Hopp til innhold

Rentehopp: Mange lurer på om fastrente er lurt

Storbankene Nordea og Danske Bank får mange spørsmål om fastrentelån for tiden. Varselet fra Norges Bank om rentehevinger har nok fått flere til å regne på boliglånet.

Lommeboka kan bli mer slunken etterhvert

RENTEN SKAL OPP: Boliglånskunder må forberede seg på å betale mer.

Foto: Erlend Aas / NTB

Danske Bank har den siste tiden hatt en økning i henvendelser om fastrentelån på 20–30 prosent, ifølge kommunikasjonsdirektør Øystein Andre Schmidt i Danske Bank i Norge.

– De spør om det kan være en god løsning for deres økonomi, sammenliknet med for kort tid siden, sier han.

– Hva svarer dere da?

– Det kommer jo helt an på hvilken økonomisk situasjon folk er i, svarer Schmidt

– Det viktigste for oss er egentlig å understreke at du aldri bør binde renten din hvis målet er å «slå banken», eller vinne over markedet.

Øystein Andre Schmidt, Danske Bank

FASTRENTE: - Jo høyere lån, jo større sjanse for at de går for fastrente, ifølge kommunikasjonsdirektør Øystein Andre Schmidt i Danske Bank i Norge.

Foto: Danske Bank

Han beskriver fastrente som en forsikring for boliglånet, med større forutsigbarhet.

– Vi ser jo også at jo høyere lån folk har, jo større er sjansen for at de går for et fastrentelån. Enten på hele, eller deler av lånet, sier Schmidt.

I Danske Bank har om lag 10 prosent av lånekundene bundet lånet sitt, helt eller delvis.

– Det er ganske høyt sammenliknet med andre banker, og henger sammen med at Danske Bank over tid har hatt en satsing på fastrente med gode betingelser, sier han.

– Lurt å binde renten

Også Nordea har merket økt pågang av kunder som stiller spørsmål om å binde boliglånsrenten. Men det betyr ikke at det er flere som velger fastrentelån, ifølge banken. Det bør de, mener bankens rentestrateg, Lars Mouland. Nordea har i lengre tid anbefalt fastrentelån.

– Vi mener jo fortsatt det er lurt å binde renten, selv om fastrentene også har steget, sier han.

– Markedsforventninger til framtidig rente er det som styrer fastrentetilbudet, og vi tror fortsatt at markedet undervurderer det som kommer av rentehevinger framover.

Mouland mener at ved å binde renten i dag, kan man «slå» den flytende – på sikt, vel å merke.

– Å binde renten i tre år tror jeg ikke har så mye for seg, for markedet priser inn det som kommer av hevinger. Så jeg ville bundet i fem eller ti år, hvis jeg først skulle bundet. Helst ti år, egentlig, sier Mouland.

Han tror en flytende boliglånsrente på 4 prosent om noen år, ikke er usannsynlig.

– Og det er høyere enn fastrentetilbudene som man kan få i dag, sier han.

Må stressteste

Rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken vil ikke gi noe generelt råd til lånekunder som lurer på om de skal binde renten. Han peker på at bankene i utgangspunktet tar høyde for at renten kan gå opp mer enn den ser ut til å bli framover. Lånekunder må tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng.

– Dermed skal kunden i utgangspunktet ha råd til å betale. Men du må til enhver tid stressteste din egen tåleevne, sier han.

For det kan som kjent skje ting i livet som gjør at forutsetningene endrer seg. Det kan være jobb, familieforhold eller annet, og får man problemer bør man kanskje vurdere fastrente, mener han.

Hvis dagens varsel fra Norges Bank om rentehevinger følges opp, tror han i likhet med Mouland at flytende boliglånsrente vil ligge på rundt 4 prosent om et par års tid.

Handelsbanken har ikke oversikt over om flere kunder er nysgjerrige på fastrentelån, mens Sparebanken Vest ikke har merket noen pågang.

AKTUELT NÅ