NRK Meny
Normal

Vaktene satt under åstedet i Regjeringskvartalet i flere dager

Det fantes ingen reservesentral som vaktholdet i Regjeringskvartalet raskt kunne flyttes til. Vaktstyrken fortsatte å jobbe under den utbombede Høyblokka i flere dager.

Høyblokka og Håvard Delbekk (DSS)

– Er det virkelig trygt å sitte der vi sitter, var noe vaktleder Håvard Delbekk og andre ofte tenkte i dagene etter bombeeksplosjonen. De ble dog forsikret om at det ikke var noe som tydet på at Høyblokka kunne rase.

Foto: Kripos | Øyvind Bye Skille/NRK

– Det var noe vi tenkte på hele tiden, om det var trygt å være der eller ikke, forteller vaktleder Håvard Delbekk til NRK.

Han jobber i regjeringens egen sikkerhetsavdeling, og var på jobb i Regjeringskvartalet hele helga etter den 22. juli.

Bombekrateret utenfor Høyblokka i regjeringskvartalet

Bare få meter unna vaktsentralen var det et digert krater etter bomben.

Foto: Johan Christian Tandberg (Stillbilde fra video)

Også etter at bomben hadde gått av like utenfor resepsjonen i Høyblokka fortsatte sikkerhetsvaktene fra Departementenes servicesenter (DSS) å jobbe fra vaktsentralen i kjelleren under det utbombede bygget.

NRK er kjent med at regjeringen arbeidet med å få på plass en reservesentral i tilfelle vaktsentralen under Høyblokka skulle bli satt ut av spill, men reserveløsningen var ikke klar da terroren rammet maktsenteret midt i Oslo sentrum.

Arbeidet med en ny løsning var kommet så langt at Statsbygg var begynt med oppussingen og utrustningen av nye lokaler.

Det ble installert ekstra sikre dører og andre tekniske sikkerhetsløsninger i lokalene som skulle kunne fungere som en fullgod vaktsentral hvis den ordinære sentralen ikke kunne brukes.

– Er det virkelig trygt her?

Etter 22. juli fortsatte vaktene i Departementenes servicesenter å jobbe under Høyblokka.

Tankene på om blokka kunne rase ble aktualisert for dem som jobbet der når de viste andre rundt i de skadede byggene for å hente viktige dokumenter eller dataservere.

– Vi gikk rundt i bygningene og så hvilke enorme ødeleggelser det var. Da tenkte vi ofte tanken, er det virkelig trygt å sitte der vi sitter, forteller vaktleder Håvard Delbekk til NRK.

Redningsmannskap etter bomben eksploderte i Oslo

De DSS-ansatte hjalp blant annet politiet med å finne fram i ruinene av området de til vanlig passet på.

Foto: Øijord, Thomas Winje / SCANPIX

Hans kollega Tor-Inge Kristoffersen kan fortelle hvordan han oppdaget store sprekker i betongen allerede like etter bombeeksplosjonen da han sjekket om rømningsveiene fra vaktsentralen fortsatt var frie.

– Jeg løp derfor ut i gangene som går under Regjeringskvartalet. Der kunne jeg se at det var svære sprekker i betongen etter de store kreftene som hadde vært i sving under eksplosjonen, sier vaktførstebetjenten som var på jobb da det smalt til NRK.

Les også: Slik håndterte vaktene bombeeksplosjonen den 22. juli

Da du satt der nede, var du redd for at noe skulle rase?
– Ikke redd, men vi var flere ganger i kontakt med brannvesenet fordi vi lurte på om det var trygt. Vi måtte avklare om det var nødvendig å evakuere, men de sa at det ikke var noen umiddelbar fare for at bygget over oss ville kollapse. Så vi valgte å bli slik at vi kunne fortsette å betjene systemene vi har ansvaret for, forteller Kristoffersen.

Fortsatte å jobbe

Han forklarer at datasystemer og alarmsystemer i stor grad fortsatte å fungere også etter bomben.

Dermed var det praktisk å kunne fortsette arbeidet der de hadde tilgang til alt fra før. Allerede like etter bombeeksplosjonen håndterte de store mengder informasjon fra en vaktsentral som lå bare rundt 20 meter fra bombekrateret.

– Det var et voldsomt trykk av telefoner fra både våre egne ansatte, politi og brannvesen. Det var mye koordinering. Vi fikk meldinger fra politiet om folk som satt fast i Høyblokka og vi fikk meldinger direkte fra folk som sa de var innesperret, sier Kristoffersen.

Tor-Inge Kristoffersen

Tor-Inge Kristoffersen forteller hvordan de fortsatte å jobbe selv om det var noe usikkert hva som skjedde med bygget over dem.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Han forteller at de koordinerte og videreformidlet informasjon oppe i alt kaoset.

– Det var så mye å gjøre at vi aldri rakk å bli redd, heldigvis, sier Kristoffersen.

Hans kollega Håvard Delbekk tok over i dagene etter bomben. Mye av arbeidet gikk da på å hjelpe politi og andre med å finne nødvendig informasjon. Blant annet hjalp vaktene i DSS departementer med å hente ut og sikre hemmeligstemplet gradert informasjon.

På disse oppdragene så Delbekk store ødeleggelser.

– Jeg var blant annet i garasjen og så krateret etter der bilen hadde stått. Trykket hadde kommet ned i kjellersystemene og blåst et stort hull. Det gjorde veldig inntrykk, sier han til NRK.

Redd for at pappa skulle dø

Kristoffersen som håndterte vaktsentralens overvåkingssystemer den 22. juli var på jobb i kjelleren under Høyblokka da bomben gikk av. For ham var det tankene på familien som skapte ubehag.

Familien til vaktoperatøren var like i nærheten da bomben gikk av. Selv visste han ikke hvor nære de var, men da han fikk ringt dem etter en kort stund kunne de fortelle at de var i Karl Johans gate.

– Det var en ekstra belastning for meg å ha familien rett nede i gata. Etter å ha ringt politiet første gangen fikk jeg ringt dem og sjekket at de var i live, sier Tor-Inge Kristoffersen.

Barna hadde fulgt ham på jobb den dagen, og de visste veldig godt at faren var på jobb i Regjeringskvartalet.

– Sønnen min var veldig bekymret, og han var redd for at pappa skulle dø, forteller Kristoffersen.

Ved faste mellomrom passet han derfor på å melde til familien at det gikk bra selv om han fortsatte å jobbe.

Kjell Arne Knutsen

DSS-direktør Kjell Arne Knutsen er stolt av innsatsen hans ansatte la ned den 22. juli, og i dagene etter.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Kristoffersen husker at det var en lettelse å kunne ringe familien utpå kvelden den 22. juli og fortelle at gjerningsmannen var pågrepet.

Stolt av sine ansatte

Direktøren med ansvaret for vaktene i Regjeringskvartalet mener de gjorde en fantastisk innsats den 22. juli og i dagene etter.

Kjell Arne Knutsen har selv fått jobben som direktør for Departementenes servicesenter etter terrorangrepet, men han er stolt av arbeidet hans ansatte gjorde.

Hva tenker du om at dine ansatte måtte fortsette å jobbe i kjelleren under Høyblokka etter at bygget var rammet av en bombe?
– Jeg tenker at både mine ansatte og en rekke andre ansatte i hele departementssystemet har hatt en forferdelig vanskelig arbeidssituasjon etter det som skjedde. Det tror jeg er noe som alle deler av forvaltningen er opptatt av, sier Knutsen til NRK.

Han sier at de hele tiden jobbet og fortsatt jobber med hvordan de på best mulig måte skal løse slike utfordringer og kompensere for den vanskelige arbeidssituasjonen.

– Jeg tenker samtidig at det har vært en fantastisk innsats fra dem som har vært utsatt for dette, og som har måttet finne måter å jobbe på oppe i alt dette, sier direktøren.

Han er opptatt av at de ansatte i DSS og sikkerhetsavdelingen både bidro til sikkerhet og førstehjelp i viktige timer og minutter.

– Vaktmannskaper, de som satt i resepsjonene og alle som bidro umiddelbart står det en utrolig respekt av. Jeg er veldig imponert over hvordan de jobbet, og det er honnør til dem, sier Knutsen.

Hva gjorde mangelen på reservesentral med sikkerhetsarbeidet etter angrepet?
– Med forbehold om enkelte ting som sikkert stadig kunne vært nyttig er det slik at vi har opprettholdt vaktsentralfunksjonen hele tiden. Både sentralen og IKT-funksjonen har vært i drift hele tiden. Hovedbildet etter 22. juli er egentlig en utrolig beskrivelse av hvordan man klarte å holde systemet i gang, sier DSS-direktøren.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger