Fødselstallene stuper: – Kvinner har ingen plikt til å få barn for at samfunnet skal gå rundt

På drøyt 20 år er antall fødsler i Nord-Norge redusert med 35 prosent, og aller verst er det i Finnmark og Nordland.

Både gynekologer og politikere omtaler tallene som alarmerende.

– Dersom utviklingen fortsetter vil det bli dramatisk for samfunnsliv, kommuner og næringsliv i Nord-Norge. Vi vil ha levende bygder og byer, uttalte gynekolog Margit Steinholt.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll kaller befolkningsnedgangen og kvinneflukten fra landsdelen den største utfordringen i Nordland.

Uttalelsene har fått flere til å reagere. Blant dem er forsker og sosiolog Helga Eggebø ved Nordlandsforskning.

– Kvinner har rett til å bestemme over eget liv og egen kropp. Å bestemmer om vi vil ha barn, og hvor mange barn vi vil få, er en grunnleggende rettighet som Norge jobber for å promotere internasjonalt gjennom FNs bærekraftsmål, sier hun.

Fortsatt er det slik at 90 prosent av norske kvinner får barn. Det betyr at 10 prosent ikke får barn.

Valgte å sterilisere seg

En av dem er Tanja Renate Aakerøy Pedersen fra Sandnessjøen (27), som er frivillig barnløs.

I Norge kan ikke kvinner sterilisere seg før de er fylt 25 år. Etter å ha ventet i flere år, fikk hun utført inngrepet i fjor.

– Å være frivillig barnløs er en rett man har. Man har ikke plikt til å få barn for at samfunnet skal gå rundt, sier 27-åringen.

Siden hun var barn har hun visst at hun aldri ville ha barn. Hun bestemte seg tidlig for å sterilisere seg, for å slippe frykten for å bli gravid.

Valget har vakt sterke og negative reaksjoner hos mange.

– Blant annet var det en Sp-politiker som uttalte at «det er din plikt å føde barn».

Hun har også merket seg at statsminister Erna Solberg har tatt til orde for at norske kvinner må føde flere barn.

– Et utilbørlig press

– Jeg føler at hun fyrer opp et ekstra press på norske kvinner og gir dem litt dårlig samvittighet.

Tanja har valgt å være åpen om barnløsheten, og dermed kommet i kontakt med andre som har tatt det samme valget.

– Mange tør ikke å stå fram og fortelle i frykt for fordømmelse fra andre.

27-åringen kan forstå at kvinner i Nord-Norge vegrer seg for å føde barn. I Sandnessjøen, hvor Tanja Pedersen bor, er det ikke flust med framtidsutsikter og jobbmuligheter for unge kvinner.

NRK har tidligere fortalt at både sykehuset, tingretten, sykepleierutdanningen og trafikkstasjonen er foreslått eller vedtatt nedlagt og flyttet til nabobyen.

Selv er hun utdannet fotojournalist og har jobbet som fotograf i Forsvaret i to år. Etter to år tilbake i hjembyen, flytter hun nå sørover igjen.

– Jeg registrerer at politikerne er bekymret. Men når alt skal legges ned, er det kanskje ikke så rart at ungdommen flytter.

– Nok nordmenn i verden

Norske kvinner har aldri vært mindre fruktbare, og føder bare 1,62 barn per kvinne. Men er det egentlig et problem at det ikke blir så mange flere nordmenn i verden?

Vi er jo tross alt en del av en liten andel av verdens befolkning som bruker mesteparten av jordens ressurser i dag.

Tanja ser ikke bort fra at hun en dag likevel vil få et barn. Men da blir det ikke hennes egne biologiske barn.

– Jeg er glad i barn, og jeg er åpne på at jeg kan ombestemme meg om ti år. Men da blir det adopsjon.

– Må få gjøre som de vil

Forsker og sosiolog Helga Eggebø sier at dersom norske kvinner ønsker seg færre barn, er det et ubetinget gode.

– De om er født og oppvokst i Nordland har selvsagt rett til å ta utdanning og flytte hvor man vil og få så mange barn man vil.

Hun ser flere tendenser i samfunnet til det hun kaller en pro fødepolitikk.

– Dette er et klart brudd med den norske modellen, hvor man har fokusert på likestilling, velferd og muligheten til å kombinere omsorg og arbeid med familieliv. Norge har aldri lagt til grunn en promotering av flere fødsler, som det finnes flere historiske eksempler fra ulike regimer i verden.

Ifølge forskning er det flere forhold som påvirker folks beslutninger om å få barn.

– Et godt og stabilt parforhold er viktig. Det samme er økonomisk trygghet. Over halvparten av dem som svarer i undersøkelser vektlegger fast partner, endt utdanning, fast jobb og egen bolig må være på plass før de tenker på barn.

Produktive nordmenn

Statsminister Erna Solberg har vært opptatt av at vi trenger flere skattebetalere i fremtiden.

Fra 2030 vil offentlige utgifter øke raskere enn inntektene. Skattegrunnlagene svekkes, og utgiftene til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. Vi blir flere eldre og vi lever lenger.

Oljeinntektene vil ikke veie opp for dette.

Eggebø sier at regnestykket som sier at vi trenger 2,1 barn per kvinne for å reprodusere befolkningen ikke nødvendigvis stemmer.

– I Norge har vi en høyt utdannet befolkning. Høyt utdannede er mer produktive enn en lavere utdannet befolkning. Man trenger rett og slett færre folk for å opprettholde den samme produksjonen og velferden, sier hun.