NRK Meny
Normal

Rom om barnevernet: – Som å møte en vegg

Norske rom opplever at barnevernet skjærer hele gruppen over én kam og bevisst unnlater å omplassere barna deres hos andre romfamilier.

Politiet henter rom-barn i Oslo i 1955

– VERRE ENN FØR: En talsmann for rom mener at det var ille før, men at det er blitt verre, fordi barna deres nå sjelden eller aldri kommer hjem igjen om de hentes av barnevernet. Bildet er fra lille julaften 1955, da Oslo Barnevernsnemd og politiet tok de seks barna til Franz og Marie Josef Czardas med makt.

Foto: Storløkken, Aage / SCANPIX

Europarådets skarpe kritikk av Norges behandling av rombarn, skaper gjenklang hos dem det gjelder. I den krasse rapporten heter det at rundt halvparten av norske rombarn plasseres i fosterhjem, og da ikke i familier med samme opphav.

– På den måten mister de språket og sin kultur, sier Robert Lorentsen, som har prøvd seg som brobygger opp mot norske myndigheter.

Han mener at barnevernet ser på rom som en helhetlig gruppe, og ikke som individ, og ikke stoler på at andre romfamilier kan ivareta barn som omplasseres.

– Verre enn før

– Hver gang har jeg møtt veggen, for barnevernet har vært forutinntatt og har skapt et eget bilde av situasjonen. Uansett hva man kommer med av innspill, så har de bestemt seg, sier Lorentsen.

Han erfarer at barnevernet tror at omplassering hos andre rom kan føre til barnebortføring eller at barna leveres til foreldrene.

Jan Jansen, som er talsperson for store deler av rom i Norge, mener at situasjonen er verre enn før.

Jan Jansen nære

Jan Jansen forteller at romfamilier har en så sterk frykt for barnevernet at de velger å føde utenlands eller hjemme, og at noen derfor ikke registrerer barna sine.

Foto: Tuva Jorfald / NRK

– På slutten av 50-tallet kom barnevernet og tok barna fra rom i Norge, spesielt da de bodde i telt og campingvogner på Ekebergsletta, i Oslo. Etter en stund fikk de ungene tilbake, men i dag tar de barna fra oss og de leverer dem ikke tilbake, sier Jansen.

– Mister identiteten

Han forklarer at mange rom har en så sterk frykt for barnevernet at de velger å føde utenlands, eller hjemme. I verste fall blir barna ikke registrert.

Når de først blir tatt fra sine foreldre, så brytes båndene til miljøet de kommer fra.

– Hvis de tar to rombarn så får de ikke lov til å snakke på sitt eget morsmål. De presser dem til å snakke norsk og etter en stund så kan de ikke snakke romanés, og de mister totalt sin identitet.

Jansen forteller at flere barn søker tilbake til sine røtter når de blir gamle nok, men at de da har mistet sin tilhørighet.

– Ingen tillit

Maria Rosvoll ved HL-senteret mener det ikke finnes tillit mellom rom og myndighetene. Hun er ikke overrasket over at Norge får kritikk.

– Det burde være igangsatt en undersøkelse for lenge siden om hvorfor så mange rom blir tatt fra sine foreldre, for å kartlegge om det eventuelt er en systematisk diskriminering og privat moral i barnevernet, sier Maria Rosvoll.

Rundt 600 rom er bosatt i Norge. Ifølge Europarådet er 120 rombarn mellom seks og 15 år satt i fosterhjem, eller risikerer å bli satt i fosterhjem.

Seksjonssjef Børge Tomter i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, sier han ikke kan kommentere tallene, fordi Bufdir ikke fører statistikk på etnisitet og ikke kjenner kilden, men at barn som omplasseres har rettigheter.

– I tilfeller der barn ikke kan plasseres i familier med samme etniske bakgrunn, skal barnevernstjenesten rundt om i landet legge til rette for at barnets religion, kultur og språk blir ivaretatt. Dette er nedfelt både i våre internasjonale forpliktelser og gjennom fosterhjemsforskriften, sier Tomter.

– Vi vet at barnevernet i enkelte miljøer har lav tillit. Dette jobber vi med, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger