Rumenske håndverkere anklages for ID-tyveri og forfalskning

Det er september i år, vi går sammen med rumenske Nico og hans kjæreste Alexandra Barac opp den slake bakken til Politihuset på Grønland i Oslo. Nico ser ingen annen utvei enn å politianmelde sin tidligere arbeidsgiver og landsmann, Stefan Cornel Atanase. Nicos tidligere sjef er mannen bak firmaet Oslo-elektro AS, som NRK har skrevet om.

Fikk inkassokrav

Anmeldelsen han leverer dreier seg om stråmannsvirksomhet og ID-tyveri. Stråmannsvirksomhet er for eksempel saker der den formelle daglige lederen ikke er den som utøver den reelle kontrollen over selskapet. Den egentlige lederen ønsker å være skjult.

Nico ønsker å være anonym, og ikke vise ansiktet sitt, han sier han er redd. Det hele startet med at Nico fikk flere krav fra inkassoselskaper. Et av kravene er på over 35.000 kroner fra Trafikkforsikringsforeningen for manglende ansvarsforsikring på bil. Andre saker dreier seg om manglende strømnettleie og tvangsmulkt fra Skatteetaten.

Nico snakker lite engelsk og ikke norsk, og fikk derfor hjelp av kjæresten til å logge seg inn på Altinn. Da fikk de sjokk. Det viste seg at Nico sto oppført med flere roller i selskaper som hans tidligere arbeidsgiver stod bak.

– Dette er en kriminell handling. De har forfalsket Nicos signatur, slik at han står som ansvarlig i disse selskapene, sier hans kjæreste Alexandra Barac.

Stefan Cornel Atanase, som også har hatt navnet Stefan Bekkelund, ifølge Folkeregisteret, ønsker ikke å la seg intervjue av NRK. Han viser til sin advokat Thomas Klevenberg i advokatfirmaet Rogstad, som uttaler seg på hans vegne. Klevenberg sier dette om inkassokravene Nico har mottatt.

– Hvis han mener dette er urettmessig, ville jeg bestridt det og fått det behandlet i forliksrådet. Jeg vet ikke hva som ligger bak hans påstander. Hvis han har krav han bestrider, så er det en enkel prosess. Via en domstol eller forliksråd må han jo da prøve dette, sier Klevenberg.

– 15 mennesker rammet

Nico og hans kjæreste er ifølge Kirkens Bymisjon bare noen av mange med rumensk bakgrunn som er rammet av virksomheten til mannen bak elektrofirmaet, forteller avdelingsleder Marit Nybø til NRK.

– Mer enn 15 mennesker er rammet eller involvert i dette komplekset. De fleste har gitt opp, de orker ikke å følge opp saken eller har reist tilbake. Det ser ut som Atanase henter folk fra Romania til arbeid her. Når folk ber om lønn sender han dem tilbake, eller han beskylder dem for å være kriminelle og lager historier om at det er de som har begått kriminalitet i Norge.

Kirkens Bymisjon har bistått Nico og flere andre, som ifølge organisasjonen, er ofre for virksomheten til Atanase og hans miljø.

Atanases advokat, Thomas Klevenberg, sier påstanden fra Kirkens Bymisjon kommer fra noen som har vært uenig i lønnskrav og arbeidsvilkår.

– De har full mulighet til å anmelde og forfølge dette, også fra hjemlandet. Men dette har ikke ledet til noe resultat. Du har noen fra Romania som har forventninger om at her blir det fantastisk bra. Men så går det ikke etter forventningene, sier Klevenberg.

NRK har gransket virksomheten til Stefan Cornel Atanase, og miljøet rundt ham. Atanase er 50 år og kom til Norge rundt 2009.

Gikk konkurs i 2018

I Norge har Atanase startet flere selskaper innen elektro, bygg og bilhold. I et elektroselskap stod hans daværende ektefelle som daglig leder og eier. Men Atanase har sagt til bostyret at han hadde hovedansvaret for driften av dette selskapet, som gikk konkurs i 2018. Han var altså indirekte involvert i en konkurs allerede i 2018.

Nico har vært registrert med roller i to selskaper. I det ene selskapet der Atanase stod som eier og daglig leder, er Nico på et tidspunkt registrert som styreleder og kontaktperson. Av selskapets protokoller, sendt inn til Brønnøysundregistrene, går det fram at Nico er valgt som avviklingsstyrets leder og som protokollunderskriver.

Nico står også oppført med en rolle i et annet selskap som utgår fra det samme miljøet, også dette selskapet drev innen elektro. Nico var her oppgitt som styreleder i en periode, en periode sto han også som eier. Også i dette selskapet ble Nico valgt som avviklingsstyrets leder.

Var ikke på generalforsamling

Ifølge Nico og hans kjæreste har han aldri godtatt å ha noen roller i noen av disse selskapene.

I det ene håndverkerselskapet meldes det inn 1. september i fjor at Nico overtar som styrets leder. Ifølge protokollen fra 14.10.2021 åpnet Nico møtet og han ble valgt som avviklingsstyrets leder, og som protokollunderskriver.

Problemet er, ifølge Nico, at han ikke var på dette møtet eller generalforsamlingen. Og at det ikke er hans underskrift på dokumentet som er sendt til Brønnøysundregistrene.

Om påstandene om at Nico plasseres som stråmann i ulike selskaper uten hans viten og vilje, sier advokat Thomas Klevenberg det så vidt han vet ikke foreligger noen anmeldelser mot hans klient for ulovlig stråmannsvirksomhet.

– Det er fullt tillatt hvis du har et selskap å spørre andre om du vil være daglig leder. For eksempel, på generelt grunnlag, hvis du blir ilagt en konkurskarantene så kan du si at jeg har ikke lov til å stå i dette selskapet, men vil du ha noe for å stå der som daglig leder? Så jeg ser ikke problemstillingen. Hvis han har fått et urettmessig krav mot seg for inkasso, så må jo det være legitimert på en eller annen måte, sier Atanases advokat.

Falske underskrifter?

NRK har engasjert skriftgransker Reidun Wilhelmsen. Oppdraget er å undersøke Nicos påstand om at det ikke er hans egen underskrift som er brukt i dokumenter sendt til Brønnøysundregistrene.

Hun har skrevet en 17 sider lang rapport for NRK.

«Ut fra en samlet vurdering finner jeg at undersøkelsen taler sterkt for at alle de fem signaturene som skal være fra Nico ( og resten av hans fulle navn) i materialet er skrevet av en og samme person», skriver hun.

Men tilhører underskriften Nico? Wilhelmsen sammenlignet Nicos egen underskrift med de omstridte signaturene. Konklusjonen hennes er klar: «Undersøkelsen taler sterkt for at de omstridte underskriftene som skal være fra Nico (og resten av hans fulle navn) ikke er skrevet av han selv».

– Får vondt i magen

I dokumentene til det andre elektroselskapet dukket det også opp et annet navn, på en person som har hatt roller i dette selskapet. Denne kvinnen, som ikke har rumensk bakgrunn, ønsker å være anonym. Hun sier til NRK at hennes navn og signatur er misbrukt. Og at hun ikke har hatt noen rolle i dette selskapet, som hun opprettet som et konsulentselskap. Og som senere uten hennes viten var blitt til et elektroselskap.

Det var NRK som gjorde henne oppmerksom på at hun sto med en rolle i selskapet. Hun sier hun har stusset over at hun fikk telefoner fra kunder som har kjøpt elektro-tjenester. Selv jobber hun som byråkrat i et direktorat.

NRK har også latt skriftgransker Reidun Wilhelmsen granske denne kvinnens signatur. Kvinnen har bidratt med tidligere håndskrevne signaturer og også lengre tekststykker skrevet for hånd. Wilhelmsen skriver at « Resultatet av undersøkelsen taler sterkt for at signaturene beskrevet ovenfor ikke er skrevet av NN selv».

Kvinnen selv sier til NRK at hun får vondt i magen av å vite at hennes navn og signatur er misbrukt.

Atanase sin advokat Thomas Klevenberg sier at slik han forstår det, har det ikke vært noen sammenligning mellom hans klients signatur, og de andres signaturer.

– Man har konstatert at dette ikke er deres respektive signatur, så jeg vet ikke hva som ligger til grunn for disse dokumentene. Jeg legger til grunn at min klient ikke har blitt etterforsket for å ha forfalsket disse signaturene, sier Klevenberg.

Men hvordan er det mulig å plassere det som kan se ut som stråmenn i selskaper uten deres viten og vilje?

Nicos kjæreste Alexandra Barac sier at de bodde på samme adresse som Atanase, og han tok inn all post. Der kan han ha hentet koder sendt fra Altinn, som kan ha gitt han mulighet til også å signere elektronisk på dokumenter, mener hun.

Advokat Thomas Klevenberg sier at han konstaterer at det ikke har vært noen reaksjoner fra offentlige myndigheter eller påtalemyndigheten.

– ID-tyveri tas alvorlig fra offentlige myndigheter. Så har de gått til mange myndigheter og ikke fått noen reaksjoner, så er det vel en grunn til det, sier Klevenberg.

Fikk ikke lønn

Spørsmålet Nico og hans kjæreste har stilt seg er hvilket motiv hans tidligere arbeidsgiver Atanase kan ha for å ha ført han opp i selskaper han ikke har noe med å gjøre.

Nico startet i jobb som hjelpearbeider i elektrofirmaet i januar 2019. Ifølge Nico fikk han ikke den avtalte lønnen. Han klaget, og etter litt over ett år i jobben, nektet han å komme på arbeid fordi han ikke ble betalt det de hadde avtalt.

Han måtte fratre stillingen på grunn av dette. Han og kjæresten gikk rettens vei, og ifølge en fraværsdom i Oslo tingrett fra i fjor høst ble Atanase dømt til å betale Nico 237.000 kroner i utestående lønn og feriepenger. I tillegg kom erstatning for uteblitt framtidig inntekt.

Ifølge bostyrer har Atanase bestridt lønnskravet, men han møtte ikke i retten da dette ble behandlet.

Lønnskrav førte til ny konkurs

Lønnskravet gjorde at Nicos advokat begjærte elektrofirmaet konkurs, fordi de ikke hadde tro på at det ville være penger igjen til å betale lønnskravet fastsatt av tingretten.

Atanases firma ble slått konkurs i november i fjor, på grunn av Nicos lønnskrav.

Nico og hans kjæreste mener kravet om lønn, og konkursen som fulgte, er noe av forklaringen på inkassosakene og ID-tyveri og andre ting som har skjedd.

Atanases advokat, Thomas Klevenberg, avviser at det er noe hevnmotiv her. Om dommen sier han at det er en fraværsdom, der hans klient ikke møtte.

– I en fraværsdom så legger man saksøkers versjon til grunn.

– Hva innebærer det?

– Det er et økonomisk krav som ikke er imøtegått, derfor legger retten til grunn saksøkers krav, når saksøkte ikke møter, sier Klevenberg.

NRK er kjent med at Atanase overfor bostyret bestred lønnskravet, men han møtte altså ikke i retten.

Lars Mamen er daglig leder i Fair Play Bygg, en organisasjon finansiert av partene i arbeidslivet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Han har levert flere varsler til politi, skatt og arbeidstilsyn på virksomheten til Atanase.

– Vi har sterke indikasjoner på at her er det brukt stråmenn som denne bakmannen da har skjult seg bak. Og de har opprettet nye selskaper med lånt identitet. Vi har også mistanke om at de har stjålet identitet for å opprette lovlige selskaper i Brønnøysundregistrene, sier Mamen.

Thomas Klevenberg sier på vegne av sin kilent at han er usikker på etterforskningskompetansen til Mamen.

– Det fremmes en rekke hypoteser fra noen som har vært uenig om lønn og arbeidsvilkår. Hva slags privatetterforskning han gjør vet jeg ikke. Jeg antar han har brakt det videre. Når politiet velger å ikke gjøre noe, til tross for lav terskel på å etterforske menneskehandel, går jeg ut ifra at det ikke har skjedd noe ulovlig, sier Klevenberg.

Fikk konkurskarantene

Atanase ble i oktober i år ilagt en konkurskarantene på to år. Det betyr blant annet at han ikke kan stifte nye selskap. Retten oppsummerer at Anastase med skjellig grunn kan mistenkes for straffbare handlinger i forbindelse med konkursen i elektrofirmaet. Det gjelder straffeloven, bokføringsloven og skattebetalingsloven.

Hans advokat Thomas Klevenberg sier at det er dette bostyret har innstilt på, og retten har tatt det med i sin beslutning.

– Retten bestrider ikke bostyrets innstilling. For min del er jeg ikke kjent med at det er anmeldelse fra bostyret mot min kilent, sier Klevenberg.

NRK møter Nicos kjæreste Alexandra Barac på en kafe. Nico selv er nedslått og fortvilet på grunn av saken. De føler begge at de kjemper uten å bli hørt.

– Nico har ennå ikke fått utbetalt lønn fra Nav s lønnsgaranti, inkassosakene han har på sitt navn er heller ikke løst. Han føler han ikke blir hørt, sier Alexandra Barac.