på ulike måter. Mens noen gir opp, kan andre slite seg helt ut i forsøket på å prestere like godt som sine jevnaldrende.

Per Einar Garmannslund

KJØNNSBALANSE: Professor ved Universitetet i Agder, Per Einar Garmannslund, fremhever at også gutter sliter med stress.

Foto: Privat

Tiendeklassingene ved Groruddalen ungdomsskole kjenner seg igjen i forskerens beskrivelse.

– Det er stor forskjell på stressnivået i klassen vår, men de som stresser mye får bedre karakterer. Men man burde ikke stresse for mye. Det kan ta over slik at du ikke får fokusert på det du skal, sier Rasmus Tidemandsen.

Vil minske prøveomfanget

At skolearbeid stresser ungdommene, overrasker ikke statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kristin Holm Jensen (H).

Hun mener likevel at det er opp til skolene å begrense antall prøver.

– Fra nasjonalt nivå stiller vi krav om noen få prøver for å forsikre oss om at ungdommene lærer det de trenger. Så må skolene lokalt finne ut av hva som er passe nivå, og sørge for at dette fordeles jevnt, sier Holm Jensen.

Fra 2020 skal livsmestring og folkehelse inn i de nye læreplanene. Både statssekretæren og Utdanningsforbundet tror temaet vil hjelpe elevene til å takle prøvepresset.

– De siste 10–15 årene har det vært press fra nasjonalt hold om at elevene skal prestere på grunnleggende ferdigheter. At de nå trekker seg litt tilbake kan være et godt tegn for lærere og skoler å merke seg, sier leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Han sier at studiefunnene gjør inntrykk, og bedyrer at de vil jobbe for å minske prøvepresset nå som læreplanene skal revideres.

Et mulig grep kan være å droppe karakterer underveis i vurderingen, samt satse på færre mål og mer dybdelæring.

– Men dette er lange linjer og kommer ikke til å endres over natten. Elevene må nok regne med at de også i fremtiden kommer til å oppleve situasjoner der de må prestere. Vi er likevel nødt til å dyrke frem en mestringskultur i skolen, sier Handal.

Stress ungdomsskolen

POSITIVT: Stress kan også være positivt, og det er viktig å lære seg å prestere under press, mener tiendeklassingene ved Groruddalen ungdomsskole. (F.v.) Simrat Kaur, Fatima Hammich og Rasmus Tidemandsen.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

SISTE NYTT

Siste meldinger