– Skremmende hvor lenge ungdommene har vært alene på sosiale medier

I løpet av en uke sommeren 2016 tar to tenåringer i Brønnøy livet sitt. Før det er gått et år blir kommunen rystet av nok et selvmord.

Igjen står et lokalsamfunn i sorg, frykt og med mange spørsmål.

Både kommunen, politi og helsetjenesten har i ettertid erkjent at de har en jobb å gjøre for å få et bedre innblikk i unges hverdag og det som skjer på sosiale medier.

– Det er veldig fint å være til stede der ungdommene er. Og det er ganske skremmende å tenke på hvor lenge ungdommene har vært alene på sosiale medier, sier Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som @helsesista.

Lavere terskel på sosiale medier

Hun er helsesøster på sosiale medier på heltid, legger ut stories på Snapchat og har mer enn 40.000 følgere på Instagram.

Der møter hun unge på deres egen arena og det er noe av det ungdommer i Brønnøysund har etterlyst fra det offentlige.

De mener terskelen for å be om hjelp er for høy for dagens unge, og Engvik er enig.

– Terskelen blir veldig mye lavere når man får lov til å sende en snap, som i utgangspunktet er ganske anonymt. Da etablerer man en kontakt på en god måte. De får tillit til deg som gjør at de får lyst å snakke ansikt til ansikt, sier Engvik.

Hadde fjernet passord

Anette Øveraas hadde lagt igjen telefonen sin med alle passord fjernet, blant annet passordet til en lukket profil på Instagram.

Både familien og politiet gikk gjennom telefonen på jakt etter svar. Pappa Jan Gunnar Øveraas ble skremt av det han fant.

– Jeg tror det ikke, selv etter å ha sett det med egne øyne. Bildene hun postet, kommentarene. Det var så langt fra den jenta jeg kjente og virkeligheten vi hadde her i huset, fortalte han til NRK i helgen.

Har begynt å ta grep

Etter selvmordene er psykiatrien i Brønnøy begynt å kartlegge nettbruken til alle unge pasienter.

– Vi er akterutseilt. Vi må inn der. De må venne seg til at vi også er med på nettet – at vi ikke bare passer på at de har på seg riktige votter. Nettet har andre farer enn litt kulde, sier psykologspesialist Christer Gavén.

Det finnes i dag ingen klare retningslinjer for kommuner som vil ta i bruk for eksempel Snapchat for å kommunisere med unge.

I Brønnøy har de startet arbeidet, men de er ikke i mål. Årsakene til det er flere.

– Vi må ha kompetanse på hvordan vi bruker de ulike sosiale mediene. I tillegg er det viktig for oss å ha kontroll på det vi skriver. Vi har dessuten ofte en arkiveringsplikt eller journalføringsplikt når det kommer informasjon vi må gå videre med, forteller leder Sturla Ditlefsen i barne- og familietjenesten i Brønnøy kommune.

Han er samtidig ikke i tvil om at de må møte ungdommene på andre måter enn i dag.

– Vi er nødt til å være på sosiale medier for å nå ut med informasjon om hvilke hjelpetilbud vi har og vise hva vi kan bistå med, forteller Ditlefsen.

• Les også: Else Kåss Furuseth ønsker mer åpenhet om selvmord