Rekordlav fruktbarhet – igjen

I 2020 ble det født 53 000 barn i Norge. Det er 1 500 færre enn året før og 8 800 færre enn i 2009.

De nye tallene fra SSB ble offentliggjort torsdag og viser at nedgangen i fruktbarheten fortsetter i Norge.

Fruktbarheten har falt hvert eneste år siden 2009, og nivået var rekordlavt også i 2017, 2018 og 2019.

– Dette er det laveste vi har målt noen gang, men det er også en del av en trend vi har sett i ti år. Fruktbarheten har nå sunket med et halvt barn per kvinne siden 2009, sier Ane Margrete Tømmerås i SSB til NRK.

• LES OGSÅ: «Ingen» får mer enn to barn lenger: – Kvinner som velger å bli hjemme, er de store taperne
• LES OGSÅ: Fødselstallene stuper: – Kvinner har ingen plikt til å få barn for at samfunnet skal gå rundt

Rogaland høyest – Oslo lavest

SSB skriver at fruktbarheten i 2020 ikke kan knyttes til koronapandemien. De aller fleste barna som ble født i fjor ble unnfanget i god tid før korona-restriksjonene ble innført i mars 2020.

– Foreløpig ser vi ikke konsekvenser av korona. De fleste barn som har blitt unnfanget under korona blir født i første halvdel av 2021, så får vi se om det blir en endring eller ikke, sier Tømmerås.

Rogaland var fylket med den høyeste fruktbarheten i landet, med 1,64 barn per kvinne.

Oslo har det laveste nivået, med et fruktbarhetsnivå på 1,38.

• LES OGSÅ: Spår at vi får flere barn – men fødselstallene stuper

Eldre førstegangsmødre

Ifølge SSB er økende fødealder er en viktig årsak til nedgangen. De siste ti årene er det særlig fruktbarheten til kvinner mellom 20 og 30 år som har gått betraktelig ned, men tallene i de høyere aldersgruppene har holdt seg stabile.

– Vi ser i våre tall at unge etabler seg senere nå enn tidligere. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende øker hvert år, og de som får barn, får færre barn enn tidligere, sier Tømmerås.

– Man kan mistenke at disse kvinnene som velger å få barn senere i livet, etter hvert begynner å gjøre det. Da kan fruktbarhetstallet øke igjen.

Nedgangen i fruktbarheten er ikke et særnorsk fenomen. Også Sverige og Finland har også opplevd en klar fruktbarhetsnedgang de siste årene, mens utviklingen i Danmark har vært litt mer varierende.

– I Sverige og Danmark har de fruktbarhetstall som er tydelig høyere enn i Norge, mens Finland ligger enda lavere med en SFT på 1,37. Det som er interessant er at fruktbarheten snudde i Finland i 2020, og gikk litt opp. Hvis Finland er et eksempel på utviklingen i Norden, så kan det bety at også Norges nedgang vil snu på et tidspunkt, sier Tømmerås.

Rekordlave aborttall

Samtidig hadde Norge det laveste antallet svangerskapsavbrudd noensinne i fjor, viser tall Folkehelseinstituttet (FHI) la fram torsdag.

Det ble registrert 11.081 svangerskapsavbrudd i 2020. Til sammenligning var tallet 14.675 i 2000.

Det har en tydelig sammenheng med koronapandemien, ifølge FHI. Smittervernsreglene, som har avgrenset sjansene til samvær under pandemien, er en nærliggende forklaring på en nedgang i tallet på abort.

Tallene må også sees i sammenheng med de lave fødselstallene i fjor, med et årskull på bare 52.979 barn.

– Hovedsakelig skyldes nedgangen i tallet på svangerskapsavbrudd at færre aborterer i aldersgruppen under 25 år, men det er en fallende tendens i alle aldersgrupper, sier overlege Mette Løkeland-Stai i Abortregisteret.