Sjekk ulikheten i din kommune

Oslo er den byen i Norge med størst forskjeller. Trykk på kartet å se hvor stor inntektsulikheten er i din kommune.

Laster kart, vennligst vent...

Valglogo

Norsk samfunnsliv er full av festtaler om at Norge er et land med små forskjeller mellom folk.

Sammenlignet med de fleste andre land er inntektsulikheten lav her til lands. Men likheten er ikke jevnt fordelt. Noen kommuner og regioner har større ulikhet enn andre, og det er særlig Oslo-området som skiller seg ut.

I kartet over har NRK hentet ut tall fra Statistisk sentralbyrå som viser Gini-koeffisienten til hver enkelt kommune. Bak det vanskelige navnet ligger én av de vanligste måtene å måle økonomisk ulikhet på (se faktaboks).

Gini hvaforno?

Ginien går fra 0 til 1, der 0 er fullstendig likhet, mens 1 er fullstendig ulikhet. For at Ginien i et land skal være 0 må alle husholdningene tjene akkurat det samme. Dersom Ginien er 1, har én husholdning all inntekt, mens resten ikke har noe.

I internasjonal sammenheng har Norge og nabolandene liten ulikhet. Mens de nordiske landene har en Gini under 0,250, ligger flere land i Afrika i den andre enden av skalaen. Namibia, et land med enorme forskjeller mellom fattig og rik, har for eksempel en ulikhet målt til 0,597 (2010-tall).

– Større ulikhet i Oslo enn i København

Men dersom man ser på ulikhetene på kommunenivå, ser man at ikke alle deler av Norge er like like.

Oslo har klar høyest inntektsulikhet med en Gini på 0,303 (uten studenter). Ifølge EUs statistikkbank ligger Oslo dermed på nivå med land som Frankrike, Luxemburg og Irland.

Hakk i hæl kommer nabokommunene Asker og Bærum. Deretter følger Bykle i Aust-Agder, men siden kommunen har under tusen innbyggere, kan noen få pengesterke personer slå kraftig ut på statistikken.

Det er altså hovedstadsområdet som skiller seg ut, og det samme er sant for de andre landene i Norden. En OECD-rapport fra 2014 viser at mens hovedstadsområdet i Sverige har høyest ulikhet, er Oslo-regionen på andreplass etterfulgt av København i Danmark og Helsinki i Finland.

I Norge er Nord-Trøndelag det fylket med lavest ulikhet. Av storbyene er Trondheim byen med minst forskjeller.

Landets tredje største by har en Gini på 0,234. Forskjellen mellom Trondheim og Oslo er nesten like stor som forskjellen i ulikhet mellom Norge og Italia, påpeker forskningsleder i SSB, Rolf Aaberge.

– De fleste med høye kapitalinntekter, bor i Oslo. Oslo har også en stor andel innvandrere. Det er derfor ikke overraskende at hovedstaden har høyest ulikhet, sier Aaberge.

Men Oslo er langt fra noen «forskjellshovedstad» i internasjonal sammenheng. På den vestlige halvkule er det byer som London i Storbritannia og Washington DC i USA som har størst ulikhet.

De rikeste blir enda rikere

Selv om Ginien er mye brukt, finnes det en rekke andre måte å måle økonomisk ulikhet på.

Noe som kalles P90/P10 forteller også noe om forskjellene i et samfunn. Folkehelseinstituttet forklarer det veldig greit: «Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste)».

Svakheten med denne måten å regne ulikhet på, er at den ikke fanger opp endringer blant de aller rikeste og aller fattigste. Men også her kommer Oslo på «ulikhetstoppen» i Norge.

I Oslo tjener P90 3,5 ganger så mye som P10. Snittet for hele landet er 2,7.

OECD måler også gjennomsnittsinntekten til 10-prosenten med høyest inntekt opp mot 10-prosenten med lavest inntekt.

I Norge tjener toppen 6,2 ganger så mye som de ti prosentene med lavest inntekt (2012-tall). Gjennomsnittet i OECD er 9,6 prosent, mens de rikeste ti prosentene i land som USA tjener nesten 19 ganger så mye som ti-prosenten med lavest inntekt.

En rapport fra organisasjonen Oxfam, som DN omtalte i fjor, viser at Norges én prosent rikeste har blitt tre ganger så rike de siste 18 årene.

– Flere fattige

Andel fattige i et land kan også si noe om hvor likt eller ulikt et land er. Men hvordan definerer man hvem som er fattig?

I vestlige land snakker man oftest om relativ fattigdom. Dermed kan en inntekt som regnes som under fattigdomsgrensen i ett land, være langt over grensen i et annet.

Utgangspunktet er gjerne medianinntekten, altså den inntekten som er i midten når alle tallene er rangert i stigende rekkefølge. Median inntekt etter skatt for husholdningene var på 464 500 kroner i 2013, opplyser SSB.

Norge har ingen offisiell fattigdomsgrense, men SSB bruker som oftest EU-skalaen for å måle det de kaller vedvarende lavinntekt.

De aller fleste nordmenn har opplevd en kraftig vekst i inntektene de siste årene. Medianinntekten var hele 40 prosent høyere i 2012 enn i 2000.

Samtidig har antall barn som regnes som fattige, økt de siste årene. Andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt var 8,6 prosent i 2013.

Også her skiller Oslo seg ut med flest fattige. I treårsperioden 2011-2013 var andelen fattige barn 16,5 prosent i hovedstaden. I motsatt ende finner vi Sogn og Fjordane, der 5,5 av barna regnes som fattige.

Økningen de siste årene skyldes først og fremst en kraftig vekst i fattigdommen blant innvandrerbarn og barn av innvandrere. Ifølge SSB utgjør denne gruppen over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger