Siv Jensen om nye forbrukslån-regler: – Trenger å gi Finanstilsynet verktøy som funker

Finansminister Siv Jensen sier at ny forskrift for salg av forbrukslån samt det mye omtalte gjeldsregisteret er klar like over nyttår. – Et spørsmål om folkehelse, mener Norsk Psykologforening.

Finansminister Siv Jensen i en finansdebatt på Stortinget

BLIR STRENGERE: Finansminister Siv Jensen er ferdig med å la reglene for forbrukslån være frivillig å følge. Nå blir det forskrift – og straff til dem som ikke følger den.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Den kraftige veksten i forbrukslån, til dels aggressiv markedsføring og banker som gir blaffen i retningslinjene, har fått myndighetene til å varsle nye krav til bankene i form av en forskrift.

– Jeg synes det er leit at retningslinjer ikke følges og at vi må ta i bruk hardere virkemidler, men det gjør vi. Rett og slett fordi vi må beskytte forbrukerne, sier finansminister Siv Jensen til NRK.

De siste tallene fra Finansdepartementet viser at nordmenn totalt har 111 milliarder kroner i forbrukslån. 14 prosent av all rentebetaling går til å dekke renter på denne type lån.

– Vi er bekymret over utviklingen. Det er stadig flere som sliter med å betjene gjelden sin, sier Jensen.

I dag møtte hun flere forbrukslånsbanker i Finansdepartementet, blant annet for å fortelle at det heretter ikke blir frivillig å følge myndighetenes anbefalinger. Når kjørereglene går fra å være retningslinjer til å bli en forskrift, kan Finanstilsynet straffe aktører som ikke retter seg etter statens pålegg.

– Den skal på plass over nyttår, så det blir en nyttårsgave, rett og slett!, sier finansministeren.

Vi trenger å gi Finanstilsynet verktøy som funker. Fra nyåret av vil det være på plass et gjeldsregister som vil gi aktørene en bedre mulighet til å vurdere samlet gjeld hos låntakerne. Forskriften vil fra nyttår gi Finanstilsynet mye bedre verktøy til å ettergå aktørene som ikke følger regelverket. Det er nødvendig, sier Jensen.

Finans Norge opplyser til NRK at de støtter forslaget til forskrift og viser til sin høringsuttalelse i saken.

Psykologforeningen: – «Alle» kan gå i fella

Kari Frank er spesialrådgiver i Norsk Psykologforening

MYTEKNUSER: Spesialrådgiver Kari Frank i Norsk Psykologforening mener det er en myte at det bare er ressursvake som tar opp forbrukslån de ikke burde ha tatt opp.

Foto: Hallvard Norum / NRK

– Vi mener god forbrukerbeskyttelse knyttet til forbrukslån er et spørsmål om folkehelse, sier spesialrådgiver Kari Frank i Norsk Psykologforening til NRK.

I en høringsuttalelse i forbindelse med forskriften er psykologforeningen opptatt av de sosiale og helsemessige konsekvensene som følger av økonomiske problemer. Foreningen skriver at økonomiske problemer over tid kan gi kronisk stress, noen som igjen påvirker den økonomiske dømmekraften.

– Det blir fort en negativ spiral. Vi får det vi kan kalle «tunnelsyn» slik at vi blir opptatt av små detaljer og mister det store bildet. Vi mister også evnen til å veie fordeler og ulemper ved forskjellige alternativer, og vi mister ofte det langsiktige perspektivet, sier Frank.

Hun mener forbrukslånsreglene derfor må utformes slik at de beskytter nettopp mennesker i en slik stressituasjon.

– Det er mye forskning som viser at man i en kronisk stressituasjon tar beslutninger som er lite langsiktige.

– Er dette noe som kun gjelder mindre ressurssterke mennesker?

– Disse mekanismene gjelder oss alle i gitte situasjoner.

Hun legger til at det selvsagt er individuelle forskjeller, og at det blant annet avhenger av hvor langvarig stressituasjonen har vært.

Reklame for forbrukslån

SKAL DET VÆRE ET...?: Å få et nytt forbrukslån på dagen trenger ikke være spesielt vanskelig.

Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

– Går ut over barna

Hos psykologforeningen er man også opptatt av at ufornuftige lån kan gå ut over flere enn låntaker selv – for eksempel hvis man har barn.

– Foreldre blir mindre tålmodige med barna når man er stresset, for eksempel ved tannpuss eller lekselesing. Man mister også fort evnen til å holde en god struktur på dagen, som for eksempel når det gjelder å planlegge middag eller følge opp fritidsaktiviteter, sier Frank.

I tillegg er det ofte slik at foreldrene som må fokusere på det å overleve økonomisk på kort sikt, ikke klarer å lære barna sine å tenke langsiktig.

– Dessverre ser vi ofte at det skjer. Det å lære å forvalte penger er en sentral del av en god oppdragelse, men det krever en del ressurser å kunne bidra til det. Hvis man strever med hva man skal ha til middag eller om man har jobb etter jul, er det vanskelig å ivareta den delen av foreldreoppgaven, sier hun.

SISTE NYTT

Siste meldinger