Spår at vi får flere barn – men fødselstallene stuper

To yrkesaktive personer vil stå bak hver pensjonist i 2060 – mot fire i dag, ifølge regjeringens spådommer. For at brøken ikke skal bli styggere, må nordmenn få opp temperaturen på soverommet.

Valgkampen 2017

FLERE: Statsminister Erna Solberg (H) sier Norge trenger flere hoder og hender. Dette bildet ble tatt på Aaronsløkka skole i Drammen under valgkampen i 2017.

Foto: Tore Meek / NTB

Eldrebølgen er i ferd med å skylle over oss. Samtidig går fødselstallene kraftig ned. De siste ti årene har norske kvinner gått fra å føde to barn i snitt, til rett over 1,5 barn.

Når regjeringen i perspektivmeldingen skal spå om fremtiden, regner de med at fruktbarhetstallene skal krype opp til 1,7 fra 2040.

Snur ikke pilene, får det konsekvenser, sier statsminister Erna Solberg.

– Vi trenger hender og hoder i fremtiden i Norge, og vi trenger folk som både kan løfte velferdsoppgavene og være med på å finansiere velferden. Det blir vanskeligere å gjøre det, om vi blir for få i arbeidsdyktig alder.

Vi vet lite om hvorfor fødselstallene faller, sier statsministeren.

– Det er ikke sånn at færre får barn enn før, men vi får færre barn enn før fordi vi begynner litt sent.

Det kommer ikke klart frem i perspektivmeldingen hva de har basert forventet fruktbarhetstall på. Fruktbarhetstallet på 1,7 er samme verdi som SSB har i hovedalternativet i befolkningsfremskrivningene til 2040. Det vises her til at tobarnsnormen står sterkt i Norge.

Tid og penger

Hovedårsaker til at fruktbarheten går ned, er nettopp det at norske kvinner starter å få barn senere, og at færre får et tredje barn barn. Det viser en gjennomgang av studier gjort av blant annet FHI-forsker Rannveig Hart.

Hvorfor det skjer, er imidlertid uklart.

– Det kan være grunner til å tro at færre får tredje barn, fordi flere ønsker å jobbe heltid. Og det kan være at noen har ulike eller endrede preferanser. Når folk utsetter å få barn, så har vi ingen grunn til å tro at flere ønsker å forbli barnløse, men at det handler om at folk av forskjellige grunner får barn senere enn før.

Norge er blant landene med best støtteordninger for foreldre, og arbeidslivet er relativt godt tilpasset foreldre, sier Hart. Men hun trekker frem to ting fra en spørreundersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning.

– Der sier noen at enda billigere SFO og barnehage kunne hatt betydning, og også kortere arbeidstid. Det koster penger å ha barn, og man vil gjerne ha tid til å være sammen med de barna man får.

Heldagsskole

Tuva Moflag, som sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet, deler bekymringen om fallende fruktbarhetstall.

Tuva Moflag

KORONA: Tuva Moflag (Ap) sier at tidsklemma kan være en grunn at til norske kvinner ikke får flere barn. Hun håper at korona kan hjelpe, ved at arbeidslivet blir mer fleksibelt.

Foto: Fredrik Hansen / NRK

– I den grad samfunnet kan legge til rette sånn at folk har tid til å være med barna, og at de har penger til å betale hva det koster, så kan det bidra til å gjøre det lettere å få de barna de ønsker.

Ap vil gjøre det enklere for studenter å få barn, og finne tiltak som gjør hverdagen lettere med barn. Noen klar oppskrift har de ikke, men personlig ønsker Moflag heldagsskole, slik at lekser unnagjort når barna kommer hjem.

Selv har Moflag fire barn, der ønsket om barn nummer tre var sterkere enn presset fra tidsklemma.

– Da gjorde vi et verdimessig valg om at familien og barn kom foran politikken, og da måtte vi bare få det til. Grunnen til at vi har fire barn, er at jeg ble gravid med tvillinger, og da måtte vi bare la det stå til.

– Kan ikke vite

Solberg sier at regjeringen jobber for å gjøre det lettere å ha barn.

– Vi har hatt ansvar for å hjelpe de stedene det er økonomisk krevende å få barn. Der har vi løftet engangsstønaden og vi har gjort noe med foreldrestipend for nyutdannede. Vi ser alltid på områder det er viktig å kunne bidra. Men det er gunstig å få barn i Norge.

Hvordan staten kan få pilene til å snu for fruktbarhetstallene, er vanskelig å si, sier Hart.

– Om enda bedre støtteordninger for familiene ville gitt flere barn, vet vi ikke, for vi kan ikke kjenne effekten av et tiltak som ikke er testet.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger