Hopp til innhold

Advarer mot at Norge gror igjen

160.000 norske gårder er lagt ned siden 1960. Landskapsgeograf ved Norsk institutt for bioøkonomi, Oskar Puschmann, mener det haster med å sette inn tiltak for å hindre at Norge gror igjen.

Ravinebeite ved Rud Øvre i Trøgstad i Østfold fotografert i 2006 og 2018

GROR IGJEN: Kun tolv år, fra 2006 til 2018, skiller disse to bildene av gården i Trøgstad, Østfold, fra hverandre. De viser hvor fort et ravinebeite endres når storfe tas bort fra beite.

Foto: Oskar Puschmann, NIBIO

De siste 25 årene har fotograf og landskapsgeograf ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Oskar Puschmann, dokumentert hvordan områder over hele landet er i ferd med å gro igjen.

Siden årtusenskiftet er 25.000 gårder blitt lagt ned, og hele 160.000 siden 1960.

– Jeg har reist rundt i alle landets kommuner og tatt rundt 3000 bilder, og vi ser at det grønnes overalt. Det gror godt igjen, sier Puschmann.

Han trekker frem områder som kysten av Troms og Finnmark, vestlandskysten, trøndelagskysten, de ytre fjordbygdene og skogbygdene i Sør-Norge, fra Agder og opp til Hedmark, som særlig utsatt.

– Store konsekvenser for plante- og dyreliv

To bilder som viser endringen i landskapet i Budalen

FØR OG ETTER: I 2016 (nederst) var det adskillig mer gjengrodd i Budalen i Midtre Gauldal kommune i Trøndelag enn i 1962 (øverst).

Foto: Jens Voll (privat) og Oskar Puschmann, NIBIO

Gjengroingen går raskere og raskere, ifølge Puschmann.

– Når en gård legges ned i dag, overtas deler av jorden av andre. Men disse bruker gjerne bare den lettest tilgjengelige jorden og legger den mer utilgjengelige brakk.

Puschmann sammenligner utviklingen med et speilegg: Før brukte bonden eggehviten, utmarken, som en viktig del av fôrgrunnlaget. Nå er det ofte kun plommen i egget, innmarken, som brukes.

– «Eggeplommen» er det velholdte, intensivt drevne eng- og åkerbruket, mens «eggehviten» rundt er småbeitene og skrapslåtten. Siden 1960 har vi sett at «eggehviten» blir mindre og mindre, og til slutt sitter vi bare igjen med den lønnsomme, intensivt drevne «eggeplommen», sier Puschmann.

Oskar Puschmann tar bilder for å dokumentere konsekvensene av avviklingen av gårdsbruk

BEKYMRET: Oskar Puschmann vil verne kulturlandskapet og mener dette må settes i forbindelse med en ny retning innen jordbrukspolitikken.

Foto: Ola Helness/NRK

Hvilken rolle spiller det?

– Endringene spiller en stor rolle. Det flotte med det norske jordbruket, er at det er en symbiose mellom det å produsere mat, å ta vare på naturkvaliteter og ta vare på kulturminner. Mangfoldet i naturen ligger i «eggehvite-delen» av speilegget. Det er der vi har plante- og dyrelivet, og det er i ferd med å forsvinne, sier Puschmann.

Han kritiserer regjeringen for å kun tenke på landbruk – og ikke landskap.

– Vi må få dyrene ut på beite igjen. Det er egentlig bare beitedyrene som kan ta tilbake mye av gjengroingen, sier Puschmann.

To bilder som viser endringen i vegetasjonen ved Skålvær kirke

STOR ENDRING: Bildet til venstre viser Skålvær kirke i Alstahaug kommune i Nordland i 1938. Bildet til høyre viser hvordan det så ut der i 2015.

Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum og Oskar Puschmann, NIBIO

Landbruksministeren: Beiteressursene må brukes mer

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) er enig i at beiteressursene må tas i bruk i større grad.

– Hvis norske bønder tror at skattebetalerne skal være villige til å betale 16 milliarder kroner i året, slik vi gjør nå, er vi avhengig av at man i tillegg til matproduksjon får pleiet kulturlandskapet, slik at vi har et åpent og grønt land å se på, sa Dale i Politisk kvarter mandag morgen.

– Jeg har de siste årene forsøkt å styrke grunnlaget for beitebruken, styrke kanaliseringspolitikken og gjøre noe med balansen mellom kostnaden på kraftfôr og grovfôr.

  • I Politisk kvarter mandag møtte Oskar Puschmann landbruksminister Jon Georg Dale (Frp), Sp-politiker og gårdeier Per Olaf Lundteigen og Aps landbrukspolitiske talsmann Nils Kristen Sandtrøen for å diskutere tematikken. Se debatten her:

AKTUELT NÅ