En dag ved påsketider i år var Oslo-kvinnen Monica S. Andresen på kjøretur i Østfold uten bombrikke.
Hun fikk en regning på 18 kroner fra bomselskapet i posten. Men den ble liggende.
Først snaue to måneder etter opprinnelig forfallsdato betalte Monica bompengekravet. Da betalte hun til gjengjeld både bompasseringen og den andre fakturaen hun hadde fått på 88 kroner, den siste var en regning på det opprinnelige kravet og et purregebyr. Hun trodde hun hadde gjort opp for seg.
En faktura på bompassering uten bombrikke i Østfold i april i år, ble betalt både med og uten purregebyr i juli. Men samme dag som regningen ble betalt, ble betalingsoppfordring sendt fra Kredinor. 22 øre i renter sto likevel i rest etter at hovedkravet var betalt.
Foto: Johan B. SættemØre blir til tusenlapper
Men selv om Monica nå hadde betalt 106 kroner for 18 kroners bompassering i Østfold, var det allerede en betalingsoppfordring fra inkassoselskapet Kredinor på vei i posten.
Inkassosaken var igangsatt.
Det som ifølge Kredinor gjensto å betale, var renter av det nå nedbetalte bompengekravet.
Derfor fikk hun ny faktura pålydende 22 øre pluss inkassosalæret fra Kredinor på 437,55 kroner, til sammen 437,72 kroner.
– Slik loven er i dag, skal selv bagatellfordringer innfordres. Det har noe med å opprettholde en tilfredsstillende betalingsmoral. Hvis man ikke hadde mulighet til å forfølge disse 18 kronene, ville ingen ha betalt dem, sier styreleder Baard Bratsberg i Kredinor til NRK.
Til daglig jobber Monica S. Andresen i Misjonsalliansen i Oslo, en organisasjon som jobber for å bekjempe fattigdom og å fremme rettferdighet i fattige land.
Det er nettopp rettferdighetssansen hun hevder gjør at hun ikke kan akseptere at inkassoselskapet lager sak av et pengekrav hun mener ellers ville blitt rundet ned til null.
– Etter min mening er det misbruk av systemet. Det er ganske mange viktige ting her i samfunnet som namsmannen og forliksrådet trenger å bruke tiden sin på, i stedet for å kreve inn 22 øre, sier Andresen.
Neste stopp namsmannen
Hun forteller at hun ringte Kredinor for å spørre om det virkelig er slik at selskapet har lov til å kreve inn et rentekrav på null kroner.
– Men jeg fikk ikke noe svar på det. Dette var midt i juli, og jeg opplevde at jeg snakket med en sommervikar som ikke kunne svare på mine spørsmål. Det neste jeg hører fra Kredinor er at de har sendt saken til namsmannen, sier hun.
Og dermed vokste regningen seg enda større. Men Monica nekter å godta at namsfogden i Oslo har dømt henne til trekk i lønn for et rentekrav som er langt mindre enn panten på en tomflaske. Namsmannsbehandlingen alene utgjør 1921 kroner av det hun nå skylder. Dette er et rettsgebyr som går i lomma på statskassa.
Totalt skylder Andresen nå 4218,21 kroner, viser det siste brevet fra Kredinor.
Det aksepterer hun ikke, og tar saken til forliksrådet.
Monica S. Andresen vet det er en risiko å ta saken videre, og at det kan komme til å koste henne enda mer.
Nå risikerer Andresen å måtte ut med 1130 kroner ekstra for å få saken behandlet i forliksrådet. Taper hun, blir altså sluttsummen for Monica 5348 kroner.
– Men hvis det blir en reversering av noe som går i feil retning, er det verdt det. Da tar jeg en for laget, tenker jeg, sier hun.
– Det må jo være en viss balanse eller rimelighet, eller så mister man tilliten til systemet og de institusjonene som skal ha autoritet, sier hun.
– Inkassosalæret er en del av kravet
Styreleder Baard Bratsberg i Kredinor avviser at kravet er 22 øre, og sier at selskapet har retten på sin side.
– Etter at inkassosaken er iverksatt, er ikke kravet lenger 22 øre. Inkassosalæret er da en del av kravet, sier han.
– Men vurderte dere å bruke sunn fornuft da restkravet var 22 øre?
– Det er ikke noen øre. Det var et restkrav på rundt 430 kroner. Disse rentene er ikke restkravet. Restkravet var 437 kroner, og det hadde hun fire og en halv måned å gjøre opp på. Det valgte hun ikke å gjøre, sier Bratsberg.
Kredinors egen oversikt over saksgangen viser at selskapet sendte kravet til namsmannen en måned og tre uker etter at de sendte den opprinnelige betalingsoppfordringen i juli.
Han sier at selskapet ikke har registrert noen inngående samtale fra Andresen i juli måned.
– Men hvis det har skjedd, og vi ikke har greid å redegjøre tilfredsstillende for det, så burde hun gått videre med det. Det beklager jeg, hvis ikke vi har klart å redegjøre på en tilfredsstillende måte, sier Bratsberg.
