Fikk 60 krav fra forbrukslånsbanker på en dag

Namsfogden i Oslo oversvømmes med krav fra forbrukslånsbanker som krever å få trekke folk i lønn eller ta pant i noe de eier. Han mener særlig Bank Norwegian opptrer firkantet.

Namsfogd Alexander Dey i Oslo med bunke med saker

MANGE SAKER: Namsfogd Alexander Dey har en stor bunke krav å behandle.

Foto: Audun Torsdalen / NRK

– Vi har et klart inntrykk av at flere går rettslig til verks enn tidligere. Med andre ord, man løper fort til namsmannen for å sikre seg trekk i lønn eller pant i eiendeler, sier Namsfogd i Oslo Alexander Dey.

– Det er vi ikke enige i, sier leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian, Kai Morten Terning.

Effektiv innkrever

Bank Norwegian er størst i Norge på forbrukslån med over 67.000 forbrukslånskunder.

– Hos namsmannen i Oslo fikk de inn 60 krav fra forbrukslånsbanker som krevde hjelp til å drive inn penger fra folk som ikke betalte tilbake. Hva sier det om bransjen når man havner i konflikt med kundene sine så ofte?

– Det store flertallet av våre kunder betaler innen tiden. Og det store flertallet av dem som sliter med å innfri sine lån får vi også til en frivillig løsning med, sier Terning i Bank Norwegian.

– Så dere er bekvemme med antall saker dere tar til rettssystemet?

– Som sagt, vi ønsker alltid å få til frivillige løsninger med kunder som av ulike grunner sliter med å betale lånene de har hos oss.

Hos namsfogden mener de det er en åpenbar årsak til at kravene raskt havner hos dem.

– Det er en effektiv måte å drive inn krav. Da er man sikret førsteretten på trekk i lønn til skyldner i lang tid fremover og andre kreditorer må stå og vente, sier Dey.

Han mener Bank Norwegian utmerker seg ved å være vanskelig å ha med å gjøre for folk som ikke klarer å betale.

– De er lite smidige med å inngå avtale med nedbetaling på kanskje litt andre vilkår enn det som opprinnelig lå i låneavtalen, sier Namsfogd Dey.

Viktig å gjøre opp

Kai-Morten Terning er leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian
Foto: Stig Jaarvik / NRK

– Den kritikken lytter vi til, sier Terning.

Han sier han nå vil ta kontakt med namsfogden for å få vite mer om hvordan fogden ser på alle sakene som Bank Norwegian og de andre forbrukslånsbankene sender til det offentlige rettsvesenet for å tvinge skyldneren til å betale.

– Når lånekunder ikke klarer å betale for seg, er det alltid en veldig fortvilet situasjon. Og vi prøver alltid så godt vi kan å få til frivillig løsning, fortsetter Terning.

– Men dere vet jo hva dere selv sender til Namsfogden. Skal dere ha møte for å få vite det?

– Det vet vi absolutt. Vi ønsker å få til frivillige løsninger, og det lykkes vi i stor grad med. Men i noen tilfeller ender sakene hos namsmannen. Det er leit, men det er også viktig at folk gjør opp for seg for de lånene de har tatt opp, sier Terning.

– Aggressiv markedsføring

Bank Norwegian er den største av forbrukslånsbankene. Banken er nøye med å påpeke at de får de aller fleste kundene til å betale uten hjelp fra det offentlige rettsvesenet.

Montasje av reklame for forbrukslån

LOKKENDE: Forbrukslån kan være lett å få, men ikke fullt så lett å betale tilbake for mange.

Bank Norwegian og de andre aktørene gode penger på et utlånsmarked de selv sterkt har bidratt til å skape. I 2005 registrerte Finanstilsynet forbrukslån på drøyt 26 milliarder kroner. Nå er tallet formidable 115 milliarder kroner. Og selv om nordmenn har lånt langt mer med sikkerhet i boligene sine, gjør de høye rentene på forbrukslån at mange nå betaler dyrt for disse lånene.

Da Finanstilsynet 31. august sendte ut forslag til forskrift for å bremse veksten i dyre forbrukslån, kom de samtidig med et stikk til bransjen:

«De siste årene har vi sett en kraftig vekst i forbrukslån basert på til dels aggressiv markedsføring.»

Forskriften skal sammen med gjeldsregistre som nå etableres, tvinge forbrukslånsbankene til å gjøre grundigere sjekk av kundenes evne til å betale tilbake lånene de får.

SISTE NYTT

Siste meldinger