Hopp til innhold

– Sikkerhetsrisiko for innvandrerkvinner å ta drosje

Deler av drosjenæringen fungerer som angivere for unge innvandrerkvinner. Det kan sette kvinnenes sikkerhet i fare, mener politiet.

Video Gunnar Svensson ved Sentrum politistasjon

SE VIDEO: – Det er spesielt alvorlig for jenter som har rømt hjemmefra på grunn av æresrelatert vold, sier Gunnar Svensson i Oslo-politiet.

Dansk-pakistanske Ghazala Khan ble i 2005 skutt og drept av sin egen bror, utenfor jernbanestasjonen i Slagelse i Danmark.

LES: Krever livstid i dansk æresdrapssak
LES OGSÅ: Ni skyldig i æresdrap

Saken rystet Danmark og var det første såkalte æresdrapet. Hun ble drept fordi hun valgte kjæreste selv. Et nettverk av dansk-pakistanske drosjesjåfører deltok aktivt i å oppspore Ghazala Khan. Drosjesjåførene var angivere på hjul, skriver den danske avisa Politiken .

– Mange av jentene er redde for å kjøre drosje

Ifølge norsk politi kunne noe lignende skjedd i Norge.

Gunnar Svensson ved Sentrum politistasjon i Oslo er politiets representant i norske myndigheters arbeid mot æresrelatert vold i norske innvandrermiljøer, det såkalte kompetanseteamet mot tvangsekteskap.

De siste årene har han vært borti 1500 saker, der unge kvinner rømmer fra tvangsekteskap og annen vold som har med ære å gjøre.

– Vår erfaring er at mange av jentene er redde for å kjøre drosje. De forteller at familie jobber i drosjenæringen. Dersom kvinnene blir sett ute i byen så blir det rapportert tilbake til familien. Det er spesielt alvorlig for kvinner som har rømt hjemmefra på grunn av æresrelatert vold, sier Svensson.

Deler av drosjenæringen er lytteposter

– Tror du beskrivelsen jentene har er riktig?

– Ja, det er vår opplevelse. Vi har eksempler på at jenter som har forlatt familien har fått telefon fra familie i hjemlandet som vet hvor kvinnene befinner seg.

Bakgrunnen er da at en drosjesjåfør har observert henne i bybildet.

– Vi hadde ett slikt eksempel for kort tid siden. Jenta ble passert av en drosje og ti minutter senere får hun en telefon fra Pakistan. Det viser at deler av drosjenæringen er lytteposter, sier Svensson.

Forfatter og skribent Aslak Nore skriver om temaet i bloggposten «Angivere på hjul» fra 17. oktober.

Lette etter en drosje med norsk sjåfør

drosjesjåfør Marit Ødegaard

Drosjesjåfør Marit Ødegaard sier innvandrerkvinner er redd norsk-pakistanske sjåfører skal varsle slekt om hvor de er.

En norsk drosjesjåfør bekrefter historiene. To jenter med pakistansk opprinnelse gikk til hennes drosje selv om flere drosjer med pakistanske sjåfører var ledige foran i køen. Jentene fortalte at de lette etter en drosje med en norsk sjåfør.

– De sa at hvis de fant en drosje med en norsk-pakistansk sjåfør risikerte de at slekt ville bli varslet om at de var ute alene. Og da ville de få problemer i ettertid, sier drosjesjåfør Marit Ødegaard.

Politiet har en derfor et helt klart råd:

– I saker der folk er trusselutsatt så er vårt råd ikke å ta drosje. Det er rett og slett en sikkerhetsrisiko, sier Svensson.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger