Så mye mer får du etter rentekuttene

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, har satt opp et regnestykke basert på statistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB). Ifølge SSB var gjennomsnittlig boliglånsrente på et rammelån 3,2 prosent gjennom fjoråret. I år spår de en gjennomsnittsrente på 2,4 prosent.

– Har du to millioner i lån over 25 år vil du med SSB sine prognoser sitte igjen med et renteoverskudd på i overkant av 9 500 kroner i år fra i fjor. Går boliglånsrenten ytterligere ned blir det mer rentepenger å rutte med, sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.

• Les også: – Rekordlav rente ikke bare godt nytt for unge

Svekket økonomi

På rentemøtet torsdag valgte Norges Bank å sette ned renta fra 0,75 til 0,5 prosent. Årets første rentemøte førte med seg årets første kutt, etter at styringsrenta ble satt ned fra 1,25 til 0,75 i løpet av fjoråret.

– Vekstutsiktene for norsk økonomi er noe svekket, og vi venter at prisveksten etter hvert vil avta. Styringsrenten settes derfor ned, forklarte sentralbanksjef Øystein Olsen.

Det kan føre til ytterligere kutt i boliglånsrentene til bankene, selv om landets banker foreløpig ikke har varslet noen kutt. Enda lavere renter fører igjen til enda mer penger spart i renteutgifter.

– En pen sum i fremtiden

Så hva bør vi gjøre med disse pengene? Sandmæl foreslår å opprette en spareavtale på de pengene du sparer på at renta blir satt ned.

– Skal du ikke bruke pengene på veldig mange år, så er det en god ide å putte litt penger i aksjemarkedet. Da vil du kunne ha en pen sum til fremtiden, sier forbrukerøkonomen.

Med et renteoverskudd på 800 kroner i fast månedlig sparing, anslår Sandmæl at du kan sitte igjen med ca. 123.200 kroner etter 10 år.

Elisabeth Realfsen, daglig leder Finansportalen, sier i Dagsnytt atten at hun anbefaler å bruke pengene på å betale ekstra avdrag på lånet.

– Da kan du komme ut av denne lavrenteperioden som en mye friere person i din personlige økonomi. Det er mange i dag som sliter med høy gjeldsbyrde, råder Realfsen.

– 16,1 prosent i Norge har en veldig høy gjeldsgrad. De skal absolutt bruke de pengene de har til overs til å nedbetale gjeld. Det er førsteprioritet, sier også Sandmæl.

Se også: