Høyesterett avgjør strid om sykling i kollektivfeltet

Ivar Grøneng var spent på utfallet da NRK møtte ham i lunsjpausen. Han synes det er ufattelig at det han kaller så «små bagateller» kan bli til en så stor sak.

– Denne saken er jo viktig for meg. Jeg blir kriminell. Jeg kan ikke reise inn til USA for eksempel, fordi at jeg har sykla. Men at samfunnet skal bruke hundretusenvis av kroner på å finne ut noe som er så enkelt som det her er ganske tullete synes jeg.

Gratis trening

56-åringen er en ivrig mosjonist som daglig sykler to mil hver vei fra Kolbotn til arbeidet i Oslo og tilbake igjen. Turen tar omtrent 45 minutter og han sykler året rundt. I tillegg sykler han lange, seige ritt.

– Det er gratis trening, to ganger 45 minutter om dagen. Jeg kan jo ikke la det være, sier Ivar Grøneng.

– Det går ganske fort. Jeg holder en snittfart på rundt 28–29 kilometer i timen i oppoverbakke, sier Ivar Grøneng.

Vinket inn av politimann

Mandag 24. september 2018 var Ivar Grøneng på vei hjemover mot Kolbotn etter endt arbeidsdag i Oslo. Syklister har lov til å sykle i kollektivfeltet. Og omtrent ved bomstasjonen gikk han over fra å bruke fortauet til å sykle i kollektivfeltet. Men etter noen hundre meter, ved bensinstasjonen ble han vinket inn av en politimann. Han mente det var blitt en luke foran Grøneng og at det hadde dannet seg kø bak ham. Det er 60-sone på veien her.

Grøneng ble bedt om å forlate kollektivfeltet og ilagt 8.500 kroner i bot for å ha «forstyrret trafikken unødig». Men Grøneng var uenig og nektet å vedta boten.

Denne ettermiddagen kunne han ikke vite at sykkelturen skulle ende i rettsystemet, og helt opp til Høyesterett, selv om:

– Han politimannen sendte jo etter meg: Jeg ser deg i retten.

– Tryggest for alle

Han har fortsatt å sykle i kollektivfeltet på strekningen fra omtrent ved bomstasjonen til Ulvøybrua, en strekning på drøyt halvannen kilometer.

– Det er mye tryggere for alle. Det er ingen krysninger, ingen barn og ingen folk med hund. De som kjører i kollektivfeltet opptrer i all hovedsak høflig og greit. Så jeg føler meg trygg i kollektivfeltet og ser ikke noe problem med det, sier Ivar Grøneng.

Han viser til at gang og sykkelstien på denne strekningen er smal, svingete, går bratt opp og ned, er uoversiktlig og trafikken går i begge retninger på samme side av Mosseveien. Likevel er det denne ruta de fleste syklister velger på strekningen.

Påtalemyndigheten og lagmannsretten mener Grøneng burde ha syklet på gang- og sykkelveien.

– Må frifinnes

Ivar Grøneng støttes av Norges Cykleforbund og Syklistenes Landsforening. Grønengs advokat, John Christian Elden, mener Høyesterett må frifinne syklisten:

– Han syklet i kollektivfeltet. Det er tillatt etter norsk lov. Da er det merkelig at politiet likevel mener han skal bøtelegges for det, sier Elden.

Monica Krag Pettersen er uenig:

– At sykling generelt er tillatt på et sted, innebærer ikke at man ikke kan sette begrensninger på og straffebelegge hvordan syklingen konkret foregår på det aktuelle stedet. Syklister har, som andre trafikanter, en plikt til å vurdere sin egen plassering i trafikken opp mot hensynet til andre, sier hun.

Lagmannsretten mente altså at Ivar Grøneng tok for lite hensyn til andre trafikanter på stedet da han valgte å sykle i kollektivfeltet i ettermiddagsrushet ut av Oslo i september 2018. Slik er paragraf 3 i Vegtrafikkloven:

«Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.»

Det er denne lovparagrafen domstolen mente Ivar Grøneng brøt.

Mener gang- og sykkelveien er livsfarlig

Advokat John Christian Elden mener det hadde vært verre å sykle på gang- og sykkelveien:

– Der utsetter man fotgjengere for livsfare. Det spørs om det er å foretrekke, verken for politikere eller dommere, sier Elden.

Statsadvokat Monica Krag Pettersen mener hensynet til kollektivreisende på strekningen er viktigere enn Grønengs behov for å sykle fort.

– Spørsmålet er hvordan det vil bli hvis bussene skal vike for syklene i kollektivfeltet på et tidspunkt der det er press på veiene ut av byen.

Hva skal være tillatt?

Advokat John Christian Elden mener at dersom dommen mot Grøneng blir stående, så blir det vanskelig for syklister å vite hvordan de skal forholde seg til å sykle på veien.

Etter vårt syn er det da veimyndighetene som må ta en vurdering av om en skal tillate eller ikke tillate syklister å kjøre på vei. Eller på den annen side; tillate eller ikke tillate dem å sykle på gangvei.

Hat mot syklister?

Ivar Grøneng fortsetter inntil videre å sykle i kollektivfeltet på denne strekningen.

– Løper ikke du en risiko for å fyre opp under hat mot syklister ved å insistere på å sykle i kollektivfeltet hvis det danner seg kø bak deg?

– For det første danner det seg ikke kø, så det er ikke noe problem. For det andre trenger ingen å fyre opp under det hatet, for det eksisterer i beste velgående. Trafikken har en god del folk som er opptatt av å plage syklister av rein faenskap. I utgangspunktet har jeg akkurat like stor rett til å være på veien som alle andre som er der. Så jeg insisterer ingenting, jeg bare benytter min rett, sier Grøneng.

Nå skal altså Høyesterett avgjøre om han hadde rett til å sykle i kollektivfeltet den ettermiddagen i september 2018, eller om han forstyrret trafikken unødig.