Vann og elver på Østlandet langt under normalen

Senvinteren på Østlandet har vært rekordtørr.

Aldri før har det vært registrert så lite nedbør på Blindern i Oslo i perioden 25. februar–21. april. Det opplyser klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt til NRK.

Også andre områder på Østlandet har det tørt. Så langt i år har 2022 vært det nest tørreste året noen gang på målestasjonen Kviteseid-Moen i Telemark. Det skriver Meteorologene på Twitter.

Resultatet er uvanlig lite vann i elver og innsjøer. Det viser tall som NRK har hentet inn fra NVE og andre:

• I Mjøsa er vannstanden rundt en halvmeter under det normale for årstiden. Det opplyser vassdragsansvarlig i Glommen og Laagens brukseierforening, Hans Christian Udnæs.
• I Øyeren er det enda tørre. Der er vannstanden rundt en meter under det normale.
• I Gudbrandsdalslågen er vannføringen også lav. Ved målestasjonen 2.145 Losna er vannføringen cirka 75 m³/sekund. Normalnivået her i slutten av april er ca. 70–200 m³/sekund.
• Mange steder i Hallingdalselva kan man gå tørrskodd over. Ved målestasjonen 12.97 Bergheim er vannføringen cirka 40 m³/sekund. Normalnivået her i slutten av april er ca. 60–150 m³/sekund.
• I Nitelva ved Lillestrøm er vannføringen nå 2–3 m³/sekund. Normalt er 5–15 m³/sekund.

Veldig synlig

Når det er så lite vann, blir det noen steder veldig synlig. Øyeren er normalt Norges niende største innsjø. Nå består store deler av den nordlige delen av sandbanker.

– Det er store grunne områder som kommer til syne i Øyeren. Vi er bare rundt 10 centimeter over det absolutte minimum i Øyeren, sier Udnæs.

Også i Mjøsa ser man store grunner langs kanten av sjøen. I Gudbrandsdalslågen står vanligvis tildekkede steiner tørre.

Lite snø i fjellet

Hans Christian Udnæs sier at det ikke er unormalt at det er lite vann i vassdragene på denne tiden av året.

Men så, fra neste uke av, skal innsjøer og elver fylles opp av snø som smelter i fjellet. Det er i hvert fall det normale.

I år er det annerledes. I fjellene på Østlandet er det unormalt lite snø. Kart fra NVE viser store områder der snømengden bare er 10 til 50 prosent av medianen.

– Det er betydelig mindre snø enn normalt. Det betyr at fylling av magasin kan gå tregere enn normalt og ikke gi så god fylling som vi pleier å få, sier Udnæs.

Han sier at vi uansett vil få en vårflom, men: – Det er nok snø til å lage en vårflom, men det er mest sannsynlig at den vårflommen blir mindre enn den pleier å være.

Til slutt vil vannene bli fylt opp, men det kan ta tid.

– Det er mer sannsynlig enn vanlig at vi vil få en sen fylling av Mjøsa. Vi må rett og slett bare la naturen gå sin gang, sier Udnæs.

Vær varer lenger

Klimaforsker Jostein Mamen sier at vinterens lange tørkeperiode kan ha sammenheng med den globale oppvarmingen.

Han sier at klimaendringene fører til at både det gode og det dårlige været varer lenger. Det har sammenheng med at jetstrømmene svekkes og beveger seg langsommere.

– Dermed holder været seg likt lenger på ett bestemt sted, sier han.

Allerede nå er det klart at våren er den årstiden der klimaendringene har ført til de største temperaturendringene i Norge.

• Les også: Dramatisk økning i varme vårdager

I fremtiden kan vi vente oss både mer regn og mer tørke på senvinteren. Mer av begge deler, altså.

– Klimaendringene vil generelt føre til mer nedbør i Norge, men vi vil kunne oppleve både lengre tørrere og lengre våtere perioder, sier Jostein Mamen.